Gå til innhold

Er dette "trassalderen" eller er det jeg som gjør noe feil?


Gjest Pølsevev!

Anbefalte innlegg

Gjest Meg og mine ♥

Har en liten frøken på litt over 1,5 år (20 mnd for å være eksakt), som den siste tiden har vært ganske så vanskelig å ha med og gjøre. Hun har alltid vært et aktivt (og til dels krevende barn), men frem til nå har det gått greit å distrahere henne når hun ikke får det som hun vil.

 

Nå plutselig kan hun få raserianfall over ingenting. Alt fra at vi tar på henne "feil" sko til at hun ikke får holde båndet til bikkja på tur. Å gå på butikken er et mareritt, fordi hun klikker i vinkel når varene forsvinner bortover båndet. Slenger seg ned på gulvet og hyler...!

 

Hun har alltid hatt sin egen vilje, og vet tydelig hva hun vil.... og ikke vil! Men den siste tiden har det blitt utrolig slitsomt, da alt jeg gjør er feil. I tillegg blir hun så frustrert når hun leker, fordi hun ikke klarer det hun vil klare, som å kle på dokken sin og lignende.

 

Jeg føler at jeg har vært ganske konsekvent med henne, men har også hatt litt i bakhodet at jeg velger hvilke kamper jeg orker å ta. Når det kommer til ting som å skifte bleie og spise den maten hun får servert, så er jeg veldig bestemt. Mens andre ting som ikke er like viktig, har jeg kanskje ikke vært så konsekvent på (ihvertfall sier mannen min det).

 

Så jeg lurer på om dette er den berømte trassalderen (en av mange har jeg skjønt) som hun er på vei inn i, eller er det jeg som er med på å skape disse raserianfallene?

Skal også sies at jeg er gravid igjen, og lunten min er ikke så lang som den pleide å være. Blir ganske sliten av full dag på jobben og en ettermiddag med raserianfall etterpå, spesielt nå når kroppen er full av hormoner og jeg egentlig bare ønsker å ligge i sengen;)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

å ja, det er starten på trassen, og en av de jeg synes var værst siden de er for små til å forstå noen ting av forklaringer ... Bare noe man må gjennom, men tips som av og til hjelper:

 

- sultne og trøtte og slitne barn tenderer mer mot trassanfall

- forklar på forhånd hva som skal skje for å forberede barnet. de har en tendens til å se for seg hva som skal skje og få anfall om det ikke er akkurat det som skjer (f.eks. nå går jeg ned trappa, og da skal pappa ha satt det rosa fatet mitt på bordet og han skal smøre en skive som ikke skal være delt med leverpostei, og mamma skal ha melk i det gule glasset mitt)

-pick your fights. Vær konsekvent på ting som har med sikkerhet og viktige ting å gjøre, men ellers kan barnet gjerne bestemme (f.eks farge på glass, eller den rosa eller grønne genseren).

 

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillegull her er også 20 mnd gammel, og har også noen raseriutbrudd. Men jeg har funnet noen "knep" som hjelper på litt:

 

Skal ha på sko/sokker, jeg spør hvilken fot han skal ha skoen/sokken på først (da blir det ikke raseriutbrudd fordi mamma tok på høyre først og ikke venstre)

 

Når det er kveldsstellet sier jeg at han må gå på badet. Kommer vi inn sier jeg i forkant at nå bytter vi bleie. Når jeg setter på ny bleie sier jeg at MAMMA skal pusse tanna di og du kan pusse etterpå. Mens vi tar på pysjen sier jeg at nå skal vi finne smokken og sove (alltid NEI til svar der, men det stopper fort) Så vær i forkant på ALT! (Ikke at det sikkert hjelper hos dere, men det funker her)

 

Hvis han ikke vil være med meg å gå, får han valget om å bli bært eller å gå selv - da kommer han gående.

 

Sønnen min har ikke så mye språk, men han prøver så godt han kan, hermer og imiterer. Har også et godt kroppsspråk. Men han forstår det meste jeg sier, og om han slår seg vrang setter jeg meg ned og sier: "Slutt å gråte. HVA vil du?" Så får han roet seg ned etterhvert, og kan heller vise meg hva han vil, evt prøve å fortelle - noe han som regel gjør også.

 

Ellers tror jeg det er vanlig i denne alderen!! Sønnen min gråt i 30 minutter fordi han ikke fikk ha på seg sandalene hjem fra barnehagen og det høljet ned med regn. (prøvde da alle mine knep, kunne velge mellom støvler eller joggesko, sette meg ned og prate med han) Endte opp med at jeg tok på skoene og tok han under armen og gikk. Så det funker som regel, men ikke alltid ;) LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...