Har angst for at legen skal sykemelde meg på neste kontroll.(liit lang)

[Icedancer]

Er du sliten og nedfor er nok ikke dette lesningen for deg.

Jeg har hatt noen tøffe måneder på jobb. Har ingen ting med graviditeten å gjøre. Men jeg blir vel kanskje ikke akurat mindre sliten av å være gravid i tillegg til alt kjøret på jobb. Men det er nå komme til et punkt der jeg griner bare noen sier bø til meg. Jeg har problemer med å puste fra tid til annen fordi jeg går annspendt. Det er rett og slett formye å gjøre til at jeg makter/rekker over alt. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. JEg er ikke vandt med å ikke takle tilværelsen eller ikke å kunne følge opp de arbeidsoppgavene som egentlig er mine. Men som sagt, det er enkelt og greit bare for mye. Dessverre har alle på jobb det like travelt og jeg føler meg som en stor byrde for de andre med å si fra meg oppgaver. Jeg er ikke flink til å si nei og har nok heller ikke vært flink til å se hvor mye det kunne bli utav ting. Nå er jeg redd jeg er i ferd med å gå på en skikkelig psykisk smell viss ikke ting endrer seg, men jeg ser ikke for meg at sykemelding er løsningen. Jeg vet jo at det ikke finnes andre til å løse mine oppgaver mens jeg er borte og at jeg sansynlig vis får en dobbelt så har smell den dagen jeg da er tilbake.

Dessverre ser jeg at det ikke bare går ut over meg selv, men at de to andre barna mine, mannen og huset blir forsømt fordi jeg ikke makter tenke på alt og fordi jeg blir amper og energiløs av alt styret. Jeg har ikke vært sykmeldt en eneste dag i mitt liv og føler det som et stort nederlag at jeg muligens må krype til korset denne gang. Føler meg engentlig ganske misslykket for tiden.

Ble mye sutring dette her, men kanskje det er noen der ute som har vært i lignende situasjoner og kan gi meg noen tips??

[Guttemamma75]

Du har helt rett, en sykemelding fikser jo ingenting men utsetter bare problemet. Dette må jo taes opp på høyere nivå med ledelsen som må gjøre med situasjonen - du sier jo i tillegg at du ikke er alene om å føle det sånn.. Ta kontakt med tillitsvalgte evt fagforbund og be om assistanse til å få tatt opp denne saken og finne løsninger sammen med ledelsen..

[Underveis -->]

Kirkegården er full av uerstattelige mennesker! Det høres ut som om du trenger en sykemelding, om du spør meg, samtidig som din arbeidsgiver tilrettelegger din arbeidsdag.

[desembergutt09 + ?? 31.1.12]

Ut fra det du skriver her høres det absolutt ut som du burde få en sykemelding. Ingen jobb er verdt å ha det sånn! Du har det fælt, familien din lider pga det og sannsynligvis gjør du ikke en like god jobb som du gjør til vanlig. Da trenger du å ta et skritt tilbake og få hentet deg inn igjen.

Jeg har hatt det tøft det siste året og er selv sykemeldt. Det var først da jeg endelig kunne legge vekk ansvaret for jobben at det var mulig å få det bedre - først verre fordi man får muligheten til å starte å bearbeide ting - og så kan man få det bedre derfra. Jeg tror ikke er mulig mens man står midt oppi det. Det viktigste jeg har lært det siste året er at familien og egen helse er viktigst. Det høres kanskje platt ut, men det er altså sant.

Jeg anbefaler deg å få en sykemelding.

[Simen og Julie]

jeg ville fått jordmor eller lege til å søke om svangerskapspenger...

 

http://www.nav.no/Familie/Svangerskap%2C+f%C3%B8dsel+og+adopsjon/Svangerskapspenger

[Ikkesåallerværst]

Nettopp hatt det sånn som deg, pusteproblemer, grein på jobb, var skvetten, ble kvalm av å åpne epost og se på alle ubesvarte anrop. Glefset til mann og barn. Sov dårlig og hadde hjertebank. Jeg ble delvis sykmeldt. Burde vært fult, men da hadde jeg ikke klart å komme tilbake. Du som er gravid burde tenke mer på barnet i magen enn på jobben din og videre karriære. Du burde også tenke mer på din egen helse, det er ikke normalt å gråte når noen ser på deg, men jeg vet, det er liksom lettere å tenke at det går nok bra med meg bare jeg tar meg litt sammen og jobber litt hardere . Men det gjøkke det veitdu.. Det blir bare værre. Hvis vi overhører kroppens signaler, så roper den bare høyere og høyere. Og hører du ikke da, så kan den finne på noe drastisk. Premature rier, slag, synsforstyrrelser, hukommelsestap osv. Du får spørre deg selv: er det virkelig så viktig å fikse søt? Er det verdt det? Atbeidslivet er nå en gang sånn at det ikke skjer noe med presset før mange slutter eller sykmeldes. Barnet ditt kan nok ikke vente på det. God trøsteklem!

[Icedancer]

Takk alle sammen.

Jeg synes det er vanskelig å prate med arbeidsgiver. Vi er ikke helt på bølgelengde, men hun vet sån noenlunde hvordan ståa er, men jeg må jo gjøre det nå, ellers kan det som dere sier, ende med en skikkelig stor smell. Viss legen mener sykemeldding er best på kontrollen så skal jeg spørre om det er mulig å heller gå redusert. For som en av dere skriver så tror jeg ikke jeg heller greier komme tilbake om jeg blir fuldt sykemeldt. Å inderst inne vet jeg jo at verken jobbe eller andre ting er viktigere enn barna og familien jeg har fra før. En av mine største svakheter (og i mange tilfeller, styrker) er at jeg har alt for mye smvittighet og tar stor ære i det å yte service og levere 100%. Og med den arbeidsmengden som har vært i det siste så må jeg bare få det inn i hodet at det ikke er mulig å alltid være best. Godt med litt støtte fra dere andre her:) Takk

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Men hvorfor tror du at du ikke klarer å komme tilbake igjen? Det er klart du klarer det, når du er klar for det. Feilen mange flinke jenter gjør, er at de går tilbake til full jobb for tidlig, og går på nok en smell. Jeg synes du burde lytte til kroppen din og roe ned nå, for jo lenger du går og sliter deg fullstendig ut, jo lenger tid vil du bruke på å komme deg igjen. Det er i hver fall min erfaring, at hvis du venter til du virkelig treffer veggen, så får du en veldig vond periode på bånn før du kommer deg opp igjen. Men opp igjen kommer du. Masse lykke til uansett!!

[desembergutt09 + ?? 31.1.12]

Hei igjen.

Fint å høre at du ikke er like negativ til å trappe ned litt som sist. Jeg har også en del erfaring med å jobbe redusert, og med mindre du har en jobb du bare kan gjøre når du fysisk er til stede vil jeg egentlig ikke anbefale det, man kan ende opp med å gjøre masse hjemme/ tenke på jobben hele tida og stresse de timene man er på jobb.

Men jeg tenkte også på en annen ting: du skal jo snart ut i permisjon og da må de jo klare seg uten deg i mange måneder. Dermed tenker jeg at det også skal være mulig for deg å trappe ned mot permisjonen, men det burde også gå an å være helt sykemeldt en liten periode til du har fått tilbake energien. Nå vet jeg jo ikke hvor lenge du har igjen til permisjonen, men jeg ville faktisk prøvd å slå meg til ro med å ikke kunne yte 100% før den er over.

Lykke til uansett hvordan det blir da!

[Icedancer]

Hei igjen!

Ja ja, så ble det sykemelding. 100% i tre uker før tre ukers ferie.

Var på kontroll i går. Å begynte å grine i det legen ropte navnet mitt på venterommet. Litt av en start på den legetimen, he he. Hadde egentlig ikke tenkt å ta det opp før på slutten av timen.

Legen, en hyggelig, ung dame, var ikke i tvil om at jeg skulle sykemeldes en periode, jeg nevnte det ikke en gang selv. Jeg skulle kommet for lengesiden sa hun. Og jeg har tenkt masse i løpet av uken, og etter et realt panikkanfall på mandag føler jeg at jeg sakte men sikkert har innsett at jeg er nødt for å gi slipp på litt av stoltheten og kontrollen for ikke å bli helt ødelagt. Jeg er en smule kontroll-freak, så det var ikke så lett. Men nå føles det bra. Får nesten litt rar/spendt følelse i magen fordi jeg slipper å grue meg til å gå på jobb på mandag.

Så nå blir det seks uker med fokus på helt andre ting. Så fikk vi se om jeg skal til bake i full jobb de siste syv ukene før permisjon eller om jeg skal ha noen justeringer på arbeidstidene.

[lilleminsin]

Det er mange måter å bli sykemld på idag (aktivt sykemld, gradert sykemld, delvis sykemld ++) og de fleste bedrifter/arb.plasser er flinke til å tilrettelegge.

 

Du kan få en sykemld som gjør at du jobber du "på topp" slik at noen blir leid inn i din stilling, og du er en ekstra ressurs når du er der, og blir satt til å gjøre oppg du klarer. Du kan også få ordnet d slik at du kommer og går litt mer som det passer deg, og det kan være bra for da har du ikke tidspress på deg, og det kan vise seg å være enklere å jobbe mer når man selv kan bestemme dagen sin litt. Du kan sikkert også bli satt til nye/andre oppg for en periode dersom du har stangnert og trenger en forandring...

 

Snakk med legen din, så kommer dere sikkert til en løsning sammen!

[Ikkesåallerværst]

Gratulerer