dere som har barn som ikke har så veldig stor kontakt med besteforeldrene

[Anonym bruker]

besteforeldre som ikke gjør stort for å holde kontakt med barnebarn...

hva gjør dere med det selv ? er dere den ene parten som kun holder på alene for at det skal være litt kontakt? gir dere opp?

 

har dere noen tips ? har lyst å bare kutte ut hele greia, venter nå et nytt barnebarn og.... oppgitt ja

[Anonym bruker]

finnes ingen? ...

[Anonym bruker]

mine foreldre er skilt og min far viser INGEN intr for barnet vårt. Han har ikke sett han eller spurt etter han eller kommentert på bilder på fb....Har valgt å kutte kontakten helt med han nå, sårt, men nødvendig, for jeg blir så skuffet og lei meg.

[Anonym bruker]

Pappa er ikke interessert. Han later som når vi treffes, men realiteten er nok en annen. De få gangene han ser ungene leker han litt med de i 5 minutter, før han setter seg for å snakke med sin far og svoger om ting som skjer der de bor. De snakker ikke med oss, heller.

 

Så ja, jeg har gitt opp. Jeg tvilholder litt på kontakten fordi jeg syns det er trist, men når kontakten har vært avhengig av meg i 26 år ser jeg ikke noe grunn til at det kommer til å snu nå.

[Anonym bruker]

min far har ikke husket bursdagen min i mange år nå heller, merkelig at han husker søsteren min sin. I starten ble jeg kjempelei meg og gråt en skvett før jeg ringte han for å minne han på det, men etter noen år hvor det samme skjedde, ble jeg bare irritert, så nå kan han ha det så godt :/

[Anonym bruker]

Mine foreldre har gitt mer eller midre blaffen siden ungen ble født for over 7 år siden. Nå venter broren min barn, da er de liksom så entusiastiske, også venfor mitt barn, de skal liksom bli verdens beste besteforeldre nå¨. Jeg venter nr. 2 og de fabulerer om alt de skal kjøpe osv. Jeg har sagt at de får være forsiktige med all forskjellsbehandlingen, de har forsømt sitt eldste barnebarn nå i alle år, snart er ungen for stor til å ville finne på ting med dem ...jeg vet ikke om de kommer til å forandre seg ...jeg har gitt opp iallefall. Vil de ikke ha min førstefødte på besøk oftere kan de bare glemme babyen når den kommer også.

[Anonym bruker]

pappa sitter aldri barnevakt eller kommer aldri på besøk. men han er veldig mye på jobb. bror (16) og søster (20) bor fortsat hos han. han er nesten aldri hjemme. men når han er hjemme er vi ofte på overnattingsbesøk. han setter pris på det. han tar adri intiativ til leking osv men ønnen min krabber oppå morfar osv og han blir ikke sur. han syns det bare er koslig at vi er der og at han blir krabbet på.

 

han setter pris på å ha oss der.har eget rom osv som han har laget. men han tar aldri intiativ. alltid jeg som må spørre men det er greit for min del for sånn har han alltid vært og er vant til det.

[Anonym bruker]

Vi hadde grei kontakt med bestemoren til barnet mitt når barnefar og jeg var et par. Men så ble det slutt. Da ville ikke faren ha noe kontakt med barnet sitt, å siden da har heller ikke bestemoren og tanta og onklene til barnet heller ønsket noe kontakt. De gjør i allefall ingenting for å opprettholde kontakten.

 

Jeg forsøkte i begynnelsen, da gikk forsøkene mest på å få faren til å være her for sønnen sin. Men jeg kontaktet også bestemoren. Men hun ga aldri noe tilbake. Tilslutt så ga jeg opp alt, for uten noen respons orker man ikke mer. Det er nå 3 år siden de så sønnen min sist, hele den familien der. Faren har også i mellomtiden sagt fra seg foreldreansvaret. Så han ønsker nok heller ikke noe kontakt i fremtiden.

 

Så jeg har gitt opp, men forholdet til mine foreldre er supert! I tillegg har jeg truffet en ny mann, foreldrene hans ser på sønnen min som sitt barnebarn. Det varmer! Er utrolig takknemmlig for at det finnes mennesker med så store hjerter.

[Anonym bruker]

Jeg var alene da jeg fikk sønnen min så det er ingen kontakt med bf foreldre (kjenner dem heller ikke)

Mine foreldre er skilt,mamma har vi god kontakt med ,treffes et par ganger i uka.

Min far bor også i samme by,men der er kontakten minimal,jeg har stort sett gitt opp da jeg har prøvd i mange år (også før jeg fikk barn) han husker ikke/ringer ikke når vi har bursdag,men får en gave til jul..

 

Sukk.. det er trist å jeg blir lei meg når jeg tenker på det.. noen mennesker tenker bare på seg selv.

[Anonym bruker]

Mine barn har null kontakt med farmor og farfar da de ikke viser noen intr for kontakt. Mine eks.svigerforeldre var sjelden innom på besøk mens jeg og barnas far bodde sammen, og de har til dags dato ikke ringt barna (4 år siden vi gikk fra hverandre). De ringer selv ikke på barnas bursdag, sender heller aldri pakker.

Vi ringte av og til tidligere, men har kutta det helt ut. Nå sender vi julekort og barna ringer når farmor og farfar har bursdag. Eks.svigermor er veldig å skryte til alle at hun har så fine flinke barnebarn, bare synd de bor så langt unna. Men hva i all verden vet hun egentlig. Falsk tvers igjennom hele mennesket sitt!

 

Kutt dem ut om du føler at du har gjort ditt uten ekte respons. Vil dem da virkelig være besteforeldre så ringer de vel kanskje en dag....

[Anonym bruker]

mitt barn har besteforeldre som ikke bryr seg. Ene bor ikke mange meter unna oss og den andre bor noen timer unna, men tar seg heller aldri bryet for å ringe.

For å være helt ærlig så bryr jeg meg ikke. Mitt barn lider ikke i det hele tatt. H*n har ett sett ordentlige besteforeldre og ett sett bonus besteforeldre som bryr seg masse, som passer og kommer på besøk.

 

[Anonym bruker]

heldige dere som har ene besteforeldren som bryr seg og har tid...

ene "settet" m besteforeldre har jo min datter.. men liten interesse fra det andre(mine foreldre). vet de er glad i henne og slikt, derfor det gjør så vondt, bor ikke i hjembyen, men et par timer unna. og synes d er leit at de kommer på besøk 2-3 ganger plalagt liksom, en time eller 2.

telefonkontakt ja den er grei,men ellers null...

misunner de som har besteforeldre som ringer og vil ha barnabarnet på besøk, til overnatting etc av å til, låne barnebarnet for å finne på ting. er stort sett de gangene jeg er der etc, innom på visitt etter mitt ønske. må alltid komme til de.

ta buss eller tog eller bil eller planlegge det er altfr vcanskelig, men alle andre ting kan de gjøre, og alle andre plasser kan de reise... trist, og ser at mitt barn har egentlig ikke så mye interesse lengre for dem, glder seg ikke som hun burde, spør sjelden etter dem osv.

vet at man ikke kan forvente, men det er den forskjellsbehandlingen som gjør meg så sint, i forhold til andre søsken/andre barnebarn etc.... trodde det var normalt å dele sånn nogelunde...

å når de i tillegg snakker om at de hater forskjellsbehandling så koker det i meg, når det er akkurat det de holder på med... men ser det ikke selv,

 

HI

[Anonym bruker]

2-3 ganger planlagt i året skulle det stå .. HI