Hvor store bør barna være ved en 50/50- fordeling?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer sterkt å gjøre det slutt med min samboer. Vi har vært sammen i 15 år og har to barn sammen på snart 1,5 og 6 år. Disse er veldig gode venner og knyttet til hverandre.

 

Det jeg lurer på i denne sammenheng er hva som er anbefalingene ifht fordeling for barn i disse alderne? Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn 50/50 og at vi blir boende nær hverandre.

 

Jeg har prøvd å finne stoff på nettet om spesifikt dette, men kan ikke finne noe. Er minstemann for liten til å bo 50/50? Han er en veldig blid og sosial fyr i dag, men jeg vet jo ikke hvordan det vil være for ham å være borte fra meg i en uke av gangen. (Jeg synes tanken for min egen del også er grusom, men det er en annen sak.) Det er helt uaktuelt å splitte dem opp. Jeg tenker at dersom det bare hadde vært han minste, hadde saken evt vært anneredes, men når de har hverandre går det kanskje greit?

 

Dersom noen har erfaringer de vil dele, setter jeg veldig stor pris på det.

Takk på forhånd.

[Anonym bruker]

Uansett barnas alder... Ikke velg 50/50. Stakkars barn som skal være likeverdige og hjemme i 2 hjem hele sin barndom.

 

Om så er, så gi far hovedomsorgen, og du har samværshelger.

 

Ikke la barna gå gjennom det å flytte hvver uke fra et hjem til et annet.

 

Den dagen senvirkningene kommer, er den dagen barna selv skal stifte familie. De vet da ikke hvordan en lever hverdagen sammen med en person. Og de kan som voksne mangle alle tradisjoner, fordi de hele tiden er ulike fra år til år.

 

Tenk deg om, og heller gi fra deg omsorgen i det daglige dersom du ser dette.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Dette er ennå så ferskt og det er ikke sikkert det blir noe.

Flere synspunkter?

[Anonym bruker]

Enig med hun første her. Synes det er en veldig uheldig løsning, og det er veldig mange barn jeg har møtt gjennom jobben min, som man merker har tatt skade av en slik oppvekst.

 

De har det best om de har trygge og faste og ikke minst forutsigbare rammer. Om dere bosetter dere nært hverandre, er det supert om de kan komme og gå litt fritt, men at de har et sted som er "hjemme" når kvelden kommer.

[Anonym bruker]

eventuelt få hovedomsorgen og la far ha samværet. Er vel ikke gitt at far skal ha hovedomsorgen selv om det er meget politisk korrekt i dag.

 

Hvem har vært hovedomsorgspersonen for barna så langt i deres liv?

[Anonym bruker]

Hei, jeg takker for innspill! Nå ser det imidlertid ut som om det ikke blir noe brudd Lettet og glad!!

Ha en fortsatt fin dag!

[Anonym bruker]

Min personlige mening er at det ikke bør praktiseres før barnet er18. Det hadde i hvertfal ikke vært noe jeg hadde ønsket som barn. Da heller bo fast hos hvilken som helst av foreldrene.

[Anonym bruker]

Vi hadde 50/50 da jeg gikk fra pappan. Da var jentungen nesten 3. Men - vi bodde nære hverandre og er gode venner så det fungerte kjempefint. Nå som jenta har begynt skole hadde hun behov for å få være mer iro, så da er hun hos meg det meste av tiden og drar til pappa annenhver onsdag etter skole og er til søndag. Det fungerer kjempebra.

[Anonym bruker]

50/50 krever et mye større samarbeid enn mange tror, faktisk må dere være mer samkjørte da enn i et forhold, for at det skal fungere optimalt.

 

Så jeg føyer meg i rekken av det andre her har skrevet.

[Anonym bruker]

Dette er jeg enig i, jeg skrev jo over her at vi hadde denne ordningen fram til jenta vår sa hun ville bo mer en plass, og vi er virkelig bestekompiser, jeg og pappan hennes altså. Vi fungerer mye bedre som venner enn som kjærester og det var også årsaken til bruddet, jeg følte jeg var sammen med broren min.

 

Vi snakker sammen daglig, vi kan finne på ting sammen, jeg, han jenta vår og samboern min. I det hele tatt er alt veldig funksjonelt. Håper den dagen han finner seg ei dame at hun også kan fungere sammen med oss alle sammen, men hittil har han hatt ei dame og hun aksepterte ikke at vi pratet sammen på tlf. en gang i uken engang - ved henting og levering. Hun tålte meg ikke, hun ville ikke hilse på meg engang, han fortalte hun hadde mareritt om meg og det uten å kjenne meg. Det forholdet varte bare 3 mnd.

 

En må fungere 100% for ungen sin del når en skal ha 50/50 ordning.