Er du lykkelig?

[Anonym bruker]

Enig med deg over her... Jeg er heller ikke lykkelig. Godt å se at jeg ikke er den eneste, føles sånn mange ganger....

[Anonym bruker]

Ja.. Mer penger hadde ikke gjort meg mer lykkelig, men det hadde absolutt fjernet litt bekymringer:)

[Anonym bruker]

Ulykkelig. Ble uplanlagt gravid som 17 åring, fødte barnet men det ble komplikasjoner i ettertid som gjorde at vi var 2 mnd på sykehus. Flyttet langt fra støtte og familie noe som resulterte i at jeg måtte ta meg av jenta mi helt mutters aleina uten barnepassere. Ingen lur ide av en 17 åring.

Nå er jeg 19 år, uten boplass (få utleie leiligheter i kommunen min) og strandet hos min stefars lille leilighet med ett soverom.

Definitivt ulykkelig.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ulykkelig, men heller ikke lykkelig.

 

Det ser nok slik:

___________________________I__________

ulykkelig lykkelig

 

Eller slik ut:

__________________I___________________

ikke lykkelig lykkelig

 

Kommer litt an på om man sier ulykkelig eller ikke lykkelig.

Fravær av lykke behøver jo ikke bety at man er ulykkelig heller.

[Anonym bruker]

Lykkelig. Elsker å gå hjemme med min datter på 1 1/2 år. Har ingen jobb (men vil heller ikke ha noen- får jo fin støtte av nav), får 10 000 kr i mnd av nav, har en flott kjæreste som førsørger oss.

 

[Anonym bruker]

Ja, mangler bare barn:)

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Nei jeg er ikke det

[Anonym bruker]

Ja, relativt:)

[Anonym bruker]

Ja, jeg ER lykkelig!!!

[Anonym bruker]

Ja. Litt deppa akkuratt nå fordi ferien min for i sommer er over, å her har det bare vært dritt vær. + at jeg er lik bleik..

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke lykkelig. Har aldri følt meg mer alene og ensom som jeg gjør nå.

[Anonym bruker]

Ja jeg er lykkelig, det eneste skåret i gleden nå er litt rot med økonomien....har ellers 4 friske unger, mann som esker meg, utdannelse og fast jobb, bil og hus.

[Anonym bruker]

I dag er jeg egentlig ganske lykkelig, ja!!!

[Anonym bruker]

Jaaaaa:) får så flott lønning i juli:)

[Anonym bruker]

Jeg har det bra. Jeg mistrives i jobben, er lite sosial og sliter økonomisk, men... Jeg har en mann jeg elsker og et herlig barn, og jeg venter en spire. Jeg har det bra.

 

Og noen ganger er jeg lykkelig!

[Anonym bruker]

Har vært sammens med min kjære i 10 år. Har ett barn,hus,biler, ferietur til der vi skal gifte oss, gode svigerforeldre og et godt sexliv! Jeg nyter livet! Å ønsker alle dere like stor lykke som jeg opplever når jeg står opp om morgenen å tenker over livet imens te-duften oser og øynene får hvile på den skjønne sjøutsikten. Før jeg kysser min kjære som skal levere gullet vårt, duller med barnet mitt å drar på den faste jobben med akkurat nok lønn,en snill sjef å gode kollegaer. iDet jeg vinker til de hyggelige naboene.

[Anonym bruker]

Nei, er ikke lykkelig.

 

Sliten etter 1 år hjemme med yngstemann som har kronisk sykdom. Forholdet skrangler, går med hjertebank hele tiden fordi jeg ikke ønsker konflikt. Mannen min er ikke slem, men sliter med humørsvingninger, sikkert fordi han ikke er så spesiellt lykkelig han heller. Men hans temperament bryter meg enda mer ned og gjør at alt er vanskelig og tungt. Vi kan ha det fint, og så kommer det plutselig en tordensky pver hodet hans og kritikken hagler.

Jeg ønsker ikke å ha det sånn, men finner ikke en vei ut. Mannen vil IKKE i parterapi.....

 

Føler jeg ikke takler mammarollen så godt, fått to veldig tette og kroppen ser ikke ut. Alle andre er flinke og koser seg med barna sine. Jeg vil bare ha ferie alene. Det rare er at "alle" ser på oss som en slikt koselig par med søte barn.... Blæh

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg skal si hva l\jeg legger i "lykkelig" det er kanskje viktig å si at alle opplever lykke ulikt, eller iallfall individuelt. Derfor kan vi ikke måle oss opp mot andres forståelse av lykke.

 

Jeg pleier å bevisstgjøre meg selv på det jeg kjenner at jeg ikke føler meg så glad for, for så å forstå hva jeg evnt kan gjøre med det.

eks: hvis partneren min er humørsyk og ikke vil gå i par terapi osv, så finner jeg altså ut hva jeg selv kan gjøre med saken, hvis jeg ikke orker dette lenger,,,jeg kan jo til syvende og sist bare kontrollere meg selv, jeg kan ikke forandre andre. Hva kan jeg da gjøre? Jo jeg bestemmer meg for hvordan jeg vil ha det og jobber meg inn mot dette målet. Feks, partneren som er en tordensky (bare et eksempel;-) jeg vil ikke leve et liv inni en tordensky, derfor sier jeg det klart til han, men etter at jeg har bestemt meg for hva jeg vil og bestemt meg for å leve et liv slik som jeg vil ha det, og i det livet jeg vil ha er det ingen tordensky. Altsa velger jeg bort tordenskyen:-) Enkelt er det ikke men vi har ansvaret for å gjøre oss selv lykkelige, ikke gi fra oss det ansvaret til en annen være seg partner, jobb og økonomi.

 

Det går faktisk an å jobbe med dette, komme seg ut av en sårbar situasjon, men det handler om å være seg det bevisst, bevistgjøre seg selv og bruke en vilje til å gjennomføre det man ønsker for seg selv, men også å være modig nok til å ta seg selv alvorlig. Her kan frykten stoppe opp, men tenk på hva er det verste som kan skje og hva skal til for at jeg mestrer dette. Da er det lite virs i å sitte med hendene i fange og ikke gjøre noe for seg selv.

 

:-)

 

 

[Anonym bruker]

Ja eg er Lykkelig