Gå til innhold

I går kveld ødela stedatteren hele kvelden vår.


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg jobbet hver helg jeg, når mannens barn fra et tidligere forhold var på besøk hver 2.helg.

Da kunne han være hjemme med stebarn og felles-barn, og jeg slapp å forholde meg til noe som helst.

Ungen var ufordragelig, så det var en befrielse i slippe å være hjemme når h*n var der

Hei Hi!

 

Måtte bare svare deg, fordi det virker som om de som svarer deg ikke klarer å lese norsk, eller ikke gidder lese alle svarene dine. Jøje meg!!!

 

Skjønner ikke hvorfor du skal kritiseres for ting du allerede har svart på?!?

 

Jeg har små barn, 3 og 5, så jeg skal ikke påberope meg voldsomt mye kunnskap om så store barn.

Men jeg har vært stedatter selv en gang for lenge siden.

Synes dere har gjort masse bra for stedatteren, mere enn jeg fikk da jeg var liten. Selvsagt skal det være leggetider som vanlig i samværshelger, og etter en hel dag alenen med pappaen burde dette være helt ok.

Slik oppførsel som du beskriver hadde blitt slått hardt ned på da jeg var på pappahelg, ingen kjære mor bare fordi det var samværshelg. Det gavner jo ikke barnet i det hele tatt å få ture frem og lage drama hver gang hun er hos dere.

Det beste for henne er jo å få ta del i familiens vanlige gjøremål disse helgene, være en del av fellesskapet, og ikke har noen særbehandling i noen retning. Bare være datter og stedatter, intet mere eller mindre.

Barna skal da vel ha oppdragelse selv om det er samværshelg?!?

Nei, du får full støtte fra meg, hi!

 

Du må snakke med mannen din om dette, tror jeg. Dere må stå samlet i forhold til dette. Hvis dere skal bo sammen, må dette løses av dere to sammen. Jeg hadde blitt gal av å stå i noe sånt alene, uten støtte fra pappaen. Kanskje lurt å vente med praten til hun har reist igjen, slik at dere får god tid til å snakke gjennom dette før dere står overfor problemet på nytt?

 

Lykke til!!! :-)

 

Hvordan i alle dager klarer en 10-åring på et annet rom å ødelegge en hel kveld for DEG?

 

Hva om det var din datter som gjorde samme tingene? Ville du da ha reagert som nå?

 

hehehe.... du blir utpsyket av et barn, HI. Så da skal det jammen meg ikke mye til å vippe deg av pinnen ;)

11.54 her.

 

Desverre så er ofte (ikke alltid!!) skilsmisse barn bortskjemte og ufordragelige. Dette fordi foreldrene sitter med veldig dårlig samvittighet da de har valgt å gå fra hverandre... Dette gjør at når de først har samvær så vil de at alt skal være så hyggelig ikke orker å "straffe" barna slik de hadde gjort om barna bodde der heltid.

Foreldre blir blinde på sine egen barns oppførsel.

 

Barna de sliter med følelsen av at de er forlatt og savn etter foreldre, sjalu på nye partnere, og ser fort at negativ oppførsel gir de masse oppmerksomhet og at det ikke blir noe konsekvenser. Denne oppførsel sprer seg til når de er ute med venner og på skolen.

 

Alt dette er bare en ond sirkel som mange sliter å komme seg ut av...

 

Familievernkontorene i Norge tilbyr gratis rådgivning også for "ny"-familier. Eller gå til privat. Det er verdt det for å få de rådene man trenger.

 

Ja du kan "starffe" stebarnet ditt med å droppe ridetimer MEN du må ha far på din side. Vis at det er DERE som har bestemt dette og at dere ikke tolerer slik oppførsel etter leggetid.

La henne bestemme film og finn på gøye ting med henne men kun hvis hun følger familiens husregler. Det samme gjelder så klart dine barn.

Alle barn trenger grenser, selv om de bare bor der annenhver helg eller hver dag.

 

 

 

 

 

 

Annonse

Vel prøvde å snakke med han i dag men det var helt umulig.

 

Han vil ikke være med til rådgivning eller psykolog så da har jeg vel ikke andre valg enn enten å svelge slike ting eller dra.

 

:(

 

Synes dette er vanskelig men jeg tror innerst inne jeg har tatt et valg og ikke klarer å akseptere dette noe mer. Så jeg leter etter et sted å bo for meg og mine barn.

 

Takk for svar alle sammen. Både positive og negative.

Jeg har selv bare store barn(nn 12:28 her). Minste er 10 år......

 

Ja, hehehe... la et barn vippe seg så av pinnen at kvelden er ødelagt? Hvem har latt barnet bestemme her? Og hvorfor lar HI seg påvirke SÅ sterkt av hva et barn gjør av slik tulleoppførsel?

 

Joda, jeg har lest alle svarene(tror jeg). Hvem er voksen? Hvem har ansvar for barns oppførsel? Jeg tar mitt ansvar, selv om det ikke alltid er like gøy. Jeg skylder ikke på mine minste for en "ødelagt" kveld, selv hvor utspekulerte de er. Det er faktisk mitt ansvar som voksen å sette barnet på plass, og gi beskjed om "hvor skapet skal stå".

 

Og jeg må bare ta med at her har vi virkelig store utfordringer, langt utover "forstyrrelse" på pikerommet ;)

Så bra at dere flytter! Det er nok det beste for alle parter!

At ikke samboeren din vil gå til psykolog skjønner jeg godt. Er du som trenger det som kaster hele forholdet pga et barn som bråker på rommet sitt på kvelden.

Som jeg skrev, det er ikke din stedatters feil at dine barn ikke har dette med sin pappa.

 

Oppførselen er ikke noe å være sjokkert over, du sier selv hun ikke har funnet seg til rette og det virker som du er en helt ny dame. Hun kjenner ikke deg eller barna dine og trenger tid - din oppførsel er derimot sjokkerende. Vis forståelse for denne overgangen. Hun er bare 10 år og synes det er vanskelig å finne sin plass og sin tilhørighet.

 

Og hun har rett i følelsen sin - for du tenker å gjøre det slutt med samboern din pga henne.

Mange av de svarene du får her er til å bli helt svett av...

 

Hadde mine stebarn (eller vårt felles barn..) oppført seg slik så hadde faren slått HARDT ned på dette. Du høres ut som en super stemor som gjør alt riktig og dessverre får mye dritt igjen! Jeg har ikke vært en veldig flink stemor, men jeg har tydeligvis vært heldig for her er stebarna allikevel søte og hyggelige mot meg. Jeg syntes det er tøft nok å være stemor for relativt veloppdragne barn, så om jeg skulle hatt en stedatter som kom med en slik kommentar foran meg så vet jeg rett og slett ikke hva jeg hadde gjort...

 

Tiåringer i dag er vanvittig frekke, det er ofte vanskelig nok for en forelder å takle et frekt barn, så det sier seg selv at det er nesten helt uutholdelig for steforeldre som er nødt til å bo med frekke barn som ikke blir irettesatt av sin mor eller far.

 

Hvis far ikke ser problemet med kommentaren datteren hans kom med så fortjener han ikke din omsorg for barnet - etter det jeg har lest syntes i hvert fall jeg at det virker du er omsorgsfull stemor som vil det beste for barnet.

 

Tvitvi!

 

 

Annonse

Så bra for ungen hans. Han ser deg vel som du er og mener du trenger en justering i instilling og ikke jenta.

Nå blir vel livet enklere for jenta hans og han selv. Du ville bare ha en fulltidspappa for dine barn, og i det perfekte bildet ditt passet vel ikke hans datter inn?!

Pfft, hun regulerer jo utsagnene sine etterhvert som hun får kritikk for å selv framstå som moder Teresa.

Jeg tror ikke på noe som er sagt fra henne etter TS fordi utsagnene er skreddersydd kritikken. Da blir jeg mistenksom, burde du også bli.

huin er 10 år, stor nok til å skjønne ting.(hun er ikke 3)

konsekvenser funker, ikke la hun få set som hun vil,. da styrer hun bare på videre.

håper det ordner seg for deg og kjæresten din :-)

Ja noen av svarene her blir man virkelig svett av!

 

Herregud så mye rare menensker det finner her inne.

 

Hvis dere fortsatt ikke etter så mange innlegg SKJØNNER at det ikke er bare denne ene kvelden som har "vippet henne av pinnen" eller som hun er frustrert over så lurer jeg virkelig på om dere kan lese??

 

Det er hele konseptet, datter bortskjemt og utspekulert, far er veik og umoden.

 

Stå på HI, du er en god stemor! Dessverre er det altfor mange som lever i sin egen boble, og ikke klarer å sette seg inn i andres situasjoner. Tror det skjuler seg mange umodne, lite opplyste kvinnfolk bak disse svarene...

 

Og hvis han ikke vil dra på et familievernkontor for å få råd og tips så er han vel ikke så mye å samle på spør du meg!

 

 

 

 

 

Kjære kjære HI

 

Hvor mange av dere som kritiserer HI har selv hatt stebarn som har gjort alt de kan for å gjøre kosestunder til noe negativt?

Hvor mange av dere prøvd å stå i HI's sko?

Alt er ikke alltid bare den onde grusomme stemors skyld... Hun har også lov å ha følelser...

 

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg er selv en såkalt bonus-mor/stemor/nikkedukke for to jenter på 8 og 10 år. Hun på 8 år er bare helt elskverdig og hun på 10 kan du få billig av meg! Utspekkulert, sleipt, ufrordagelig vesen rett og slett... Ser hun sitt snitt i å "ødelegge" noe som kan være koselig for andre så gjør hun det med liv og lyst. Men helst så pappa'n eller andre biologiske slektninger ikke ser det/ikke er til stede. Vi har hatt gud så mange diskusjoner, krangler og samtaler pga denne jenta og ALLE forståsegpåere mente at hun bare ikke hadde funnet seg til rette, hun måtte stå mer i fokus, hun måtte inkluderes mer, hun måtte få litt ekstra pappa tid, hun måtte hun måtte hun måtte.... Det enste vi andre måtte var å please denne jenta og nærmest utslette oss selv for hennes velbehag. Snart hadde hun oss alle i sin hule hånd, og jeg som "ond stemor" måtte gudforby ikke ha noen meninger om henne eller hennes oppførsel for det var ikke min oppgave fikk jeg/vi bskjed om fra barnas mor, helsesøster og familievernkontoret. Jeg løp rundt å gjorde så godt jeg kunne og enda litt til, alt for å velbehage henne. Men problemene eskalerte bare og hun ble ikke det spøtt bedre.

Til slutt så sang jeg ut, sa at nå takker jeg for meg å flytter ut. Som sagt så gjort. Siden jeg og pappa'n hadde felles barn måtte vi til mekling om fellesbarn i forbindelse med samlivsbrudd. Jeg elsket enda pappa'n og hans yngste særkullsbarn, men hun eldste hadde jeg fått totalt i vranghalsen og dette var jeg åpen og ærlig om på familievern kontoret. Der fikk jeg nå medhold om at hans eldste datter hadde en totalt uakseptabel oppførsel som far og mor måtte ta tak i, eventuelt gi meg rom for å få "takle" jenta på min måte.

Jeg og far var kjærster på hver vår adresse i 6 mnd mens jeg jobbet med å akseptere at skulle vi bli en familie måtte vi god ta hverandre fult ut. Jeg og far ble også enige om å snu alle taktikker om å behage jenta. Hun ble nå nødt å behage oss. Skulle hun være med på shopping, filmkveld, kino, lekeland, sykkelturer o.l så måtte hun vise at hun kunne oppføre seg så hun fortjente å være med. Det ble omveltingen for oss... Vi jobber enda med saken, men forbedringer er det hver uke hun er her :) Hun har samme godene som før, bare at nå må hun fortjene dem... Hun får dem ikke som en desperat belønning på ufyselig oppførsel.

 

Masse lykke til vidre HI, ikke gi slipp på mannen du elsker pga hans slitsomme bagasje.

Tror dere virkelig at jeg er en ondskapsfull person som sender mitt stebarn på rommet og lar de andre få være oppe?

 

Nei her gjelder samme regler for alle.

 

Hun la seg senere enn alle andre og etter 3 ganger tilsnakk så må det skje en forandring. Men jeg skjønte det kanskje allerede i går at hun var ute etter å ødelegge for det var et leven uten like og det virket som om hun rett og slett ikke tok ting til seg.

 

Men men.

 

Vi får se hvordan ting utvikler seg.

 

HI

Vil bare si, i lys av selv å være stebarn, hvis mine foreldre ikke hadde hatt så dårlig samvittighet, men heller vært tøffe nok til å kreve mer av meg, så ville det egentlig bare ført til at jeg hadde følt at de brydde seg mer.

Uten krav eller forventninger om god oppførsel selvfølgelig, tror jeg nesten man ender opp med mer ugang for å bli sett. Det virker som hun er ute etter en reaksjon fra både pappa'n og stemor her.

Det verste er noen ganger å få makt over mennesker uten å be om det, men at folk gir det fordi de ikke vet bedre.

Tar man en underdanig eller ettergivende rolle ilegger du en annen person makt, om enn ufrivillig.

 

Da er det bedre med litt krav og forventninger for å gi følelsen av at man betyr noe for noen.

 

Dere steforledre MÅ skjønne at! DERE er inntrengeren i livet deres, de er nr en (barna) Og hun vil vel helst at mor og far er sammen, blir sint og vil ødelegge fordi hun har det vaskelig!

 

Dere burde prøve å kanskje få barnevakt til egne barn, ta med hun på kino!

 

Stemor (du) drar på shopping alene med henne!

 

Forklarer at hun fortsatt er pappas nr en og at du ikke vil ta hennes plass

 

Forklar hun at mor og far hadde ikke vært sammen selv om du ikke hadde vært med far!

 

Det kan ta lang tid for ett barn å venne seg til sånne forandringer! Og det er ikke noe ok følese for henne å sitte på rommet alene mens dere har voksentid med film!

Jeg velger å tro at HI er en aldri så liten trollekopp.

 

(For hvis jeg skal forestille meg en verden der ei stemor kan være så inn i vassen idiotisk, da tror jeg det rabler for meg av rent drittsinne).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...