Råd anyone?:/

[Jente07+bolle i ovnen:D]

Det har seg slik at jeg er ut i fra beregning første dag, siste mens 8+1 idag.

Vi har lenge hatt sex uten prevansjon og tenkt " skjer det så skjer det".

Joda, det skjedde og vi har gledet oss veldig! Gjør jo det ennå da, men har et lite dilemma...

For ca 4 år siden var jeg gravid med en annen mann. Vi hadde ingen slags form for kontakt igjennom svangerskapet og jeg sto helt alene om alt. Har gjort det siden. Slet veldig med depresjon både under graviditeten og etterpå. Kom meg videre og har de siste 2-3 årene prøvd å bli komfortabel med hvordan det ble. Det barnet jeg har fra før elsker jeg mer enn noe annet, og jeg prøver å være verdens beste mor.

 

MEN, på en eller annen måte sliter jeg litt med de tankene og følelsane som av og til sniker seg inn i hodet mitt. Jeg sliter med å føle glede ovenfor svangerskapet akkurat nå om dagene, og en stor del av grunnen er fordi jeg kaster opp hele tider. Har hyperemesis gravidarum og klarer ikke noen ting. Sliter med å spise, være sosial, ta meg av barnet mitt og være en god kjæreste. Blir helt ødelagt av dette.

 

Følelsane og tankene fra sist svangerskap kommer av og til tilbake igjen å jeg får panikk. Har hatt mange raseriutbrudd og knekt sammen mange ganger pga det. Redd for å bli alene igjen, redd for hva som enn venter meg. Kan lett tenke, passer jeg til dette?? Blir jeg egentlig en god mor til et nytt barn eller blir det som sist? ( måtte da igjennom MYE for å bygge opp meg selv igjen etter en STOR knekk). Slet leeenge, og barnet mitt var for det meste med mine foreldre.

 

Vi skal på tidlig ultralyd på onsdag og det er det jeg selv som har bestemt at jeg vil. Tror kanskje det vil gjøre meg godt å se fosteret og hjertet og forstå at dette faktisk virkelig skjer. Å At kvalmen er verdt det.

 

Beklager syting, er så frustrert innimellom bare. Det er jo liksom det at innerst inne VET jeg jo at jeg bli flink, at dette kommer til å gå fint. Men jeg blir skikkelig livredd og får sinnsykt panikk av og til. Aner ikke hva jeg skal gjøre:S Noen som har noen tips? Går det over? burde jeg snakket med noen profesjonelle?

 

Både jeg og kjæresten min er klar over at det var vi som valgte dette her. Og vi har som sagt gledet oss veldig! hmm neei mange tanker som svirrer bare.. beklager langt innlegg, håper noen gidder å lese:)

 

Hilsen den frustrerte fruen:)

[Gadiana]

hei hei, det er vanskelig det der, vi har lett for å tenke for mye og at det vil kanskje ikke gå bra, men tenk så godt datteren din har av en liten søsken og hvor mye glede en unge gir oss. Håpe på det beste, det går nok bra, og du er heldige med å ha foreldrene dine her, jeg har mine i Romania, men vi reiser snart på ferie så det blir kjekkt å se familien.

 

Masse lykke til på ul:)

Mvh Gabriela

[Roselilly]

Snakk med legen din og jordmor om dette, du skal ikke gå alene om dette!

 

Ellers vet jeg at vitamin B6 (40 mg pr dag) hos mange kan fjerne kvalme. Akupunktur kan også være et godt alternativ for deg siden det ofte har god effekt på svangerskapskvalme. I kinesisk medisin er det faktisk en del av samme punkter som brukes mot kvalme som også virker på depressjoner! Det er verdt et forsøk!

[Transversus]

Hyperemesis gravidarum kan ta knekken på hvem som helst. Har det selv og det gjør ikke akuratt gleden ved å være gravid så stor når det holder på , men det kommer. Snart er kvalmen og oppkasten borte og du kan puste og tenke friskt igjen. Husk også at nå har du en mann som er glad i deg og som helt sikker under deg at du får masse støtte og hjelp når babyen kommer. Men husk bare å prate og gjøre lystbetonte ting før du føder så skal du se det blir litt lettere når barnet kommer. EN knekk kan alle få de første dagene, men fokuser på den lille familien på fire dere da har blitt og at dette kommer til å gå helt fint. Masse lykke til, håper du slipper unna med noen gledestårer etter fødselen : )

P.s regner med du har fått Afipran av legen din...