Barn på kino og teater som ikke klarer å være "stille"....

[Anonym bruker]

Da mener jeg ikke at barn skal være musestille,men heller ikke bråke og være så urolige at de ødelegger filmen/forestillingen for andre.

Opplever det gang på gang,barn som snakker ganske høyt i ett sett,uten att foreldrene prøver å roe de ned,men heller sitter og snakker tilbake.Eller at de står i setet,opp og ned om hverandre slik at man ikke får sett noe.Er ganske irriterende,og jeg har ved flere anledninger sagt i fra til foreldre(på en høflig måte) og spurt om de kunne prøve å roe ned barnet sitt,fordi forstyrrelsene ødelegger for andre.

Jeg har barn selv,og vet at barn ikke alltid oppfører seg som man ønsker.Men jeg mener at man må kunne forlange av barna at de skal sitte i ro,og hviske når man er på kino/teater.Det er absolutt ikke ok å ødelegge for andre.

Dersom de ikke klarer dette,så går vi derifra.

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Jeg er forsåvidt enig.

Nå har jeg aldri godtatt fra mine barn at de forstyrrer på noen måte.

Da de var så små at jeg kunne forvente at de ikke hørte etter, bestilte jeg alltid billett ved ytterenden av rekka slik at vi kunne forlate lokalet så stille og greit som mulig dersom de bråket eller snakket høyt.

 

Det jeg ofte reagerer på er foreldre som ikke engang hvisker tilbake til ungen, men snakker som om de er hjemme i stua...

Men unger som nærmer seg skolealder bør lære seg å holde munn eller til nød hviske når man er på kino eller teater.

[Anonym bruker]

Enig! Man kan ikke regne med at barn er musestille, men det får være grenser.

[Anonym bruker]

mitt barn hadde ikke klart å sitte stille og hviske en hel kinofilm så jeg har aldri tatt han med på kino (2,5 år). da er det bedre å leie en film

[Anonym bruker]

Helt enig! Det får være grenser selvom det er en film for barn og man må regne med at barn ikke er helt stille hele tiden. Har også opplevd å være på kino og de bak oss lot ungene herje og bråke hele tiden. De snakket høyt og hoppet i stolene og krabbet under våre stoler osv. Tilslutt snudde jeg meg og sa ganske strengt i fra at det var nok da den ene ungen dems hang over seteryggen til jenta mi og sølte brus nedover hodet og nakken hennes. Disse barna var ikke så veldig små heller, kanskje 4 og 6 år cirka.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dersom man går på en barneforestilling må man være forberedt på uro og mange forstyrrelser. Tåler man ikke det bør man for sin egen del la vær å gå.

[Anonym bruker]

Helt feil. Å gå på kino betyr at man opplever en film i fellesskap med andre og selvfølgelig betyr det at man ikke kan oppføre seg som hjemme i egen stue. De som ikke har klart å oppdra sitt barn at de ikke er alene i verden burde kjøpe dvd og se på tv'n hjemme, da kan de skrike og løpe så mye de vil.

[Anonym bruker]

Det du beskriver er sånn det burde vært. Sånn er det ikke. Foreldre og barn er forskjellige og folk har forskjellig toleransegrense. Det betyr i praksis at dersom du går på en barneforestilling må du regne med forstyrrelser. Hvis du slår deg til ro med det slipper du frustrasjon. Men du er selvsagrt velkommen til å være sur,frustrert og forbannet. Det er deg det er slitsomt for

[Anonym bruker]

Klarer ikke ungen å sitte noenlunde rolig gjennom det meste av filmen er h*n for liten til å gå på kino, enkelt og greit.

 

Selvfølgelig vil det alltid være noe uro, man må tisse, man lurer på hvorfor den ene eller andre sa eller gjorde ting, man kommenterer filmen eller vil ha mer popcorn. Men man må lære ungene til å snakke lavt og ta hensyn til andre siden man ikke er hjemme i sin egen stue. Klarer de ikke det får man gå ut en tur til de roer seg.

 

Eldstemann gikk ikke på kino før han var nesten 5 år. Han klarte ikke å konsentrere seg gjennom en hel film, kunne ikke sitte stille og ble redd for alt mulig. Ergo - vi gikk ikke på kino. Lillesnuppa har vært med siden hun var 1,5 år. Aldri noe problem.

[Anonym bruker]

Helt uenig med du / dere som mener at dersom man er på barnekino så må man ta bråket som følge med.

 

Jo, man tåler mer bråk enn på voksenkino, men unger må lære seg å oppføre seg når de er sammen med andre, og da oppføre seg i forhold til normal tålegrense for andre, ikke i forhold til den som ikke tåler noe og den som tåler alt. Er barna for små til det, så får man ta dem med seg ut og prøve igjen når de har blitt større eller blitt bedre oppdratt.

 

Minstejenta hos oss har vært med på teater, kino og konserter både for barn og voksne fra hun var litt over året, men vi har alltid vært klare til å gå dersom hun skulle forstyrre andre.

 

Jeg jobber i barnehage og har høy tålegrense og gode evner til å stenge barnelyd ute, men nok er nok.

[Anonym bruker]

Dette er vanskelig å forstå eller? Det er ikke alle foreldre som tar de hensyn du og jeg tar. Dermed må man forvente bråk, uansett hvor lite man liker det.

[Anonym bruker]

Hehehehehe, er det mulig? Du er helt uenig i at man må tåle bråk? Hva gjør du når unger bråker på barneforestillinger? Hiver ut andres unger?

 

Uansett hvor lite vi liker det har vi ikke mye valg. Dersom andre unger bråker er det fint lite man får gjort med det og erfaringsmessig (fra teater og kino i Oslo gjennom flere år) vil det ofte være mye uro. Det er pussig mange mødre som tar med seg skrikende babyer og ikke forlater lokalet fordi de har en fireåring som vil se videre. Sånn er verden. Tåler man ikke forstyrrelser og bråk må man for egen del ikke gå på barneforestillinger.

 

Vi klarer ikke oppdra hele verden.

[Anonym bruker]

Nei og foreldre som mobber får ikke barn som mobber heller?

 

(Du ER en kverulant - og det ER lett å kjenne lusa på gangen)

[Anonym bruker]

Hva har mobbing med dette å gjøre?

 

Nei, jeg er ingen kverulant, men du begynner å gjøre en god jobb i å fremstå som en.

[Anonym bruker]

Nei, man kan ikke oppdra hele verden. Men man ser jo hva nymotens oppdragelse har gjort med dagens foreldre...

De har jo ikke lært folkeskikk selv. Hvordan skal man forvente at de kan lære ungene det da?

 

Det er faktisk vanlig, sunn folkeskikk som gjelder når man går på kino og teater. Klarer man ikke lære ungene det, evt forlate om de ikke klarer å være stille så får man heller la være å dra dit.

Det er jo ikke de med veloppdragne unger som skal holde seg hjemme...?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med deg og skulle ønske de som har unger som ikke kan oppføre seg faktisk holdt seg hjemme. Jeg bare konstaterer at det gjør de ikke, så for ens egen del må man la vær å hisse seg opp over det. Eventuelt holde seg hjemme.

 

Det er ikke rettferdig men de som tar størst plass får oftest mest rom også. (men det er lov å hysje)

[Anonym bruker]

Unnskyld, jeg klarte ikke å dy meg....hehe....

 

Jeg bare viser deg at jeg kan kjenne deg igjen på hva og hvordan du skriver Selv om temaet og tråden er vidt forskjellige.

 

For selv om du ikke tror det selv så virker det som du bare er ute etter å kverulere....Sorry mac!

 

Men du oppfattes selvfølgelig ikke sånn i virkeligheten, gjør du vel?

 

 

[Anonym bruker]

Hehehehe.. Du får tro hva du vil, det er meg revnende likegyldig Du har forøvrig ikke vist meg noe annet enn at du har under middels god oppdragelse.

 

Kverulere? Fordi jeg påpeker at vi ikke kan oppdra hele verden? Eller fordi jeg påpeker at hvis man lar være å irritere seg så sparer man seg selv for mye frustrasjon? Du har et meget underlig forhold til ordet "kverulere".

 

Jeg blir ikke oppfattet som kverulerende i virkeligheten Blir du? Mitt inntrykk er at det du vil er å kverulere/krangle. Du makter hvertfall ikke holde deg til tema, du blir bare uoppdragent personlig i en diskusjon.

[Anonym bruker]

Nei, jeg klarer ikke oppdra hele verden. Men vet du, jeg er ganske frekk og uforskammet selv når jeg ser behovet. Du ville ikke tro hvilken effekt en god plassert dryss med popcorn eller 50 g brus kan ha (aldri fare å få tilbake - barna har jo tømt alt før filmen begynner...).

 

Generelt har vi egentlig ikke problemet. De filmene jeg virkelig vil se har aldersgrense.