Er så skuffet over familien! Ang kolikkbaby og avlastning.

[Anonym bruker]

Forstår også at HI er skuffet. Fatter ikke at det finnes så mange giddalause besteforeldre rundt om. Blir sikkert gøy for de når barna og barnebarna er store og INGEN gidder å besøke de som gamle. Jeg forventer faktisk at mine foreldre stiller opp, har tid til og har kjærlighet til overst til sitt barnebarn! Akkurat som jeg forventer det samme av meg selv om jeg er så heldig at jeg får barnebarn en dag.

 

 

[Anonym bruker]

Hadde vi vært naboer og du hadde stolt på meg så hadde jeg gledelig tatt enten de eldste eller kolikkbarnet noen timer for deg slik at du fikk hentet deg inn. Vet alt om å sitte aleine med kolikkbaby. Det er veldig hardt og sørgelig. Kan ødelegge morsfølelsene totalt.

 

som sagt, jeg hadde gjort det for deg!

[Anonym bruker]

Oi, så mange svar!

 

Først vil jeg si at pappaen i huset er veldig flink og står på døgnet rundt for familien. Det med at han jobber så mye er delvis min "skyld". Før babyen kom fikk han tilbud om nå lede et prosjekt som krever litt mer av han en en 9-16 jobb. Da vi har hatt to meget rolige babyer før, sa jeg at det gikk bra, og at han ikke kunne si nei til en sånn mulighet (han driver for seg selv). Han har en mnd igjen, og kan ikke kaste bort 3 mnd jobb nå.

 

Vi bytter på å bære på natta, han tar seg av det meste med handling, middager, klesvask og følger opp de eldste. Han er hjemme og bidrar hvert ledge sekund, og har enormt dårlig samvittighet for at han ikke kan bidra enda mer.

 

Søsknene mine er fra 22-27 år, men ser hva dere mener.

 

Det er først og fremst min mor jeg er skuffet over, men hun har selvfølgelig lov til å si nei når jeg spør. Trillepike er uaktuelt, da lillebror hyler som besatt bare vi nærmer oss vogna. Barnepass til de eldste var et godt tips, skal henge opp lapp på butikken.

 

"alt" er prøvd ut mtp kolikken, eller takk for tips!

 

>Hi

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle som skriver at de ville avlaste:

[Anonym bruker]

Her inne får jeg virkelig inntrykk av at hjelp bare skal gå en vei.

Det forventes av mange at en mor skal ta i mot horder av besøk allerede på barsel, hun skal finne seg i familiens luner med et kvinnelig søtt smil om munnen, hun skal selvsagt ikke sette NOEN begrensninger på mannen sin, men la ham "leve livet" sitt mens hun tar hovedansvaret for barn og hjem, for ikke å snakke om svigermor... svigermor skal selvsagt få komme på besøk så ofte og når hun vil, og hun skal selvsagt vartes opp etter alle kunstens regler, hun skal selvsagt få BO hos svigedatteren de tre første ukene etter fødsel, og om svigermor er en pest og en plage så skal man selvsagt bare bite det i seg og etterfølge hennes krav... og i det hele tatt... det virker som om man som mor er programforpliktet til å sette alle andre før seg selv - mann, barn, jobb, familie og aller viktigst, svigerfamilie.

 

Men den dagen man desperat har behov for noe tilbake, nei da får man beskjed om at man tross alt fikk barn HELT FRIVILLIG, så dette får man klare sjæl!

[Anonym bruker]

bra skrevet 18:34

 

De som svarer HI at de valgte selv å få barn, har nok selv familie som hjelper til!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er skuffet over at foreldre eller søsken ikke viser noe lyst til å hjelpe deg samtidig har ikke de valgt å få barnebarn/tantebarn.

Jobber din mann både dag og kveld, hvis ikke må jo han kunne trå til når han kommer fra jobb. Unnskyldningen om å være sliten etter jobb holder ikke når man har valgt å få barn. Hadde selv et kolikkbarn og det var bare oss (ti ltider bare meg fordi han pusset opp huset vårt etter jobb) så en må bli flinke til å avlaste hverandre.

Ellers tror jeg det er lurt at du blir mer konkret, ike si "kn du hjelpe meg litt" men f.eks "er du ledig på mandag til å ta en trilletur i tre tiden" og lignende.

[Anonym bruker]

Synes din mor burde vise litt medfølelse og forståelse og avlaste så mye hun kan. Skulle bare mangle mener jeg. Hadde mine barn fått en kolikkunge hadde jeg tilbudt meg å hjelpe så sant jeg hadde ressurser til det.

Du har min medfølelse, jeg vet dessverre mye om skrikende unger.

[Anonym bruker]

*sjokkert*

 

Her sitter jeg alene og venter første ungen, og min familie nærmest står på tåhev for å kan komme med ideer til hvordan de kan hjelpe meg :S

 

Har deriblant fått tilbud fra min mor hjelp den første tiden, tilbud som dagmamma pga. permisjonen min slutter rett over nyåret og barnehage er umulig og få ordnet da.

Til og med min fars familie som bor ca 4,5 timer unna, har gitt meg beskjed om at når ungen er litt eldre vil de gjerne ha henne på besøk på avlastning. De har til og med kommet med tilbud om å fikse div. møbler til meg og....

 

Og vi er en liten familie, og de tar gjerne mer en en time en gang i blant. Synes det er utrolig dårlig gjort av familien din og ikke tilby hjelp, du ber om veldig lite for å hente deg inn. Man ser tydelig vis hvor mye en familie bryr seg når det kommer til stykket.

 

Synes utrolig synd på deg HI, kolikkunge kunne jeg ikke ha klart pga er utslitt, men fulgt noen større unger på en lekeplass i en time skulle jeg ha klart.

[Anonym bruker]

Si ifra dersom du bor på sørlandet! Jeg tar gjerne med de to største ut på lekeplass, eller tar en trilletur med skrikerungen Har selv en gutt på 9 mnd som har hadde kolikk de første 3 mnd, og vet hvor grusomt det er! Fikk ikke avlastning jeg heller, da jeg er ny i byen her, og mine foreldre bor 3 timer unna med bil..

[Anonym bruker]

All medfølelse til deg!!!

 

Er enig at det er vårt valg å velge antall barn, selv om prevansjonen faktisk kan svikte..og man får en liten ekstra;) Våre barn = vårt ansvar. Men har foreldre virkelig ikke LYST til å hjelpe sine barn når de går gjennom en virkelig tøff periode? Det er vel mere det jeg har reagert på, at de ikke kan se lengre enn sin egen nese. For trenger de hjelp selv er de veldig raske å ringe å spørre...

 

 

Jeg har selv fått 3 små på 4 år, og jeg var kjempedårlig i svangerskapet + etter fødselen med minste barnet. En av storesøsknene var også så syk før vi fikk en diagnose/behandling at vi endte legevakt+barneavd mange ganger. Lange våkenetter med syk unge vi ikke kunne sovne fra+mini som spiste og var urolig hele natten. Min familie bor ikke her. Vi har aldri fått hjelp av svigers som vet hvordan vi har hatt det. Svigermor er hjemmeværende, og frisk som en fisk... Og jeg har spurt om hjelp 1 gang da jeg var kjempe dårlig med høy feber o, og da var alt så fryktelig vanskelig, for tidlig etc. Har ikke spurt igjen...

 

 

Skumleste bare så vidt de andre svarene du har fått her. Forslag som at far kan sykemelde seg eller bytte jobb?! Er dere helt med? Det er ikke sykemeldingsgrunnlag, og som regel har ungen kolikk i 3 mnd, man kan jo ikke bytte jobb på dagen, ofte er det jo 3 mnds oppsigelse!

 

 

 

Og by-the-way, uuutrolig irriterende med alle som sier at det er viktig med avlastning og kjærestetid og ta vare på seg selv, blablabla...kjenner jeg blir sint når jeg bare skriver det.....Hvordan i huleste skal vi få det til når ingen stiller opp!!?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt HI.. I forhold til søsknene dine som "bare" er 22-27 år... De er godt voksne og ikke unormalt å ha barn selv i samme alder.. fikk min først som 23 åring, student, i annet land, uten noen som helst familie....(heldigvis relativt rolig baby) Så jeg er helt sikker på at dine søsken klarer å passe noen av barna dine... bare si det som det er....... at du trenger hjelp! hvis du ikke tror de forstår, så forstår de ihvertfall etter 1-2 timer alene med et kolikk barn... og ingen dør

 

lykke til, jeg kjenner til hvor vanskelig det er å spørre direkte om hjelp, man har jo som sagt "valgt å få barn selv", men vi trenger alle støtte og hjelp!

[Anonym bruker]

Du har all grunn til å være skuffet over din mor, og dine svigerforeldre. Min mor bor 1 time unna oss og har 10 barnebarn som hun må passe i tide og utide. Men hun stiller alltid opp når vi spør, også når hun selv er sliten. Hun nærmer seg 70 og helsa varierer litt, men hun sier aldri nei. Det er en selvfølge i vår familie å hjelpe hverandre så godt man kan. Selv om svigers bor en flyreise unna tror jeg de også hadde kommet en helg dersom vi hadde spurt.

 

Når det gjelder søsknene dine er jeg veldig enig med dem som skriver at de sannsynligvis ikke forstår hva de kan/bør gjøre og du må spørre dem direkte. Sånn er det når man ikke har hatt barn selv...

 

Hvis mora di er sånn som du beskriver, ville jeg definitivt gjort en ringrunde til søsknene dine først. Ring i morgen!

[RompeRock]

Skjønner at du er skuffet. Litt hjelp burde det da være mulig å få fra sine nærmeste! Tror jeg og min man er heldige, som har familie som mer enn gjerne stiller opp. Og det gjør de selv om de bor milevis unna oss, i helt andre landsdeler. Og vi stiller opp for dem, om de trenger det. Skulle bare mangle.

 

Et tips når ingen i familien vil stille opp: Home-Start, om det finnes i nærheten der du bor. Da kan det komme en frivillig, hyggelig voksen for å avlaste deg, f.eks ved å ta med de to eldste ut, trille med minstemann (ser at det kan bli vanskelig pga "vognskrekk"), men slike ting kan du bli enig med den frivillige om.

 

Håper virkelig du kan få litt etterlengtet avlastning snart. Det fortjener du!

 

Lykke til