å sette grenser for de små

[Puppen og lillemor]

Vesla her har for fullt begynt å pirke på alt hun kan komme over.. og jeg og samboeren min har diskutert litt frem og tilbake hva som skal være lov og hva som er nei. Vi er enige om at det skal være så få "nei" som mulig, men at de som er er absolutte..

 

Blant annet "tv-boksen" er NEI (og stikkontakter, selv om vi selvfølgelig har barnesikret dem) - men hvordan går vi best frem for å lære henne hva nei betyr og hvilke ting som er nei?

 

Sier "nei" klart og tydelig hver gang hun pirker på stikkontakten (det er særlig en som er veldig interessant.. hehe) - og tar henne vekk. Men hun bare smiler og ler og setter kursen rett mot stikkontakten igjen etterpå..

 

Hva er beste fremgangsmåte? Holder det å si nei og ta henne vekk? Vil hun etterhvert skjønne dette? I hvilken alder begynner de å skjønne "nei"?

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Om det holder å si nei, og ta henne vekk? Ja, hva annet skulle dere gjort? De skjønner det etterhvert. Gutten min er akkurat som din, han syns det er veldig festlig med ledninger,fjernsynet, dataen, ja egentlig alt som han ikke får lov til å leke med. Når vi sier nei, så bare smiler han lurt og gjør det likevel. Han er 9 mnd nå. Jeg begynner å lure på om han har begynt å skjønne hva "nei" betyr, han skjønner at når vi sier nei, så har han ikke lov, men jeg tror han syns det er veldig moro, så han bryr seg ikke om hva vi sier ;-) Men tror og håper at han en dag snart vil skjønne at nei betyr nei

[mlkg]

Vi har ikke satt grenser i den alderen, heller ryddet bort ting og passet på. Vi har ventet med å sette grenser til de har fått et mer velutvilet språk. Guttene har blitt snille og veloppdragne :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

De begynner å skjønne hva nei betyr rundt 8-9 mnds alder har jeg lest, men det kreves gjerne noen repetisjoner før de tar poenget;) Her har loppa på 9 mnd skjønt hva "nei" betyr lenge allerede, men hun liker å tøyse litt med mamman sin, og bare smiler og ler så lurt hehe.

 

Her står det litt om akkurat dette;

 

 

Grenser

 

Enten kan du tilrettelegge huset for barnet slik at det ikke får gjort så mye galt. Eller du kan bruke veldig mye tid på å løpe etter barnet og rope NEI! Det beste er kanskje en mellomting. Gjem unna alle farlige ting barnet kan utsettes for, som vaskemidler, medisiner, etc. Sett opp trappegrinder og lås skuffer og skap som kan være skumle. La så barnet utforske i fred. Det betyr ikke at barnet skal få lov til alt, men prøv å tilby barnet alternativer. Gi det et eget kjøkkenskap fullt av plastbokser, så blir det kanskje ikke så opptatt av alle de andre, forbudte skapene. Gi barnet en egen, butt kniv til å ”kutte” grønnsaker med, så blir det kanskje mindre viktig å få din kniv. Og kanskje en lekemobil er et akseptabelt substitutt for din nye, dyre iPhone? Uansett er det mamma og pappa som bestemmer, og et nei er et nei. Når barnet blir sint vis forståelse for at hun er sint, men hold på ditt. Gi ikke etter – det er nå hun tester grensene dine!

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=15930&catid=0&Itemid=

 

 

og her er det en litt mer kontroversiell uttalelse fra familieterapeuten Jesper Juul;

 

 

Kan ikke oppdra små barn

 

– Når foreldre spør meg hvordan de skal «sette grenser» for en 5-6 måneder gammel baby, har det jeg kaller «grensesettingsreligionen» gått for langt, sier Juul.

 

Nylig fikk han en henvendelse fra en bekymret mor, som var redd hun ikke var streng nok med sin halvannet år gamle sønn.

 

– Jeg svarte henne at for det første, så trenger ikke barn i denne alderen oppdragelse. Og for det andre så burde det meste av hennes energi brukes til å bare nyte at sønnen eksisterer.

 

Svaret fikk moren til å gråte, ifølge Juul.

 

– Hun hadde følt det selv, og visste at det var sant, sier han.

 

Juul ber foreldre roe seg ned, både når det kommer til det å få barnet til å sove og spise.

 

Terapeuten har tidligere arbeidet som frivillig med barn, unge og familier i flyktningeleire under krigen i det tidligere Jugoslavia. Der var det overhodet ikke et problem med barn som ikke ville spise.

 

– Det kommer av at vi lever i et overskuddssamfunn. Men det handler også om at man har sluttet å samle familien rundt bordet. Barn liker ikke stress. Når måltidet bare blir noe man må skynde seg gjennom, kan det bli vanskelig for barnet.

 

 

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article513175.ece