Gå til innhold

Er så skuffet over familien! Ang kolikkbaby og avlastning.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har en hylende liten tass på 8 uker, og to storebrødre til babyen på 4 og 6 år. Mannen jobber mye, og kommer til å jobbe mye ca en mnd til, da blir det roligere dager for han. Min mor bor 20 min unna oss, og har vært å hilst på nye babyen to ganger, en halvtimes besøk hver gang. Hun ringer ofte og hører hvordan det går. Babyen min hyler hver ettermiddag, og stort sett hver natt. Går på tomme batterier hele tiden, har aldri tid til å hente meg inn igjen og er veldig lei meg og gråter mye. Enormt dårlig samvittighet for de to eldste, lunta er rimelig kort, og de er jo bare snille og gode- problemet ligger hos meg. Kan ikke gå ut noe sted, mistemann hyyyyler og er anspent og stresset hele tiden.

 

For tre-fire uker siden spurte jeg min mor om avlastning. Om hun kunne komme hjem til oss og bære litt på babyen, så kunne jeg ta med gutta ut på lekeplass et par timers tid. Hun skulle tenke på det. Fikk ikke noe svar. Spurte igjen nå i helgen om hun kanskje kunne ta med de eldste en tur ut og spise en is eller noe, så de fikk litt avbrekk, og at pappaen kunne bært på babyen slik at jeg fikk SOVE en time eller to. Hun var dessverre opptatt, sa hun.

 

Nå orker jeg ikke spørre mer. Svigers er bare på turer og luncher og gud vet hva, de har hilst på babyen en gang.(de bor 1 time unna, så er jo et stykke) Jeg har to søstre og en bror, alle yngre en meg og uten barn. De er studenter og har deltidsjobber. Har ikke spurt om avlastning, men grått av fortvilelse til den ene søsteren min. "vet ikke helt hva jeg skal si jeg, uff da, stakkars deg".

 

Kjenner jeg er veldig skuffet. Kan vel ikke forvente noe, men hadde blitt så glad om en eller annen i familien hadde hatt lyst til å ofre en time ute i sola for å hjelpe meg litt ut av denne kneika. Alt føles så tungt, og jeg innser at jeg egentlig ikke har noen å spørre om hjelp. Helsesøster snakket bare om at med kolikkbaby er det en ting som gjelder: avlastning for å ikke klikke selv. (var på 6 ukerskontroll). Yeah right.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kunne godt avlastet deg med dine store, men ærlig talt, en kolikkbaby hadde jeg ikke klart heller. Det er først og fremst din mann som må være til stede, jobb er jobb, joda, men familie kommer først og når han ikke tar sin del av jobben på hjemmefronten burde han komme med en løsning. Være sur på din mor og dine søsken er kanskje forståelig, men nytter ikke.

 

Når jeg tenker meg om: når din mann jobber så mye burde du ta deg råd til en trillepike, det hadde jeg gjort uten å nøle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en kolikk baby hadde jeg klart å avlaste noen med. hva spiller det for rolle om den skriker hos meg eller hos faren? man prøver jo like godt som faren å roe ned babyen.. så syns det er dårlig at de ikke stiller opp.

 

syns de burde stilt mer opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det ikke en selvfølge at familien stiller opp. Jeg synes ikke det går an å bli skuffet over heller, det er jo ikke deres ansvar. Med det sagt skjønner jeg deg veldig godt, har vært der selv. Heldigvis med besteforeldre som gjerne "lånte" de eldste med seg hjem et par dager innimellom:-)

 

Men, hvis du ikke allerede går til kiropraktor med minsten ville jeg kommet meg avgårde raskest mulig. Det var et nytt liv for oss etter behandling:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke familien din sin skyld at dere har valgt å få 3 barn.

Her er det mannen din som får stille opp når han har fått 3 barn.

 

Hva gjør dere for at kolikken skal bli bedre?

Tar dere med ungen til manuellterapaut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld om jeg feil, men er dte ikke du og din mann som har fått baby? Er det ikke da din MANN du burde vært skuffet over, som prioriterer jobben foran å avlaste deg, og ikke moren din, som bare er bestemor? Mannen din får snakke med legen sin om å bli helt eller delvis sykemeldt for å avlaste deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du bør kunne få avlastning gjennom kommunen om du har et barn som hyler døgnet rundt.

Jeg vet en del foreldre i som har vært i samme situasjon og som har brukt hørselsvern for å spare seg litt.

 

Jeg ofret et par timer for en ikke altfor venninne som var i samme situasjon, så det burde vært mulig for noen i familien eller vennekretsen å gi deg et par timer fri innimellom.

 

(og jeg er ikke i form selv, når jeg "ofret" meg og hadde også en liten, men det gikk fint)

 

En mager trøst er at det går over!

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og si at det er din skyld som har valgt tre barn er bare for dumt... kolikkbarn er utmattende fysisk og ikke minst psykisk, selvom man bare har ett barn. Har sluppet det selv, heldigvis. Men ei veninne av meg har hatt ett kolikkbarn. Var ofte hos henne og tok med minsten på en liten trilletur etc. så fikk hun ihvertfall tatt en dusj i fred og litt pause.

 

Kan du ikke høre med søsknede dine om det konkret. Har de ikke barn selv så er det ikks sikkert at det vet hva de skal gjøre. Spør rett ut om de kan trille den lille på en times trilletur eller noe. Når de henter ungen så si at det er normalt at den gråter slik at de vet hva de skal gjøre og ikke føler seg som idioter som ikke får roet den lille.

 

Et annet tips som jeg vet har hjulpet flere er "merkelige lyder" sånn som lyden av gressklipper, traktor etc. det roer barnet og det finnes cd'er med disse lydene på. Verdt et forsøk???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er dårlig gjort av moren din å ikke stille opp. Søsknene dine er unge og barnløse, og de tenker sikkert ikke tanken en gang, så de tror jeg du bør spørre direkte.

 

Joda, vi får selv de barna vi vil ha og barna er vårt ansvar, men jeg ser jammen meg det som en selvfølge at familien stiller opp for hverandre også. Jeg elsker ikke å passe andres barn, men jeg hadde garantert gjort det om min søster eller svigerinne, en god venn eller nabo hadde trengt hjelp.

 

Det er viktig å stille opp for hverandre, og jeg har sett med egne øyne hvor langt en mor til å kolikk-barn kan bli drevet. Jeg fant naboen min liggende i en ball på trappa livredd for at hun skulle komme til å skade barnet sitt etter netter og dager med minimalt med søvn. Det er et syn jeg aldri kommer til å glemme. Hennes svigermor heiv seg i bilen og kom selv om hun bodde 3 timers kjøring unna. Din mor burde skamme seg, og det samme burde svigerforeldrene dine.

 

Håper du finner noen eller noe som kan hjelpe deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Still krav til mannen og si at han må ta ut en uke syke barnepasser-dager. Siden du er SYK og ikke makter mer/det går utover andre barna og gjør deg mindre kompetent til å ta deg av alle. Det er først og fremst HANS oppgave - rart at du ikke er skuffet over ham? Det hadde jeg blitt, han ser sikkert hvordan du sliter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er utrolig dårlig gjort av MANNEN din og ikke stille opp for kone og barn!

Det er han du har fått barn med - ikke din mor og søsken. Hvis helsesøster anbefaler avlastning, ja da får mannen din stille opp da!!! Hvorfor forventer du at dine søsken som har studier og jobber skal stille opp når ikke engang faren til barnet gjør det??

 

Skjønner godt at du gjerne vil ha avlastning. Vi har hatt to kolikkbarn, så jeg vet hvor utmattende det kan være. Men dette er faktisk ditt og mannen sitt ansvar. kan ikke han ta med babyen i vogna og de to andre barna på lekeplassen om ettermiddagen slik at du får sove da? kan dere ikke fordele nettene mellom dere slik at en alltid får sove?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg litt delt merker jeg. For jeg mener man ikke har rett til å bli skuffa over at din mor ikke orker / kan osv, fordi det er hennes barnebarn, ikke barn. Men skjønner jo likevel at du ØNSKER OG TRENGER hjelp.... men mener dette er noe barneFAR burde bidra med, og ikke at dere skal forvente at allle rundt skal - for det er faktisk ikke enselvfølge... Og med dine søsken også, de har skole og deltidsjobber - de har nok fra før. Hvis ikke de har tilbudt seg er det nok fordi de ikke selv har overskudd, og du kan ikke forvente noe fra noen. Med det sagt å skjønner jeg at du har en tung og slitsom situasjon.

 

Hvorfor ikke annonsere i avisen, at du ønsker enten trillepike til minsten, eller pass til de andre 2?? Kanskje familien din ser det og reagerer?? Tror jeg ville gått for den. Om ikke dine nærmeste er villig til å ofre tiden sin for å hjelpe deg, får du betale noen som kan så du får litt avlastning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står ingenting her om at far ikke tar sin del. Og hvorfor skal far ta fri fra jobb så lenge det finnes nære slektninger rundt som kan hjelpe til.

 

Det er ikke alle som bare kan ta seg fri fra jobb, ikke alle har slike jobber. Min mann kunne ikke bare ha tatt seg fri en uke på denne tiden. Jo, han kunne selvfølgelig, men det ville fått veldig store økonomiske følger for familien.

 

Heldigvis er det bare her inne jeg støter på så mange som mener at ingen har ansvar for å gjøre noe for andre og at alle får greie seg selv. I den virkelige verden ville nok et stoooooort flertall mene at det er drit-dårlig gjort av mor og svigerforeldre å ikke stille opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nære slektninger er ikke forpliktet å stille opp når andre i slekten får barn det er kun foreldrenes ansvar.

Hilsen en annen med tidligere kolikkbaby.

 

Absolutt alle kan ta seg fri for å ta seg av egne barn. Om så å bytte jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men det er du som har valgt å få barn - ikke foreldrene og svigerforeldrene dine.

Ja, det hadde vært hyggelig om de ville avlaste, men å forvente det og bli skuffet når de ikke gjør det synes jeg er unødvendig.

 

Jeg reagerer mest på at mannen din jobber så mye at han ikke kan avlaste deg. Han burde la familien gå foran jobben. Hadde vært mer skuffet over ham hadde jeg vært deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende. Men da kan du kanskje ta i et lite tak utenom jobb / skoletid. Det dreier seg ikke om times vis, men et liten time nå og da. Og hjelper man andre, skal man jo ikke se bort i fra at man vil få litt hjelp igjen selv en annen gang.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil. Absolutt ikke alle kan, i alle fall ikke uten at det får for store konsekvenser. Og jeg skulle likt å se den som bytter jobb i en slik situasjon. Det ville sansynligvis ikke forandret noen ting, ikke fort nok i alle fall.

 

Det er bare tullprat og bortskjemthet med egne jobber som gjør at "alle" tror og mener at "alle" bare kan ta seg fri når det trengs.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan man det, men det er ikke bestandig man har overskudd til det og detgjelder jo i myestørre grad barnets farenn tanter, onkler og besteforeldre.

Jeg forstår godt at HI gjerne vil ha avlastning, men det er ikke bare, bare å ta over en kolikkunge. Jeg hadde ikke turt det om jeg ikke hadde erfaring med barn tror jeg. Å ta de store derimot hadde ikke vært så vanskelig.

Jeg tror det beste HI kan gjøre er å spørre direkte om søsknene kan ta barna en time eller to. Det er ikke naturlig å tilby seg for alle om man ikke blir spurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i prinsippet enig i at vi skal ta ansvar for de barna vi velger å få. Men ingen av oss har garanti i forhold til barna vi får, det være seg kolikk, funksjonshemminger e.l. Og noen unger krever mer enn det noen av oss hadde sett for oss fra før. Og som jeg har forstått på de jeg kjenner som har hatt kolikkunger, så er det nesten tortur... Man blir jo på randen når man ALDRI får hvilt seg.

 

Og at far kanskje burde gjøre mer, det er mulig. Jeg kjenner ikke til situasjonen der. Men å måtte bytte jobb for livet, pga noe som er forbigående (som kolikk HELDIGVIS er) kan kanskje være drøyt. Vet selv hvordan det er på jobb i perioder, og det er mer hektisk enkelte tider enn andre...

 

Men UANSETT så er det ikke slik at HI her krever at noen skal overta ungen og ansvaret. Hun har spurt EGEN mor 2 ganger om hjelp. En gang til en trilletur og en gang til å ta de to eldste ut på en is, nå om vår/sommer. Og om det er sååååå voldsomt å ønske seg, så synes jeg det er rart. Vi har familie LANGT borte, så sånn hjelp i hverdagen har vært vanskelig for oss også. selv om vi kunne trengt det. De ønsket begge å kunne hjelpe/avlaste oss. (Mann fikk kroniske helseproblemer.. som vi ikke kunne visst på forhånd, selv om vi hadde "valgt " å få barn.)

 

Og som sagt - selv om vi selv velger antall unger etc, så kan vi alle trenge hjelp innimellom. Det KAN jo være moren selv trenger hjelp en gang i fremtiden. Skal datteren da bare svare at hun ikke har valgt å bli gammel/har ikke valgt henne som mor... ???

Jeg tenker at vi hjelper hverandre så godt vi kan... Det være seg i hverdagen, huset, hage e.l. Og de kan jo hjelpe mor/svigermor med annet en annen gang... Denne gangen er det hun som trenger hjelp!!!

 

Jeg skulle gjerne trillet en tur for deg.. Eller tatt guttene dine med på is.. (sammen med mine gutter kanskje? :D Men tipper du bor langt borte..)

 

Når det gjelder søsken, så tror jeg det er som mange her skriver. Man kommer ikke på å tilby hjelp om man ikke har erfaring/unger selv. Sikkert ikke vondt ment...

 

Men som noen andre sier... Kiropraktor skal visst være vidundermedisin!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror (håper) at dette forumet må være den eneste plassen hvor flesteparten mener at man ikke kan ønske/forvente at andre kan stille opp for oss hvis man sliter en periode!

 

Klart du kan være skuffet over at besteforeldre ikke stiller opp og hjelper når det røyner på! Når det gjelder venner og yngre søsken, må du kanskje være litt klarere på hva du ønsker.

 

Jeg husker da jeg fikk mitt første tantebarn. Jeg var 18 år og synes det var kjempestas å være på besøk og leke med henne, men jeg kom rett og slett ikke på at den nybakte mamma'n kunne ha behov for litt alenetid, og at jeg kunne ta med snuppa ut istede for å leke med henne hjemme. Da søster sa det, ble jeg flau over at jeg ikke hadde tenkt på det selv, men sånn er det å være ung og uerfaren:) Så spør søskene dine du, selv med skole (nå er det jo ferie) og jobb har de helt sikkert tid til å avlaste litt et par ganger i uken.

 

Og til de som så arrogant sier at pappa'n bare MÅ ta seg fri og hjelpe til: I en perfekt verden er det kanskje sånn, men her IRL finnes det faktisk mennesker som har en jobb hvor man MÅ stå på ekstra i perioder hvis man ikke vil risikere store konsekvenser både økonomisk og faglig. Grunnen til at HI ikke gir uttrykk for at hun er skuffet over mannen sin, tilsier at det er nettopp en sånn situasjon de har, og at hun er så voksen at hun innser det (i motsetning til majoriteten her inne, kan det virke som).Så kom ned av deres høye hest og kom heller med konstruktive forslag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får vel ikke sykepenger fordi man har et barn med kollikk. For at far skal få sykepenger må han være syk.

Rådet er sikkert velmenende, men dumt med "gode" råd som ikke er gjennomførbare i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig rare mange av dere er!! Klart hun har lov til å være skuffet! Det er sin egen mor hun har bedt om hjelp, ikke naboen eller en person hun traff på butikken! Jeg syns det er helt ABSURD å svare sånn som dere gjør. Er utrolig glad jeg ikke er i familie med dere!

 

I min familie hjelper vi hverandre så godt vi kan. Det er en selvfølge for oss! Dette gjør vi fordi vi er glade i hverandre. Jeg gjør også det samme for venninner, og de gjør det samme for meg. Det høres vel kjemperart ut for mange av dere!.Jeg bor en flyreise unna min familie, likevel kom søsteren min for å hjelpe meg da jeg var høygravid. Mamma hadde komt på sekundet om jeg trengte henne. Pappa også, når jeg tenker meg om.

 

Alle kan ikke ta fri fra jobb! Hva slags jobber er det dere har, dere som tar det som en selvfølge? Og HI hadde sikkert nevnt det i tråden dersom det var han som var problemet her.

 

Jeg syns synd på deg HI, virkelig! Du har all grunn til å være skuffet, dessverre. Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men du bor vel kanskje ikke i Oslo? Har en liten baby selv, men hun er vanligvis så rolig at det skulle nok gått fint å bidra litt i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du ønsker avlastning. har hatt 3 kolikkbarn selv, så vet godt hvordan du har det nå:(

 

Men jeg er enig med mange andre her. Først og fremst så er det mannen din som skal gi deg avlastning om ettermiddagene. Du sier jo selv at ungen hyler hver ettermiddag. De aller fleste nybakte fedre kan gå hjem fra jobb på ettermiddagen når man har et nyførdt barn (+ to andre) hjemme samt en kone som omtrent revner på midten fordi hun er sliten. Det er jo nettopp slike situasjoner vi har syke-barn dager og velferdsperm til!!

 

jeg er jo selvfølgelig at noen har "viktigere" jobber enn andre, og at det ikke er alltid like lett å komme fram. Med dette er jo noe man vet på forhånd og som man må plotte inn i vurderingen av hvordan man ønsker å legge opp hverdagen sin. Når dere har en nyfødt baby hjemme - som atpåtil har kolikk - så synes jeg det er merkelig at mannen skal få lov å fortsette som før mens resten av familien bare må innrette seg. Det ER slitsomt å ha et spedbarn, uansett kolikk eller ikke. Det er helt normalt at man sover dårlig, er mye oppe, at ungen har skrikeperioder, at man føler dårlig samvittighet ovenfor større søsken osv. Så lenge du har 2 barn fra før, så bør vel ikke dette komme overraskende på deg?

 

Sett deg ned med mannen din og lag en plan for hvordan dere skal komme gjennom denne perioden. Kanskje han kan komme hjem på ettermiddagen og heller jobbe senere på kvelden? Kan han starte på jobb tidligere på dagen? Kan kan redusere arbeidsmengden nå mot å jobb mer senere? Kan han søke veldferdsperm? Kan han ta ut syke barn-dager? osv osv. DERE må sammen komme fram til hvordan dere vil ha DERES hverdag!

 

Hadde dere BEGGE tatt deres tørn og allikevel vært helt ute å kjøre - ja DA skulle jeg sagt det var greit å be andre om hjelp. Men det blir merkelig å be søsken og foreldre om hjelp fordi mannen skal jobbe ekstra.....

 

I tillegg bør dere selvfølgelig få hjelp mot kolikken. Ta barnet med til manuell terapaut f.eks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud! Hva er det slags familier dere har? I min familie hadde mine foreldre flydd til oss en helg, og hjulpet oss så godt de kunne!

 

Jeg har en venninne som fikk ett kolikkbar. og en ting er sikkert, man trenger ikke ha egne barn eller være matteingeniør, for å se at det er tøft!

 

Forstår godt at hi er skuffet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...