Er du lykkelig?

[Anonym bruker]

Jeg er et dypt lykkelig menneske. Jeg har en jobb jeg elsker, en fantastisk mann, to vidunderlige små gutter, kvalmende god råd, et liv der alt er på stell og ingen sykdom eller sorg i nær krets. Jeg banker i bordet hver eneste dag og vet hvor priviligert jeg er. Det må også sies at jeg har jobbet og jobber hardt og har hatt flaks på veien.

[Anonym bruker]

eneste jeg ville byttet bort er naboene mine. usj for noen folk

[Anonym bruker]

nei. Eneste som gjør meg lykkelig er babyen min. samboeren min kan dra til helvette.

[Anonym bruker]

Nei det har jeg aldri vært,men er vant til å ha det sånn halvdårlig så på en skala fra 1-10 der 10 er lykkeligst vil jeg si 5-6.

[Anonym bruker]

Det kunne jo alltid vert verre.. Men akkorat når har jeg en down periode der alt er dritt, føler meg sviktet av venner og sitter mye alene. Er eneste single i vennegjengen så det har jo litt å si da. Jeg har også en ulykkeligforelskelse i faren til barnet mitt..

[Anonym bruker]

Nei jeg er ikke lykkelig. Men hver kveld ligger jeg en times tid å dagdrømmer om det livet jeg skulle ønske jeg hadde. Og det er nok til å overleve hverdagen ellers.

 

Jeg skulle ønske samboeren min hadde tatt seg en annen jobb. Han er mye borte og jobben er også risikabel. Jeg studerer men får desverre ikke så gode karakterer som jeg ønsker. Selv om jeg leser mye så går ikke alt inn. Jeg lar meg utnytte av venner og bekjente når det gjelder penger og avlastning av husdyr og barn. Men jeg klarer ikke å si nei fordi de er så slitne. Jaja, de skulle bare visst hvor sliten jeg er liksom. Men men det er min egen feil at jeg ikke klarer å si nei.

 

Mange ganger dagdrømmer jeg om at jeg forlater landet sammen med barnet mitt og møter drømmemannen som jeg forelsker meg i. Og så lever vi lykkelig resten av livet er fullt klar over at det aldri kommer til å skje, men i mine tanker skjer alt jeg vil

[Anonym bruker]

Hva skal man si? Jeg har masse å være taknemlig for og det er jeg, nytt hus, 3 flotte barn, og jeg ble nettopp millionær ( solgte litt eiendom) Så nå har jeg over en mill mindre i lån!

 

Jeg har egentlig alt jeg trenger og vel så det, likevel er jeg egentlig ikke lykkelig, hva er galt med meg?

 

Ble skilt for 2 år siden og er nå alene med barna på heltid da far flyttet 60 mil unna, dvs jeg er konstant sliten fysisk og psykisk, jeg føler mye på at jeg ikke strekker til, jeg får ikke gitt ungene den oppveksten jeg drømte om å gi dem, og jeg får aldri tid å bare være meg! Verst er den konstant dårlige samvittigheten som gnager dag og natt! ( far kunne like gjerne vært død, da hadde jeg kansje fått tilbud om avlastning i hvertfall) Er en enorm oppgave å ha ansvaret for alle ungenes ve og vel samtidig som man prøver å være alle i en, og se alle barna også oppi alt det praktiske som følger med det å ha eget hus og hage!

 

Nå er jeg sykemeldt, og jeg aner ikke hvordan jeg skal fikse å tilbake i full jobb, for det må jeg med en far som ikke hverken tar ansvar eller betaler bidrag.. Goshh.. Dere synes sikkert jeg er ei sutrete kjærring her, men når alt kommer til alt, har jeg mye å takke min skaper for, det vet jeg..

 

Ohh. det var godt å få det ut ihvertfall.

Takk for at DU gidda å lese !

 

(jeg har ingen fra noen side av slekta som gidder å stille opp, så jeg har slutta å spørre)

[Anonym bruker]

Jeg er dypt og hjerteskjærende ulykkelig fordi vi mistet vår nydelige baby bare noen uker gammel. Sorgen er overveldende og det er vanskelig å innse at dette er noe vi må leve med for resten av livet. Det urettferdige i at vår etterlengta baby ikke får vokse opp, aldri kjenne solen, aldri smake is, aldri få skrubbsår på kneet, aldri, aldri...........holder på å knekke meg helt.

 

MEN......jeg er lykkelig for at jeg har to friske barn, en fantastisk mann, en flott familie og mange gode venner. Jeg er også lykkelig for at jeg har en god og fast jobb med gode kollegaer, god helse, et hus som er godt å bo i og nok penger til at vi kan slappe av og gi barna våre det de trenger.

 

Men tanken på at jeg aldri mer vil kjenne 100 % lykke, er tung.......

[Anonym bruker]

Nei, er ikke lykkelig. Har vært deprimert over halve livet mitt, blitt betraktelig verre siste årene. Har ADHD som har ført til at jeg har tatt mange dumme valg i livet og har gjort at jeg har blitt veldig depressiv og har angst.

I tillegg har jeg blitt psykisk mishandlet av faren til ungene gjennom mange år, så selvfølelsen er forduftet.

 

Er alenemor til små aktive barn, leier leilighet, har en dårlig betalt jobb, må jobbe mye for å få det til å gå rundt,,sitter mye alene på kveldene, er så sliten at jeg orker ingenting når ungene er i seng.

 

Sørger enda over bruddet med eksen til tross for at han har vært stygg med meg. Frister ikke med andre menn, har mistet all tro på at jeg noen gang treffer noen igjen. Sliter med misunnelse på venninner og søster som har både snill mann, hus, god utdannelse, tjener godt... kjenner det vrir seg i magen min og jeg blir enda mer deprimert, føler meg totalt mislykka.

 

[Anonym bruker]

Ja, men har hatt mye vondt igjennom årene også. hatt en problematisk barndom. Fraværende far, og mor med psyk problemer.. men i dag har jeg det veldig godt egentlig:D

[Anonym bruker]

19:20

Ville bare si at jeg har lest innlegget ditt. Og jeg sender deg en god klem, oss kvinner imellom:) Jeg håper ting ordner seg for deg etterhvert. Og at DU kan føle seg lykkelig etterhvert..

 

HI

[Anonym bruker]

Så flott å høre- at du går å for hjelp for det. Det er jo ett kjempe viktig steg du har tatt der (bare det kan jo være vanskelig i seg selv). Ønsker deg lykke til, og håper du blir bra etterhvert

 

HI

[Anonym bruker]

21:26.

 

Ville bare si at jeg har lest innlegget dit. Utrolig trist å lese at dere har mistet ett lite barn. Det gjør vondt i mitt hjerte å lese, så kan bare tenke meg hvordan deres smerte føles.. Jeg sender deg en stor trøsteklem 21:26.

[Anonym bruker]

22:49-HI FORRESTEN

[Anonym bruker]

Ja det vil jeg si:D

[Anonym bruker]

JA jeg er lykkelig. vist ikke man kan være lykkelig med det man har (materielle ting) så blir man ikke lykkelig. syns det er sykt at folk sier at vist de hadde ny bil eller hus eller hva enn det skal være så blir de lykkelige. det er da ikke ting som gir lykke!

[Anonym bruker]

JA!!!!

 

Jeg har verdens beste mann, venter barn nr 3, har et sånn-passelig-fint hus i et supert nabolag, vi har økonomi så vi klarer oss greit, og jeg har masse gode venner. Familiene våre bor nærme, uten at det blir plagsomt hverken ene eller andre veien. Mannen og jeg har svært like ønsker og prioriteringer i hverdagen, samtidig som vi tar oss tid og råd til mange personlige "ekstra'er". Ungene er supersnille mot oss, mot hverandre og mot andre, godt likt, aktive og ved sine fulle fem både mentalt og fysisk.

(Med unntak av at jeg er skikkelig klein i form nå i slutten av svangerskapet, har jeg virkelig ingenting å klage på for tiden. Og nå er jo snart svangerskapet slutt uansett....)

Og slik kan jeg fortsette...

(Mange ville kanskje ikke misunnet meg livet mitt, men JEG elsker det!)

 

Jeg er lykkelig!!!! :-D

[Anonym bruker]

Jeg har opp og nedturer, som alle andre regner jeg med. men er jo lykkelig:)

[Anonym bruker]

Ja, har en flott mann bla:)

[Anonym bruker]

Nei..

[Anonym bruker]

Ja jeg er lykkelig. Blir enda lykkeligere når vi har fått skikkelig orden på økonomien, noe som kommer til å ta noen år. Men ja jeg må si jeg er lykkelig, har verdens beste mann som jeg har to barn sammen med og venter nr.3.

[Anonym bruker]

Nei, flytta fra en plass der jeg var mindre lykkelig til en plass der jeg har det regne helvete. Hva gjør man ikke for mannen sin tydeligvis.. Spørs hvor lenge jeg orker. Ingen venner her, ingen fam, ingenting her. Økonomien har gått til helvete etter jeg flytta å så da sitter jeg her deprimert dag ut og dag inn

[Anonym bruker]

Ja det er jeg. Har ingen barn- enda. Men vi prøver å spare som fy, nå som jeg har fått fast jobb:) fikk dessverre ikke kjøpt drømmehuset vårt som er til salgs, litt deppa for det akkuratt nå da. selvom jeg vet det beste er å spare å betale ned det siste lille vi har igjen på ett drittlån. har en flott mann:)

[Anonym bruker]

Ja, har akuratt forlovet meg!!! HURRA

[Anonym bruker]

Nei det er jeg ikke, og det var faktisk "godt" å lese at de fleste som har svar på dette innlegget heller ikke er lykkelige..