Er ikke rart ungene i dag blir bortskjemte, overbeskyttet DRITTUNGER!

[Anonym bruker]

Alt av lekeplasser skal sikres med myke matter og myk sand for det er jo livsfarlig å få et skrubbsår eller blåmerke.

 

Unger skal alltid blir hørt, si sin mening og den skal bli vektlagt. Farlig for barn å få nei.

 

Man skal ikke disiplinere barna sin med husarrest, timeouts, ta de i armen ol . For da blir barna utrygge! Og det er barnemishandling

 

De må for all del ikke ha barnevakt og må være med på alt som skjer som alle ferier ol for ellers kan de få psykiske problemer som voksen.

 

De må ikke være ute alene før de er langt opp i skolealder ,samme gjelder å gå alene til skolen og være alene hjemme.

 

Man må aldri heve stemmen til barna, det er også mishandling.

 

Man skal ikke kreve at barna gjør det bra på skolen . Stakkars da kan de jo føle seg presset ....

 

I dag skal barn forstås ihjel!

 

Jeg blir kvalm av dagens samfunn som pakker barna inn i plastikk . Stakkars barn som ikke kommer til å takle motgang og tilsnakk og som blir bortskjemte og late .

Det syns jeg er trist .

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Etter å ha lest innlegget ditt tenker jeg at det veldig mye du ikke kan, og enda mer du ikke har forstått.

[Anonym bruker]

Som hva da 23:39 ?

HI

[Anonym bruker]

Etter at jeg har lest innklegget ditt, tror jeg du er Mamma'n til Will.

[Anonym bruker]

Hihi, innklegg. Innlegg da. 23.43

[Anonym bruker]

Innlegget ditt kommer med en hel haug med påstander som er dine personlige oppfatninger og ikke sannheter. Det virker dumt. Enkelte av påstandene er bare teite.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i noe, men ikke alt du skriver.

 

men en ting er sikkert; mange barn som vokser opp nå kommer til å få sjokk når de skal ut i voksenlivet/arbeidslivet. Virker som om mange foreldre diller og duller for mye og "snakker ihjel" dårlig oppførsel istedenfor å bare slå hardt ned på det. Disse barna kommer til å takle den kyniske verdenen dårlig, de er ikke vant til at det er den sterkestes rett, og at man må yte for å oppnå. Tror også de kommer til å slite med å forholde seg til autoriteter om de alltid er vant til å få bestemme eller få vilja si.

 

Barn er barn, det er vi som er foreldrene. Det er vi som bestemmer og tar avgjørelser på vegne av barna som vi mener er best for dem. Det hender jeg spør ungene her; hvilken del av "nei" er det du ikke forstår? Det er ikke 11åringen som styrer sjappa her, det er det jeg som gjør. Ferdig med det..

[Anonym bruker]

I tillegg HI, ved å gi konsekvens kan man få barnevernet etter seg og miste ungen....

[Anonym bruker]

jeg er faktisk helt enig med deg HI !!! begynner jo nesten å lure på hvordan jeg overlevde oppveksten...det med å hele tiden være ut og leke, vi passet oss for biler, hadde med småsøsken som nesten akkurat hadde lært og gå. Fikk husarrest og det var fortjent, ble kjeftet på også..helt utrolig at vi har klart oss

 

som pappa sa til meg da jeg var liten, å få skrubbsår på knær og armer er bare ett sunnhetstegn

[Anonym bruker]

Jeg syns du oppsummerer ganske presist de holdningene som "patologiske mødre" her på forumet presenterer som sannhet.

 

F eks at unger skal blir hørt, si sin mening og den skal bli vektlagt. Her i huset kan det godt hende at man sier sin mening, men jeg er ikke på noen måte forpliktet til å ta den inn i min vurdering. JEG veit best, sånn er livet, når jeg er den voksne.

 

Eller den gjengse oppfatningen det er her på forumet at de ikke bør ha barnevakt (helst ikke barnehage en gang) og må være med på alt som skjer for ikke å føle seg utenfor. Ikke engang må de ble sendt til sengs før de voksne, for alle kvelder er familiekvelder, må vite. Voksentid er avskaffet ved lov.

 

Vel - jeg vokste opp med at de voksne gjorde masse ting jeg ikke kunne delta i, og underlig nok godtok jeg at det fins ting som er voksenting og ting som er barneting. Å dra på ferie er fint, men ikke alle somrene ble det noe særlig ferie, kanskje det ble en langhelg hos kjenninger. Om mor og far gjorde noe annet jeg ikke visste om i en annen langhelg mens vi hadde barnevakt, så unner jeg dem det!

 

Og det du nevner om at de ikke må være ute alene før de er langt opp i skolealder, gå alene til skolen og være alene hjemme - der har jeg en anekdote. Tanta mi har fulgt den linja der, og ungene hennes (de er ca 20 år nå) hadde barnevakt til de fylte 12 hvis hun skulle på et kurs et par timer om kvelden... (Selv er jeg litt mer gammeldags, og lar 12-åringen sitte barnevakt for de yngre barna...! Hun ville ha fått hjertefeil om hun visste det.)

 

Men HI; du glemte et par oppleste og vedtatte sannheter på dette forumet, bl a den at barna ikke kan sitte i bilen mens mor eller far er inne i butikken, for de kan bli kidnappa, eller en trailer kan feie inn over P-plassen og knuse bilen til pinneved... Og den andre regelen her på dib er at stemødre må elske stebarna mer enn sine egne, ellers vil de føle seg utenfor. (Vi vet jo alle at barns høyeste ønske er å bli elsket av en halvveis fremmed som de møter annenhver uke...)

 

[Anonym bruker]

Hvilke innlegg leser du? Etter åtte år her inne konstaterer jegglatt at det du beskriver slett ikke er den gjengse oppfatning her inne

[Anonym bruker]

Fy flate jeg er glad du ikke er min mor. For noen rare tanker du har HI. Har ditt/dine barn gjort deg noe galt eller??

Mener du at det skulle vært gjort på den måten du ramser opp at man ikke skal lenger? I så fall bør du kjappe deg tilbake til det årstallet vi lever på nå!

[Anonym bruker]

Jeg har vært her i snart 6 år, og det er ustanselig debatter der mødre skjeller hverandre ut etter noter for å bruke barnevakt (de sitter altså hjemme hver kveld til ungene er over to år, etter det de påstår her, og overnattingsbesøk innfører man etter skolestart).

 

Og JO; jeg har lest innlegg der ei dame fikk kjempepepper for å ha smutta i butikken med en sovende baby i, for "en trailer kunne miste kontrollen og knuse bilen til pinneved ute på parkeringsplassen".

 

Akkurat den var sikkert ekstrem, men i seinere tråder heter det at de kan få start på bilen (en sovende ettåring i bilstol???), eller i alle fall få løs brekket, og når jeg sier at det rekker de ikke fra baksetet, svares det "jo, når de lærer seg å åpne låsen på bilstolen så!"

 

Og barnehagedebatten tar aldri slutt - mange som er så hallelujalykkelige over å ha barn at de aldri mer skal gjøre noe forsøk på å forsørge dem selv, for er man mor skal man PASSE barn. Alle som bruker barnehage bør egentlig ha LITT dårliog samvittighet, og de som bruker den maksimalt (aldri leverer seint eller henter tidlig) bør ha MYE dårlig samvittighet. Det er helt forhistorisk etter mine begreper!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at en del mødre (ikke alle, for all del ikke alle) men mange mødre her her inne ikke evner å se faren ved å ikke lære barna at enhver handling har en konsekvens. Gode handlinger får konsekvenser på gode måter og dårlige handlinger får konsekvenser på kjipe måter.

 

Visst de ikke har lært det hjemme er det dessverre rettsapparatet som kommer til å måtte prøve å lære barna deres det.

 

Konsekvensanalyse er en av de viktigste gavene vi kan gi barna våre som voksne individer!

[najs]

Jeg er ikke enlig i alt d skriver men i noe. Jeg tror også mange barn vil få sjokk av det harde livet.

[Anonym bruker]

Det dere glemmer alle sammen, er at det er tøft å være barn på andre måter i dag.

 

Barna, uansett hvor høyt elsket de er av far og mor, får sjelden muligheten til å etablere seg i en fast familieform. Allerede som ni måneder gamle, byttes hovedomsorgspersonen (mor eller far) ut med en annen (barnehageansatt) som neppe vil være stabil og den samme gjennom hele barnehageperioden. Det er ikke naturlig, men mennesker har en fantastisk evne til å tilpasse seg, så for de aller fleste går det bra.

 

Og foreldrene har jo dårlig samvittighet fordi de ser barna så lite, at da skal det jo være non stopp kvalitetstid den lille stunden de er sammen. Da BLIR de jo både bortskjemte, uselvstendige og overbeskyttede.

 

den overbeskyttede seksåringen begynner på skole og skal tilpasse seg et system der det blir forventet at alle er like og har samme evner og interesser. Sitter han ikke stille og interesserer seg for matte og norsk, så blir han utredet for ADHD og får medisiner så det kan bli fred i klassen.

 

13 år, forventes det at barnet oppholder seg på skolen. Det forventes også av dem som synes det er meningsløst og bortkastet.

 

I tillegg har segregeringen i den norske skolen bare blitt verre og verre med årene. Klikker er ikke bare vanlig, det er nesten vedtatt ved lov. Og man skal "hate" alle som ikke tilhører samme "type" som en selv. Man er heller ikke sammen med ungdommer som er yngre eller eldre enn seg selv, uavhengig av intresser osv. Og voksne er jo verken tilgjengelige eller har noen mulighet til å forstå noe barnet/ungdommen sliter med.

 

Mange lærer seg å forakte seg selv, de sliter med vonde tanker, depresjoner, selvskading og selvmordstanker. På internett finner de alle svarene de leter etter. Alt dette kommer av at selvbildet er dårlig, og at de kjenner seg ensomme.

 

Etter det, når barnet er 18, kan det velge om det vil fortsette på skolen, eller ta en dårlig betalt jobb. Det er da den såkalte "virkligheten" slår inn.

 

Det er IKKE lett å være ung i dag, jeg er glad jeg slipper.

[Anonym bruker]

HI setter det selvfølgelig på spissen, men det hun beskriver er et problem. Veldig mange unger blir så nøye passet på at de ikke lærer å passe på seg selv, de har vansker med å finne på ting på egenhånd og er ikke vant til motgang. Jeg ser mange ungdommer her i området som lider under dette.

Jeg var på kurs med en mor for eksempel som satt på nåler hele tiden pga at sønnen hennes var alene hjemme for første gang, 3 timer på ettermidagen. Hab var 13! Et par vi kjenner droppet nylig å dra i et bryllup fordi datteren ville i fødselsdagsselskap til en i barnehagen osv.

 

Jeg tror det er viktig for ungene å lære seg å takle motgang når de er barn.

[Anonym bruker]

I går ville min tenåring ha forklaring på hvorfor han ikke fikk lov til noe. Jeg sa bare at det ble som jeg hadde sagt, FORDI JEG BESTEMMER! hahaha..... Det var forklaringen, men så klart var han ikke helt enig i at forklaringen var god nok.

 

Men for meg var forklaringen god nok, fordi det ER faktisk jeg som bestemmer.

 

Jeg har hevet stemmen til barna mange ganger, men de er trygge barn likevel.

 

Husarrest har de fått, og jeg har til og med tatt i dem.

 

Barna har fått være hjemme alene av og til, når jeg har ment at alderen og modenheten tilsier de takler det. Tenk.... det har gått helt fint, det også

 

Barna har også fått utfordre og utfolde seg i naturen, klatret i trær og mere til. Skrubbsår har de hatt i fleng, og vi har hatt en god del turer på legevakten grunnet kuttskader

 

Barna er trygge, de prøver igjen og igjen til de mestrer og de er ekstremt gode i fysiske aktiviteter. De har nemlig opplevd egen mestring, selv om ting har gått litt skeis av og til. Men det har bare ført til at de vet sine grenser, og dette har medført trygghet på egne vurderinger

 

Jeg er ikke tilhenger av denne bobleplastoppdragelsen, hvor alt av potensielle farer skal lukes bort.

 

Jeg er heller ikke tilhenger av å ikke måtte presse barna litt for å mestre selv.

[Anonym bruker]

"pekker barna inn i plastikk" ? Knis...

[Anonym bruker]

Voksne har rett til å si sin mening og bli hørt.

Tar du en voksen i armen når du mener han eller hun har gjort noe galt?

Å heve stemmen er tegn på at man ikke mestrer situasjonen. Gjør du det når du prater med voksne?

Mener du at barn ikke er like mye personer som voksne er?

 

Noen av punktene er jeg enig og delvis enig i. Men det virker som du ser på barn som annenrangs borgere som ikke har noe de skulle sagt. Jeg synes det er skummelt at noen tenker på den måten.

[Anonym bruker]

Barn erikke annenrangs borgere, men de er ikke ferdig utviklet. De er fortsatt "under produksjon" om du vil. Derfor oppdrar man barn. Man forventer ikke at de kan og vet hva som er rett og galt slik man forventer av voksne.

 

Voksne blir også tatt i armen i visse situasjoner, for ksempel når politiet geleider bort bråkemakere. Heve stemmen kan man også gjøre. Tro gjerne det bare er de som har mistet kontrollen som gjøre det, men det eren effektiv måte å få oppmerksomhet på og defleste synes det er ubehaglig.