Hadde du vært stolte av karaktera til barnet ditt uansett hvordan det var?

[Anonym bruker]

På u-skolen og vgs?

[Anonym bruker]

Ja, alt er da situasjonsbetinget

[Anonym bruker]

Ja, så lenge de ikke var dårligere enn barnets evner!

[Anonym bruker]

Ja, så lenge barnet har gjort det beste han/hun kan!

[Anonym bruker]

Nei selvsagt ikke...

 

Forventer karakterer som gjenspeiler evner.

 

Nå har ikke jeg barn i ungdomskole alder enda, men det vil forventes at karakterene ligger godt over middel, som evnene til å lære tilsier.

[Anonym bruker]

Det kommer an på.

 

Føst og fremst ville jeg ikke ment noe som helst om "karaktera", men jeg bryr meg om karakterene.

 

Barnets evner må jo her være det avgjørende, ikke alle barn har forutsetning for å kunne få best karakter i alle fag. Dersom barnet har gjort sitt beste, ville jeg uten tvil være stolt, også for en dårlig karakter. Men som forelder ville jeg også forsøkt å hjulpet barnet med å forbedre seg innenfor de rammer barnet har.

[Anonym bruker]

Dårligere enn 4 hadde jeg ikke vært stolt av, men jeg hadde prøvd å si det på en pen måte, samtidig som jeg ville prøvd å gøre det jeg kunne for at barnet skulle bli bedre i de fagene det gjaldt. Nå er det noen år før barnet mitt begynner med karakterer, men det er ihvertfall tanken min om det på dette tidspunktet.

[2 små og en undulat]

Det kommer vel litt an på faget..

Hvis jeg visste at barnet mitt slet skikkelig i et fag, men gjorde det beste, ville jeg vært stolt av ståkarakter! Men jeg ville vel ikke skrytt av det til folk rundt meg;)

Så lenge barnet mitt gjorde sitt beste ville jeg vært stolt av innsatsen. Det viktigste er vel å gjøre sitt beste etter evne?

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Nei, men jeg ville vært like stolt av barnet.

[Anonym bruker]

Nei. Hadde hun fått dårlige karakterer måtte vi ha jobbet mer med det hun plagdes med, kanskje få inn en hjelpelærer, karakterer kommer ikke alltid av seg selv. Som jeg sier "Du er ikke en for ingenting!"

 

Viktigst er uansett at hun skjønner at hun må jobbe med skolen for å kunne ha valgmulighetene til å ta den yrkesveien hun vil når hun kommer så langt.

[Gjest ->>-]

Selvfølgelig ikke.

[Anonym bruker]

om så barne hadde problemer, problemer hjemme som har gjort det slik at barnet ikke har prøvd å lykkes så veldig på skolen..

Har derfor problemer muntlig og er veldig rastløs på skolen.

 

I noen år har hun/han blåst i skolen og ikke fått vurdering, men nå begynner å få gode karakterer.. Annerledes syn da?

[Gjest ->>-]

Spør du meg?

 

Uansett hva omstendighetene var, hadde jeg jo ikke vært stolt av karakterer det ikke lå noen innsats bak. Det du beskriver er jo en innsats, altså ikke snakk om å være stolt "uansett hvordan det var."

[Anonym bruker]

Spørr alle sammen egentlig ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Nei, selvsagt ikke. Man er ikke stolt av en unges D/2. Men at man ikke er jublende glafdfor elendige karakterer betyr ikke at det ikke er andre ting man er stolt av.

[Anonym bruker]

D=3

E=2

[Anonym bruker]

En D er fortsatt en råtten karakter. Og her hvor E regnes som stryk er en D en toer.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan barnet er. Om det har gjort sitt beste og endt opp med 2, så ville jeg vært kjempe stolt...

I mitt tilfelle har sønnen min ett snitt på 4,2 på ung skolen.. jeg synes det er kjempe dårlig for å være han. Og forventer, og vet, at han vil gjøre det mye bedre om han bare legger inn litt innsats...

Er lærer, så jeg vet hva jeg snakker om;)

[Anonym bruker]

Ja, dersom jeg visste at han hadde gjort sitt aller beste og ikke slurvet.

[Anonym bruker]

Nei, det ville jeg ikke. Hvem er stolt over en 2-er eller en unge som stryker? Jeg ville blitt trist over at ungen ikke ytet sitt beste og oppfordret h*n til å gjøre det bedre neste gang.