Et hjertesukk.. laseroperasjon

[Vicky 83]

Jeg angrer så veldig på en laseroperasjon av øynene som jeg tok for fem uker siden. Føler jeg er den eneste som gjør det, bortsett fra de jeg leser om på internett som det har gått skikkelig ille med. De som har fått sterkt redusert syn selv med briller, kronisk hodepine, svart flekk i synsfeltet eller kronisk ekstremt tørre øyne. Jeg hadde en dårlig opplevlse på operasjonsdagen. Fikk en beroligende tablett da jeg kom til klinikken, og tre kvarter etterpå kom jeg inn til legen som skulle operere meg. Han kunne fortelle at jeg hadde stor sjanse for å få redusert mørkesyn og at jeg måtte operere to ganger. Hadde jeg fått denne informasjonen tidligere hadde jeg aldri latt meg operere. Helt siden operasjonen har humøret og overskuddet mitt vært helt elendig. Jeg angrer sånn, føler at jeg har ødelagt for min egen helse og livskvalitet, og jeg føler at jeg har null kontroll over min egen situasjon angående synet mitt. I tillegg har jeg sløst vekk masse penger. Jeg har vært veldig lysømfintlig, men det er ganske bra nå. Jeg har også hatt en del hodepine, men nå er det noe som kommer og går. Har gjerne hodepine noen dager hver uke, men da er det til gjengjeld i mange timer. Mørkesynet vet jeg ikke helt med siden det er så lyst nå, men på det mørkeste nå er det ganske bra. Tørre øyne har jeg imidlertid enda. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg er så deppa. Når jeg ser stort på det er det jo ikke verdens undergang. Jeg ser fremdeles, og jeg har verdens beste mann og en nydelig liten gutt. Synsstyrken er forresten ikke bra enda, så jeg må operere en gang til om synet skal bli bra. Jeg er veldig skeptisk til å ta en ny opereasjon og håper først og fremst at synet blir bra med briller, jeg har jo ingen garanti for det heller. Nå skal jeg snart være hjemme i flere uker med gutten min på ett år, og jeg må innrømme at jeg gruer meg litt. Det er ganske tungt å være med han når jeg er så nedfor og har så lite overskudd. Vet ikke hvordan jeg skal snu dette her, jeg kan bare ikke gå rundt sånn som dette. Med mann, barn og hus som skal holdes har jeg bare ikke tid til det. Det er heller ikke greit at flere mnd. av tiden med min nydelige sønn skal bli forsurnet av dette. Han fortjener å få tilbake den blide, tilstedeværende og energifyllte moren sin, og jeg vil ha med meg utviklingen hans. Grunnen til at jeg tok operasjonen var at jeg har så skjeve hornhinner at jeg ikke kunne bruke linser, og det var upraktisk å bare kunne bruke briller. Nå skulle jeg gjerne valgt om igjen... Er det noen som forstår meg? Og er det noen som har råd om hva jeg skal gjøre?

[mamman til to gutter]

Gi det litt lengre tid, så ser du helt sikkert flere fordeler ved at du har blitt operert:-) Snakk med de som opererte å fortell at du er skeptisk til å operere en gang til og vil vente med det. De lar deg sikkert tenke på det en stund før de evt opererer deg gang nr2. Jeg ville også nevnt for dem at du syns det er dårlig at de ikke forteller om at du trenger to operasjoner og om bivirkningene før på operasjonsdaget, etter du har fått beroligende medisiner.

 

Hvis du velger å ikke operere deg en gang til, så er det antagelig mye bedre for deg å bruke briller nå når styrken ikke er like høy. Hvis du er heldig, så kan det fungere med linser også, men det må du nesten snakke med optikeren din om og prøve, for det er ikke alle linser fungerer på etter operasjon. Antagelig ser du bedre også uten briller/linser, for styrken din har jo helt sikkert blitt mye bedre.

[Vicky 83]

Tusen takk for svar, setter veldig stor pris på det. Fine, oppmuntrende ord. Styrken har absolutt blitt bedre. Jeg hadde rundt -1 og 3.75 i skjeve hornhinner før operasjonen. På sist kontroll hadde jeg -0.75 på det ene øyet, og -0.50 samt 1.00 i skjeve hornhinner på det andre øyet. Med den endringen vil det vil jo helt klart være enklere å være helt uten briller nå enn det var før. Men i de fleste situasjoner vil jeg trenge eller ønske en synskorrigering som dekker opp for skjevheten og nærsyntheten. Jeg bare håper at alle bivirkningene går over. Jeg vet jo at det er vanlig med ulike plager i en liten periode, men etter den dårlige opplevelsen min på operasjonsdagen er jeg bare blitt så utrolig redd. Jeg leser masse negativt på internett, og det gjør jo ikke saken bedre. Jeg var bekymret for komlikasjoner før operasjonen også, men valgte til likevel å gjennomføre det. Jeg er en litt bekymret type som tenker nøye gjennom ting før jeg tar en avgjørelse. Når jeg da kjente til mange som hadde hatt vellykkede operasjoner, jeg ble oppfordret av min mann og optikeren ga meg grønt lys valgte jeg å fokusere på det. Jeg tenkte at jeg måtte fokusere på det positive og hoppe i det. Ellers har jeg fortalt hva jeg tenker til klinikken. Sendte de en mail som jeg tror at alle som jobber der har lest, jeg er hun vanskelige kunden. Reoperasjonen kan jeg vente med akkurat så lenge som jeg selv ønsker. Igjen, takk for svar.