Er det noen som har bodd 50/50 selv?

[Anonym bruker]

Er det noen av dere som selv har delt tiden 50/50 mellom skilte foreldre? Kan dere i så fall fortelle litt om hvordan det var?

I min tid var det uhørt å dele 50/50, da var det annenhver helg hos den man ikke bodde fast hos og ferdig med det, liksom.

Men lurer veldig på hvordan barn opplever en slik annenhver uke- deling.

[Anonym bruker]

Har ikke gjort det selv, men har en kollega/venninne som vokste opp sånn.

 

Det hun kan fortelle er at det var helt greit på barneskolen, men fra ungdomsskolen og utover var det et "helvete". Hun var helt avhengig av pc'en sin, skolebøkene sine, den spesielle buksa osv, så ting måtte hele tiden flyttes frem og tilbake. Ofte var ting dårlig planlagt så yndingsbuksa lå i vaskemaskinen hos mamma når hun skulle til pappa osv, krise!

 

Så kom bommertene med at vennene glemte hvor hun bodde den uka og gikk på besøk til feil sted, ikke kult det heller.

 

Hun syntes det var et pes og et mas, hadde et stort ønske om å slippe "bo i en koffert" hele tiden. Hun følte seg stresset og rotløs.

 

Spurte foreldrene om de ikke kunne bli enige om et sted hun kunne bo, men hun nektet velge. De forsto henne jo, men ingen ville gi slipp på henne.

 

16 år gammel kontaktet hun barnevernet selv, de ordnet en hybel til henne, økonomisk støtte osv og hun flyttet hjemmefra. Hun elsket det, endelig hadde hun en fast base, et rom som var bare hennes, hun kunne putte ting i skapet og trengte ikke tenke flytting, pakking osv annet enn når hun skulle på ferie.

 

Hun er nå voksen og har et godt forhold til begge foreldrene sine, men hun sier hun aldri vil utsette sine barn for det samme.