HYYYYYYYYYYYYYL!!!!!

[sk]

sorry men her kommer en liten utblåsning..

er sååååå sinnsykt lei av folk som skal kommentere å liksom ha medfølelse..

 

ja nå er d ikke lenge igjen, så sier jeg har 4 uker igjen, ja d er såppas ja.... hallooooo hvem er ikke lei på slutten da?

 

ja d går vel fort?? arghhh...

 

har mest lyst å hyyyyle høyt, lei av alle teite kommentarene..

 

grrr

 

men ellers har jeg d bra... ha ha ha

[Alida*Englebarn]

Har du tenkt på hvor vanskelig det kan være for folk å kommunisere med en lei, stor hormonklump av et kvinnemenneske?

Hva sier man?

Hva ville du sagt neste gang du møter ei gravid og du ikke er det, ingen reagerer likt?

Hva er så galt med å si det vedkommende sa til deg?

 

Skjerp deg og forstå at ikke alle er gravide og tenk at de vil deg vel, det får vel være grenser for hvordan gravide kan tillate seg å reagere:-)

 

Smiler litt av innlegget ditt, det er jo litt morsomt at du tar det sånn:-)

 

Hilsen meg 8 uker igjen og ja folk tror jeg skal føde straks, men det tar jeg ikke så tungt:-)

[TrustNoOne (but Me)]

Om 4 uker, kan det godt hende at du føler likedan som HI.....

 

Helt normalt å føle det slik, og du trenger ikke "skjerpe deg", HI - det er utrolig kjipt mens det står på, men heldigvis er det ikke en evigvarende tilstand. Det er kanskje en uvirkelig tanke nå, men om noen uker vil fokuset være fullstendig endret, og all irritasjonen glemt. Da har du nok med bleieskift og ammetåka

[megh]

Har tre uker igjen selv, og skjønner deg godt!!!

jeg er så lei av folk som sier jeg må nyte og være tålmodig, når det eneste jeg har lyst til er å treffe gullet og bli kvitt magen og vondtene. Og ja man blir veldig mye mer lei fra 8 uker igjen til 4 uker igjen. Så jeg ler ikke av innlegget. I går kunne jeg vært typen som skrev det selv.

Men jo mer lei vi blir, jo mer klar for fødsel, det er jo bra

Men det er lov å ville treffe barnet sitt nå

 

Og om man har 8 uker igjen har man ikke gått de 4 eller 5 vi har gjort, så det er ikke rart man ikke er like lei..

 

Og hormonella, der har du meg.

Jeg syns litt synd på mannen min om dagen, men samtidig.

Det han må takle er humøret mitt, ellers kan han leve som normalt, sove som normalt og spise/sitte/gå.. Som normalt.

 

Jeg GLEEEEEEDER meg til å treffe lillegutt i magen!!!!!

[Alida*Englebarn]

Hei!

Normalt, JA alle utbrudd er normale under disse omstendighetene, vet jo det, velkjente følelser, men det går an å sette seg inn i hvordan de ikke gravide har det i kommunikasjon med oss:-)

 

Dette er mitt fjerde barn og jeg vet hvordan dette er, det er et slit, det er tungt og vanskelig på slutten. Om fire uker er jeg tyngre, men det forandrer ikke min måte å snakke med andre på. Jeg vet jo at jeg sliter og hva jeg kan forvente av andres kommentarer. Det kommer ikke som noe uventet, har blitt kalt feita, dunderklumpen, har blitt ledd av når jeg forsyner meg med mer mat osv også av fremmende i selskap. Som person velger jeg å ikke bry meg men komme med en kommentar tilbake om det passer, eller ikke bry meg:-) Det er vi ulike...

 

Jeg tror ikke det foreløper seg likt for alle og jeg er ikke typen som lar meg affisere av andres kommentarer. Det er nå meg og vi er alle ulik på områder, men det er nå meg. Likevel kan man vel ta imot andres kommentarer uten og spare seg selv for å bli så lei seg og frustrert.

Vi er forskjellige og har ulik personlighet, smerteterskel, humør, forutsetninger, det er jo derfor det er så vanskelig å være personer rundt gravide. kanskje det uansett er et godt råd å tenke seg litt om og ikke ta seg nær og bli så frustrert.

 

Skjerpe seg er noen ganger nødvendig, ikke minst for å beskytte seg selv, være bevisst på sine egne reaksjoner. det er jo slitsomt for den gravide å bli så lei seg av alt mulig.

 

Når jeg ser meg i speilet ser jeg gravid ut, rumpen er nesten like stor som magen, jeg vagger rundt, jeg peser og stønner. det er klart jeg blir lagt merke til, vil jo ikke gjemme meg vekk heller. Fant ut at det bare er å innse at slik er det bare en stund til.

 

Til HI, bevisstgjør deg selv på at det bare er slik, ta imot andres kommentarer uten å gå i forsvar:-)

 

Dette er en tilstand som går over:-)

 

 

 

 

[megh]

Spørs vel om hun svarer folk der ute, som hun skriver sin frustrasjon her inne. Mye av frustrasjonen holdes vel inne i oss, eller blir gitt til de nærmeste...

 

Men vi er forskjellige. Jeg er ikke tålmodig type. Og har behov for å reagere. Man skjeller nødvendigvis ikke ut alle rundt seg for det.

 

Jeg hører, blir litt irritert, men svarer vel som folk flest oppfatter som hyggelig.

[Alida*Englebarn]

Ja, selv svarer jeg vel rolig, men sier fra hvis jeg føler for det, spør gjerne og sier hvordan jeg oppfattet kommentaren og venter på et svar. tror jeg er veldig ærlig og ganske tydelig.

Det jeg ikke gjør lenger er å komme i forsvar og plage meg selv med dårlig samvittighet. Det er fint å legge byrden der den hører hjemme og ikke ta imot alt fra andre, ikke ta det innover seg og gjøre alt så mye større:-)

 

:-)

[*Anna75* >Frida&Alfred<3]

Hei sk, bare hyl du så mye du orker! er vel det dette forumet delvis er til for, å få lette litt på "trykket".

Visst kommer man over det, men attans så irriterende noen kommentarer er, speciellt når hormonene herjer vilt, he, he..

 

[tuss2011]

Jeg har sett flere innlegg der dere kommenterer hvor DUMT dere synes det er at folk spør om det er lenge igjen og ikke minst alle tingene dere blir kalt... Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen deres, siden jeg med en stor genser over magen ikke ser gravid ut. Jeg plages derfor ikke med sånne ting, annet enn når jeg har på en stram genser og strutter med magen. Det jeg derimot merker, er at folk generelt bryr seg veldig med magen. Dette er en ting jeg ikke tror er negativt, men det som kanskje blir negativt for de som allerede er lei og attpåtil føler seg som ei dundre er HVORDAN folk åpner en samtale om babyen i magen. Feks, når folk spør: oi, du har vel ikke lenge igjen? tror jeg dette rett og slett er en måte å starte en samtale på, fordi de LURER... Jeg tror nemlig de som driter i det hviler blikket sitt ett annet sted og ikke spør... Jeg er gift med en mann som kan finne på å åpne en samtale med "ja? er du våken/oppe?" -selvfølgelig er jeg det, ellers hadde jeg vel ikke tatt telefonen eller svart deg Dette er på akkurat samme måte, fordi han ønsker å sette igang en samtale og ønsker informasjon. Jeg for min del ser ikke det kjipe i dette.

 

Jeg er også dritlei, og vil se ungen min, og gleder meg til å bli kvitt bekkenvondt og bli ferdig med det faktum at jeg ikke trives som gravid. Jeg synes det er bra dette forumet finnes, sånn at frustrasjonen over forskjellige ting kan flyte og informasjon kan bli gitt. Håper ikke dere skjeller ut butikkansatte og diverse som bare (etter min mening) vil dere godt

 

Lykke til med hormonene