12 uke, men føler meg ikke noe mer lettet

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Nå har vi kommet til den magiske 12 uken. Men må si jeg ikke er så begeistrer over det nå som med mine to andre. Føler det enda er en stor fare for å miste, selv om jeg mistet den forrige i uke 9. Kunne ønske jeg hadde hatt den lettende følelsen nå.

 

Det er ikke slik at jeg ikke gleder meg over babyen. Men det er litt vanskligere nå etter en MA/ SA å tro 100% på at dette vil ende godt. Andre i samme sko?

[Sing]

Litt samme her, men jeg jobber aktivt for å ikke fremme de dumme følelsene. Meditasjon hjelper godt - veldig effektivt for meg. Men bekymringene slipper ikke så lett taket når en har opplevd å miste som oss, og som mange andre. Vi vet så alt for godt hva vi mister, og så alt for godt hvor skjørt det kan være. En erfaring jeg ikke ville vært foruten, egentlig. Det har gjort meg til et rikere menneske i møte med andre. Men hadde vi bare visst at alt gikk bra....

 

Jeg har øvd på å distrahere meg selv dersom det dukker opp uheldige tanker. Reis deg opp, lag en kopp te, eller gjør noe som får tankene dine over på noe annet. Det krever litt øving altså, å kontrollere tankene på denne måten. Det er sikkert skrevet dotorgrader om det også...

[Ludda11]

Hei. Uke 12 er litt ambivalent ja, enig med deg. Selv om jeg ikke har mistet før, som flere av dere har. Lei meg for dere... Men, jeg tror uansett at tanken på at dette er et eget liv, et lite liv som kjemper kanskje på en helt annen måte enn hva sistemann gjorde - den tanken kan kanskje hjelpe? Jeg velger å se det på den måten - og for meg fungerer det. Jeg tror at om dette skal ende nå, er det en mening med det, selv om det altså ikke gjør det mindre vondt om det skjer. Jeg er 32, ikke prøvd før, og ble gravid på første forsøk. Det tar jeg slett ikke som noen selvfølgelighet! Hver eneste dag takker jeg for at jeg er så heldig å ha et liv i magen, og denne uken er jeg skikkelig emosjonell, da jeg nok en gang kjenner hvor priviligert jeg er.

Jeg ønsker deg, og de andre som har en tøff tid med usikkerhet - MASSE lykke til. Dere er i tankene mine hver en dag.

En varm hilsen

Luddis(som er i uke 12, og skjønner det egentlig ikke.....)

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Hehe. Ja, dere har så rett. Gleder meg en masse. Men har virkelig problemer med å distrahere meg selv fra negative tanker. Så klart. Noen perioder er jo det lettere enn andre. Og når man i tillegg har et god lag med hormoner på toppen, så skal det ikke mye til.

 

Jeg er neste på gråten over ALT. Tanken på at noen skal ta bussen alene og skilles sin mor eller far på tv'n bare for å gå på skolen eller noe, gjør at tårene presser på.

 

Så er jo ekstra emosjonell i disse dager. Nei, det er en skrekkblandet fryd å forbrede seg. Gleder meg til å føle tryggheten. (Selvom jeg kanskje ikke gjør det før babyen er et par år gammelt )

[jan babynr2]

Hei.

Jeg er også ekstremt emosjonell for tia.. Er muligens begynt på min 10uke.. ikke helts sikker der..

Har ei jente fra før (f. 2004) og alt med dette svangerskapet så langt er veldig anderledes. Har halvparten av tia hatt blødning/brunt utflod med jevne mellomrom "slim" klumper (beklager beskrivelsen, men vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det). Så jeg har ikke helt klart å la være å tenke at jeg kanskje mister dette barnet. Prøver veldig å tenke på noe annet. Kanskje d hjelper å gjøre som du sier Sing. Distrahere meg selv med å lage meg en varm kopp med drikke..

 

Det hjelper heller ikke på at jeg har en samboer som har vært å mussa på ei anna på fæst og som sir at "Du vet nu, det er bare tull".. For meg er det ikke bare tull akkurat nu.. selv om det muligens bare var en gang og at jeg vet hvem dette er. Han sank mange hakk i min aktelse der!

 

Beklager! Måtte bare få ut litt frustrasjon..

 

Håper det går bra med dåkker alle

[Spireline]

Jeg er vel litt enig der. Hadde en SA forrige svangerskap, og er nå fullgåtte 10 uker. Ble så overrasket over at jeg kunne miste, har tre barn fra før, så trodde jeg var den fruktbare gravidheltinnen. Jeg var hos legen i dag, og han sa at jeg skulle la bekymringen ligge, ta det med ro og tenke at nå har det gått 10 uker og jeg er frisk og rask. Ingenting tyder på at det skal gå galt denne gang. Prøver å slappe av selv, men tror ikke jeg er overbevist før jeg har sett frøet på UL..