Er det urimelig av meg?

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har en gutt på 2 år og en på 2,5 mnd. Minstemann hyler hver kveld mellom kl 20 og vi legger oss og ammes ofte på ettermiddag/kveld. Storebror har blitt veldig så og frustrert etter han ble storebror. Slår og klorer lillebror når jeg ammer og vil hele tiden klatre på meg og sitte oppå meg mens jeg ammer. Han er veldig mammasyk og jeg prøver å gi han all den oppmerksomheten jeg kan.

 

Den siste tiden har han vært en del syk og jeg har måttet være hjemme med begge barna alene. Storebror har da blitt ennå verre. mer mammasyk og mer sinna på lillebror. Han gråter og er frustrert med en gang noe går han i mot eller ikke blir som han vil. Han vil stadig trøstes av meg.

 

Denne mnd har samboeren min vært mye borte på kveldstid grunnet reiser med jobben og ulike arrangementer. Han har sagt nei til et par ting, og ellers har jeg fått noe hjelp av mine foreldre som bor et stykke unna og har kommet og overnattet slik at jeg har hatt et par ekstra hender når begge barna trenger noe samtidig.

 

I morgen skal samboer være borte hele dagen frem til kl 22 på kvelden på et sosialt arrangement hans firma har for noen kunder. Vi har ingen som kan komme og hjelpe til. Jeg er veldig sliten, lei meg og gruer meg til å hente i barnehagen med en skrikende baby, å skulle amme mens storebror slår og klyper og skulle måtte legge storebror mens lillebror hyler og storebror ikke vil at jeg skal gå. Noen kvelder har begge grått/hylt samtidig og storebror har villet at jeg skulle sitte hos han når han har lagt seg.

 

Samtidig føler jeg at jeg burde klare dette, at det er mange som er alene med flere barn og at jeg er "pinglete" som vurderer å be mannen være hjemme i morgen ettermiddag/kveld.

 

Hva synes dere? Bør jeg ta meg sammen og klare dette selv? Jeg er egentlig mest bekymret for storebror, siden han er så utafor om dagen..

[Anonym bruker]

Begge må rett og slatt lære seg å vente.

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du burde klare det selv.

[Anonym bruker]

Dette burde du klare selv, og hvis det blir alt for ille med klypingen til lillebror så får du vurdere å sette han i lekegrind eller lignende mens du ammer Lykke til!

[Anonym bruker]

Passer du på at storebror får være med på ting? Skifte bleie, bade lillebror, finne klær, osv osv? Det kan hende det er det som skal til for at han slutter...

 

Jeg kan jo si at du bør ta deg sammen og ordne det selv, samtidig som jeg vet hvordan du har det. Det hjelper ikke at mange andre er alene med barn, når man er vant til å være to så blir man plutselig så veldig alene når man bare er en....rart med det der

 

Lykke til uansett hva du gjør:)

[Anonym bruker]

Takk for svar :-)

 

Til å begynne med hadde vi ikke med storebror ved stell etc fordi lillebror skrek hele tiden på stellebordet og det ikke var særlig koselig. Nå tar vi han med når han vil og lar han få kaste bleie i bleiebøtta, tørke rumpa, være med å ta av klærne etc. Jeg gir uttrykk for at han gjerne må sitte sammen med oss når jeg ammer og gir han ros når han gjør noe hyggelig mot lillebror. Vi prøver også å la han få litt alenetid med oss begge og reiser ut på ting han synes er gøy i helgene. Foreløpig har han ikke vist noen bedring.. Han har faktisk blitt verre de siste ukene.

 

Jeg klarer sikkert å være alene med begge to, men jeg har vondt av storebror. Synes det er vondt å gå fra han når han er lei seg og vil ha meg der og lillebror illskriker og må ha pupp. De dagene jeg var alene med begge, gjorde jo bare sjalusien hans verre..

 

HI

[Anonym bruker]

Ta deg sammen og klare det selv, det høres veldig enkelt ut. Men det er ikke så enkelt, det vet vel de fleste.

 

Men hva er alternativet? Finnes det noe alternativ? Jeg tror ikke det handler om å ta seg sammen for å klare det. Det handler om å finne løsninger.

 

Far må kutte ut unødvendige arrangement en stund, men det er klart, det kan være jobbrelaterte ting han må ha med seg. Du kutter sansynligvis allerede nå ut en god del sosiale ting, det må han også - det er en del av det å være foreldre.

 

Det er fint at foreldrene dine hjelper deg av og til, Men mest av alt må du og mannen sammen finne løsninger på hverdagslivet. Og som en overfor her sier - i verste fall bruk lekegrind til toåringen om han ikke lar deg amme i fred. En toåring er stor nok til å skjønne at du trenger ro til amming, selv om han ikke vil høre på det, så han tar ingen skade av å måtte tilbringe amme-tiden i lekegrenda om det er nødvendig.

 

Så får heller babyen skrike litt mens han får sin tid, for det er også viktig. Kanskje kan dere gjøre noe positivt sammen. Det finnes ingen fasitløsninger.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt du er sliten, her har vi tvillinger på to år. Går i ett hele dagen og natta, er så trøtt at jeg er kvalm og bare har lyst til å gråte mange ganger. Nesten ferie å være på nattevakt, da har jeg noen som passer ungene så jeg får sovet litt neste dag.

Synes godt du kan be mannen din være hjemme, han trenger ikke være med på alt.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Har du prøvt å lese bok med storebror mens du ammer?

Da får han oppmerksomhet, men alikevell kan du amme.

 

 

[Anonym bruker]

Hei HI.. Forstår virkerlig at dette er slitsomt! Sitter selv med en datter på 3 år og tvillinger på 4 mnd. Storesøster er ram på dette med å være slem med småsøsknene sine nå, i starten var det bare moro å være eldst, men nå som hun har forstått at de har kommet for å bli, og trenger mye oppmerksomhet, vil hun ikke gjøre annet enn å klore, lugge og/eller slå.. Faren til ungene jobber på nordsjøen, så han er ikke stort hjemme i perioder.

Det er så lett å "miste hodet" i slike situasjoner. Jeg fullammer ene tvillingen, mens gutten er flaske barn da han aldri klarte å ta brystet. Og det å underholde storesøster når lille søster eller lillebror skal ha mat, er ikke lett. Men, her har jeg funnet et triks som funker enn så lenge; jeg forteller storesøster at det nå er mat tid for en av tvillingene (bruker navn), og sier at om hun er flink og venter til jeg er ferdig med matingen, så skal vi finne på noe hun vil etterpå. Når matingen da er over, gir jeg enkle valg, som å lese bok eller leke litt ute i hagen, og da er hun så stolt, for da er det alene tid på henne

[Anonym bruker]

Jeg hadde otrent like stor avstand mellom mine. For oss fungerte det fint å lese høyt mens jeg ammet. Da ble det en kosestund for begge ungene, om enn slitsomt for meg.

Jeg var også nøye på at jeg konsentrerte meg helt om en unge av gangen. Jeg sa tydelig at "nå må du vente så blir det din tur etterpå" til begge to. Yngste skjønte jo ikke det, men jeg tror det var bra for eldste å høre at begge fikk akkurat samme beskjed.

[Anonym bruker]

hei!

Jeg vet det hadde vært lett å bare si at du får ta deg sammen, og at dette må du klare selv. Men samtidig vet jeg hvor frustrert og lei seg man blir når hylekoret setter igang

 

Jeg er alene med 4 barn, ble alene da jeg ble gravid med sistemann. Jeg gruet meg veldig til alt det du beskriver over. Legge barn mens babyen hyler, eller motsatt. Men det løste seg egentlig veldig bra. Jeg tok bare babyen med på rommet og la meg i fotenden av senga. Da ammet jeg babyen mens jeg sang for de to mellomste. Eldste er såpass stor at hun ikke er noe problem Men jeg tror bare du må lære begge at de bare må vente innimellom.

 

Du skrev litt merkelig "Minstemann hyler hver kveld mellom kl 20 og vi legger oss og ammes ofte på ettermiddag/kveld."

Når hyler babyen? Hvis den er rolig før kl 20, så legg 2åringen før kl 20, mens det fortsatt er ro.

 

Ang oppførselen til størstemann så er det jo et klassisk tegn på sjalusi. Prøv å ikke dille for mye med babyen når han er rundt dere. La heller babyen måtte vente hvis du er opptatt med eldste. Han må føle seg prioritert, han også. Dessuten så hjelper det mye at han kan få ta del i stell o.l med babyen men hadde det kanskje vært en idé med barnehageplass til 2åringen slik at han kan være sammen med andre enn deg og babyen også?

 

Men om det er noen trøst, du sier mannen er hjemme litt etter kl 22. Det holder du ut når jeg er alene 24 timer i døgnet med 4 barn hvor 3 av dem er under 5 år!!

 

Lykke til =)