Hva er det toeffeste deres ekteskap har vaert igjennom ?

[Anonym bruker]

Har det sinnsykt toeft for tiden.

Ser ut som at det blir skilsmisse,men det er det siste jeg oensker.

Hva er det toeffeste dere som har langvarige forhold har klart aa komme dere igjennom ?

Hvor mye skal man klare aa taale ?

[Anonym bruker]

Det kommer jo helt an på hva det er.

Det tøffeste mitt ekteskap har vært igjennom er å få barn, men det er også det beste.

 

Mitt første ekteskap funka ikke lenger fordi vi rett og slett skled over til å bli bare venner. Nå er vi gifte og har barn på hver vår kant, men ingen sammen.

 

Jeg tror ikke ekteskap kan vare hvis kjærligheten rett og slett tar slutt.

[Anonym bruker]

Å få barn og min fødselsdepresjon.

[Anonym bruker]

Min kroniske sykdom og det å få barn.

[Anonym bruker]

Å få barn med kolikk som varte leeeenge!

[Anonym bruker]

Vårt ekteskap har holdt i gjennom snart 5 fullgåtte svangerskap,der jeg har vært sengeliggende store deler av tiden. (pga bl.a hyperemesis med innleggelse på sykehus og bekkenløsning, kraftig). Vi har også kommet oss igjennom tapet av vår datter som bare ble 14 dager.... Tror vi skal komme oss igjennom det meste... Det handler om å stå sammen i utfordringene og godta at en er forskjellig og dermed har forskjellige reaksjoner...

 

Nå er dette siste svangerskap og jeg håper vi får roligere år i fremtiden, dvs så rolig som en kan få det med 4 barn :-)

 

 

 

[Anonym bruker]

Flytting over landegrenser, få barn, en ekstremt krevende jobb, en depresjon, husbygging ( av flere hus samtidlig) og en livstruende sykdom.

 

Jeg tørr å påstå at vi nå er igjennom det verste og kommer til å klare oss, men veien har ikke vært lett og vi har ikke fått noe gratis, alt dette har kostet.

På den annen side har alt dette gjort oss sterkere sammen, selv om det raknet ganske godt i sømmene en periode. Vi har ikke hatt noen form for parterapi, men gått inn i oss selv og funnet ut hvor vi er og hvor vi vil, dessuten har vi også blitt enige om hva det vil "koste" for oss å gå den veien sammen.

 

Kanskje det er på tide for dere å reise bort en uke sammen og bare fokusere på hvordan dere vil ha hverdagen deres, og hva dere må gjøre/ofre for å få det til.

 

[Anonym bruker]

at han var utro...

[Anonym bruker]

Gjennomførrt digert bryllup, graviditet, alvorlig sykdom, dødsfall i nær familie, hussalg og -kjøp samt flytting. Alt i løpet av 2-3 måneder... Vi var ganske utslitt, for å si det slik.

[Anonym bruker]

nå er ikke vi gift enda, skal gifte oss til høsten.

 

Men vi har vært sammen i 6 år, og det tøffeste vi har vært gjennom er da vi kom tilbake til norge i begynnelsen av forholdet. Han gikk uten jobb, snakket ikke norsk, og når vi flytte i ny leilighet skulle vi male den. Og det hadde ikke han gjort før... Det var så mye problemer og så mye krangling... uff, men vi kom oss gjennom det. Men kranglingen fortsatte og vi gjorde det slutt gang på gang, men ble sammen igjen med en gang... Så fikk vi vårt første barn sammen og han jobbet så mye sent jeg var mye alene med barnet vårt. Det var skikkelig tøft det første året. Men nå 2,5 år etter barnet kom til verden og enda et barn er vi sterkere sammen enn noensinne. Vi har det supert sammen og som familie.

Det viktigste vi har sett når vi har problemer er å snakke ut om problemene i etterkant i en rolig tone. Jeg har tatt tak i mine problemer (kommer fra en stor konflikt familie) og jobber fremdeles med mitt. Men vi har det veldig godt sammen. Krangler ikke lenger som små barn som vi gjorde før. Vi har også hatt en runde med psykolog på helsestasjonen og snakket om problemene vi hadde hjemme med barnet vårt. Da pappaen ikke fikk gjøre noe med henne (som kveldstell, legge i sengen, smøre skiven, legge mat på tallerken, helle drikke i glasset osv osv) men mye av dette lå i at jeg ikke hadde det så godt og. Men etter alt har vi kommet så godt ut av alt og jeg gleder meg at jeg skal dele resten av livet mitt med ham.

(bare håper sexlivet snart kommer tilbake..... )

 

håper dere kan finne ut av flokene, det er så mye bedre :-)

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i åtte år og det har tatt mye. Jeg flyttet fra familien min som jeg er veldig knyttet til for å være med han. I tillegg så vokste jeg opp i en familie der faren min var utro og mamma tjente for dårlig til å kunne ta med seg oss barna og dra, hvilket gjorde at jeg ikke stolte på noen, spesielt ikke menn. Så jeg var sjalu og usikker, men vi kom oss gjennom det etter mye om og men.

 

Det er alltid lys i tunnelen.

[Anonym bruker]

Utroskap fra han sin side.

[Anonym bruker]

Ambivalens, som endte i utroskap.

http://blankearkogfargestifter.wordpress.com

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med min mann i 9år.

Jeg hadde det veldig tøft da jeg rett etter bryllupet fant ut at han hadde en veldig stor gjeld.

Gjelden på flere hundre tusen var ikke så farlig, men det at han løy om det var forferdelig for meg. Her hadde jeg jobbet hardt i flere år for å gi barna klær - og så fant jeg ut at han hadde tjent mer enn jeg trodde, alt hadde bare gått til en gammel kredittgjeld. Jeg følte meg svær sviktet og lure på om jeg skulle gå.

 

Det skal mye til for at jeg skal forlate ekteskapet. Men jeg går på dagen om det blir vold eller misbruk i bildet.

 

[Anonym bruker]

At han var utro mot meg over tid, og dessuten løy om det. Løgnen var nok verst, når alt kommer til alt.

 

To år i helvete, hvor jeg etter hvert begynte å tro at jeg var helt dum, eller psykisk syk, siden jeg så alle tegnene på utroskap, men han fortsatte å nekte når jeg konfronterte ham....

 

Vi kom oss gjennom det, men det tok tid og vi trengte hjelp.

[Anonym bruker]

Vi har vært gjennom utrolig mye sammen uten at ekteskapet tok skade, men da ting roet seg ned og livet begynte å gå mer på skinner etter 20 år med mye slit gikk vi inn i en stor krise.

 

Så det er ikke alltid motgang som er det verste for et forhold...