Å få barn for å "slippe å jobbe", og det å ikke ha råd til barn.

[Anonym bruker]

Takke pokker for at det finnes avææært få slike kvinner, men jeg kjenner ei :/ Hun fikk et barn via et ONS, BF ville ikke ha noe med barnet å gjøre. Det syntes jenta var knall, for da fikk hun jo masse penger fra staten og ungen helt for seg selv. Hun fikk en kjæreste iløpet av svangerskapet, de flyttet etterhvert sammen og han ble "pappa'n" til denne ungen. Helt stuerient. Hun koste seg masse i mammatilværelsen og jeg var jo glad på henens vegne og tenkte at tanken om å få masse penger fra staten osv bare var noe hun sa pga redsel (ville dekke over sorgen ved å ikke ha med BF på lasset ved å være tøff e.l) Så gikk det litt tid, ungen var noen mndr gammel, hun var gravid igjen. Greit nok, hun hadde det fint med kjæresten. Men de slet med svært dårlig råd og måtte låne penget titt og ofte for å kjøpe bleier og mat. Klær og utstyr hadde barnet nok av, for de svidde av alle pengene sine så fort de fikk dem på undøvendige ting og hadde dermed ikke noe igjen mot slutten av mnd.

 

Så kom barn nr 2, og de fleste av oss tenkte at mor nok dessverre måtte la mannen ta permisjonen siden hun ikke hadde rett til noe særlig med penger, men han hadde jo jobb. Men nei, hun tok all permisjonen. Hun ble spurt av flere om hvordan de skulle klare seg økonomisk, men hun feide det vekk og sa "Staten lar oss jo ikke sulte, vi får jo mer penger hvis vi er skikkelig nødt, og vi kan jo låne litt av familie hvis det blir helt krise." Hun nektet å se muligheten av å la kjæresten/samboeren ta det meste av permen slik at hun fikk jobbet. "Jeg er mamma jeg, jeg jobber kun i hjemmet!" var svaret man fikk. Greit nok å ha den tankegangen. Å være hjemmeværende mor er en reel jobb på lik lije som alt annet, men man må jo ha råd til det.

 

Hun innrømmet en kveld at hun hadde fått siste barnet for å slippe å jobbe, fikk hun de tett nok fikk hun jo penger av staten uten å måtte jobbe mellom permisjonene!

 

Den hele sørgelige visa endte jo med at de måtte flytte inn hos foreldrene til samboeren, for de hadde ikke lenger råd til å bo alene. Så nå bor de i et knøtt av et hus, snylter av foreldrene hans og de planlegger barn nr 3 slik at hun slipper å jobbe. "Vi vil ha mange barn, de er så herlige!" Jada, men man må jo ha ressurser (på alle måter) til å følge disse barna oppover i årene som kommer og da! Vet ikke helt om de verdiene disse menenskene lever etter er noe å gi videre til de små barna...

 

Jeg kjenner jeg er litt mer enn bare paff over denne jentas valg. Greit å ha et ønske og en drøm om å være hjemmeværende mor til en skokk med unger, men da må man jo planlegge litt mer mtp økonomi og slikt.. Finnes det flere slike kvinner rundtomkring som dere kjenner?? Eller er denne jenta (forhåpentligvis) en av de ytterst få som tenker slik?

[Anonym bruker]

Tragisk hvis det stemmer, vet om noen få jeg mistenker å ha omtrent samme innstillingen. Men du vet jo ikke alt. Det kan være denne moren har psykiske problemer som gjør at hun kvier seg til å jobbe f.eks. Hun mangler kanskje følelse av egenverdi og tror det å avle barn er det eneste hun duger til. Vill gjetting, men en sak har alltid flere sider og det er alt for enkelt å sitte på utsiden og dømme.

Jeg innrømmer at jeg fikk 3 tette barn (bl.a) fordi jeg ville ha permisjon fra jobben jeg hater,men jeg har jo jobbet meg opp rettigheter da og dette varer jo ikke evig. Ikke mottar jeg noe fra Nav heller (bortsett fra svangerskapspenger).

[Anonym bruker]

Jeg kjenner også ei sånn frøken. Som ikke vil ut i jobb, men som sitter hjemme å mottar en haug med penger fra nav. Dagpenger, bostøtte... Selvom sannheten er at hun ikke ønsker å jobbe. Hun sa opp jobben som hun hadde før hun ble gravid når hennes permisjon gikk ut- slik at hun fikk dagpenger +++. Hadde bare nav vist at hun faktisk hadde jobb. Nå sitter hun hjemme å søker jobb (noe nav krever). Hun sier hun skriver dårlige søknader slik at hun ikke får jobb, og kan fortsette med nav støtte. jævlig irriterende. Hun jeg kjenner vil ha 5 barn. de har en inntekt på 350-400 i året. Lån på 2 mill. hun vil ikke jobbe, og har nesten aldri jobbet (27år gammel). mn barn skal hun ha.... neida, flere som hun du kjenner dessverre.. også sitter hun å klager til meg over dårlig råd og at jeg er så heldig. heldig. jeg har jobbet for min utdannelse (bachelor),men hun har sittet sykemeldt hjemme (uten grunn). ikke min feil at hun ikke er ferdif med videregående engang..

 

Lar meg hele tiden sjokkere av disse late egoistiske kvinnene..

[Anonym bruker]

Finnes nok flere slike mennesker enn vi tror, tragisk!

 

Syns det er helt ok å ha en trang/dårlig økonomisk periode, noe vi alle har vil jeg tro.

Men å "blåse" det bort med å tenke at det ikke gjør noe for sosialen ordner jo opp uansett!

 

At noen mennesker ikke har høyere mål i livet enn å sette unger til verden for å få penger fra staten er tragisk syns jeg!