"Holde ut" til barna er blitt større?

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann som er verdens beste pappa og mann. Han er bare snill og grei, gjør mer enn hva en kan forvente av husarbeid, barnestell, jobb osv.

Vi har det kjempefint sammen. Ler mye, ser på film sammen, er enige om barneoppdragelse, ferier er alltid gøy osv osv. Vi har et kjempefint forhold...som venner. Jeg føler at jeg lever med broren min og jeg er sikker på at han føler det samme. Vi har ikke sex, eller...kanskje vi har det 5 ganger i løpet av året fordi jeg føler med ham.

 

Jeg kan fint ha det sånn i en god del år til, og det vet jeg at han også kan. Jeg vet at han ikke ønsker å skille seg (jeg kunne nok godt ha gjort det nå).

 

Er det riktig å holde ut, sånn for barnas skyld?

Vi krangler ikke og det er ingen sure miner her i huset, så det er ingenting som går utover barna. Vi er flinke til å gi hverandre gode klemmer når barna ser på osv.

[Anonym bruker]

Vel..når dere evt går hver til deres når barna er blitt store nok så vil det si at dere har latt barna leve på en løgn.. skuespill.... hvordan vil de føle det da?

[Anonym bruker]

Men det har vi jo ikke gjort da. Vi har det jo kjempefint sammen, og jeg vet at vi ville ha savnet hverandre om vi gikk til hvert vårt.

Jeg føler virkelig ikke at vi lever på en løgn eller at vi er skulespillere.

[Anonym bruker]

jeg syns du er heldig som har det så bra sammen med mannen din. det er jo trist at det er mer som venner enn kjærester, men det er jo kjempe bra at dere har en fin tone. jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort. hvor gamle er barna? det eneste jeg tenker er at det er bedre å ha skilte foreldre som er lykkelige hver for seg enn gifte foreldre som krangler og ikke har det bra. men når dere har det så fint sammen og trives så tror jeg at jeg hadde fortsatt å ha det sånn så lenge jeg kunne. med mindre det føltes unaturlig eller at det blei dårlig stemning mellom oss.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva som er problemet hvis dere har det kjempebra sammen?

[Anonym bruker]

enig med hun over. hvorfor gå når du har det så bra? herregud, misunnelig jeg. tror ikke gresset er noe grønnere på den andre siden for deg. heller tvert i mot.

[Anonym bruker]

Forelskelsen har kanskje dabbet av? Hva med å prøve å piffe opp sexen for å se om en gnist tennes? Vi har det på samme måte som dere, har det supert sammen. Men sex? Kan telle på en hånd det siste året hvor mange ganger.Men vi har snakket litt om det og begynt å "leke" litt mer sammen, er bevisst på flørting og har det gøy sammen i sengen, vi er jo kjempekomfortable med hverandre. Kjenner at lysten på sex kommer oftere etter at vi begynte med dette og det hjelper godt på "venneforholdet"

[Anonym bruker]

Jeg tenkte med en gang at innlegget ditt var en spøk.... Jeg synes at dere skal holde sammen. Er det et overraskende svar? Synes barna deres fortjener noe bedre enn å dele seg mellom to hjem "bare" fordi dere ikke er forelsket mer...!!! Jeg synes dere er egoistiske!

 

Dette sier jeg fordi jeg er i akkurat samme situasjon som deg! Men fordi jeg mener at barna våre fortjener å ha to foreldre som er sammen, så kommer vi til å være det! Jeg valgte å sette meg selv i annen rekke den dagen jeg fikk barn.

[Anonym bruker]

Synes du er dritheldig som har et så bra forhold!

 

Vi har sinnsykt bra sex, og han er en god far men vi ler sjeldent sammen og har det sjeldent skikkelig gøy sammen.

Skulle heller hatt en mann med masse humor og initiativ og som hadde skikkelig gøy sammen med meg enn en som er god i senga og vil ha sex ofte...

 

Men alle er jo forskjellige, jeg setter ikke sex så høyt, men jeg setter humor og sosialitet høyere.

[Anonym bruker]

Har du vært forelsket i ham?

Kanskje dere i så fall kunne finne tilbake til det?

Vil iallefall tro at dere har mye å bygge på.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke dere skal holde ut for barnas skyld. Så lenge dere kan bo ganske nære hverandre, ha et godt forhold og fortsette å gjøre det best mulig for barna, så tror jeg det går veldig bra. Hvor gamle er barna? Noen sier det er bedre å skille seg før barna er 3 år fordi man husker ikke noe særlig før den alderen.

 

Det viktigste er at foreldrene har det bra med seg selv og da kan dere også gi barna en trygg og fin oppvekst. Det er tydeligvis noe som mangler for deg siden du godt kunne skille deg nå. Men vet du hva mannen din tenker om saken? Kanskje du burde snakke med han om det?

 

Hvis dere kan fortsette å ha et godt venneforhold til hverandre kan dere jo fortsatt dra på ferie sammen med barna og ha det gøy sammen.

 

Ønsker dere lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Jeg tror alt for mange har altfor høye forventninger til hva de kan få i et forhold. Å alltid være lykkelig er en utopi. Eventyr.

[Bjæk]

Enig i dette, 21:21. Når man har det slik HI beskriver kan jeg ikke fatte at det kan rettferdiggjøre noe så dramatisk som et samlivsbrudd.

 

Sex'en i forholdet går opp og ned og er helt klart noe dere bør jobbe med, HI. Har dere vært stupforelsket noen gang? Lidenskap og dampende elskov? I så fall kan dere finne tilbake til det!

 

Og ikke undervurder det å være gode venner! Det er GULL verdt å kunne kalle sin partner en av sine beste venner!

[Anonym bruker]

Hva er det du vil ha da? Lidenskap og forelskelse? Det har du de første årene av et forhold, og så dabber det av. Da må man selv skape gnistene mellom dere. Skal du gå fra mann til mann for å lete etter lidenskap og forelskelse? På bekostning av hva da?

 

Det høres ut som dere har et supert forhold men har latt romantikken forsvinne. Jeg tror det er lettere å blåse liv i romantikken enn det er å balansere mine, dine og våre barn samtidig som man etablerer et nytt forhold slik at det vil være like bra som det du har i dag.

 

Vi har vært sammen i 17 år og har tre barn. Vi har også latt romantikken komme i 2. rekke i mange mange år. Vi gjør nå en innsats for vårt forhold. Vi har blant annet sex hver dag, flirter, har vært på helgetur alene o.l. Det gjør noe med forholdet mellom oss, og jeg tror at vi er på riktig spor. Jeg tror ikke noen av oss, og aller minst barna, vil profitere på en skilsmisse hos oss. Kanskje gøy med nye kjærester i en periode, men ærlig talt, hva er det vi bygger her? Egen selvfølelse? De nye forhold blir også gamle.

[Anonym bruker]

Nei altså, jeg har ikke noe ønske om å skille meg heller, selv om det ikke hadde vært hjerteskjærende for meg å gjøre det.

 

Jeg ville bare høre hva andre mener om saken:)

 

Noen mener jo at det er egoistisk å holde ut pga barna, men i vårt tilfelle så tror jeg ikke at det er egoistisk i og med at vi fungerer så bra sammen som en familie. Ingen krangling og sure miner.

 

Jeg er innstilt på å beholde familien slik som den er ihvertfall frem til barna er langt oppe i tenårene. Ting kan skje så klart, men jeg ser for meg at det skal gå fint. Jeg er sikker på at gnisten ikke kommer til å komme tilbake, men det er heller ikke det viktigste for meg, men jeg merker at akkurat det sliter litt på mannen min (for han har jo super gnist ennå).

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har da ikke sagt at jeg skal skilles, jeg ville bare vite hva andre mente om saken. Egoistisk er jeg ihvertfall ikke.

 

hi

[Anonym bruker]

Gnisten sukker sjelden bare opp. Har man trøbbel forsøker man å finne den igjen ved å jobbe med sitt forhold.

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet og jobbet:) Men finner ikke tilbake til den. Jeg har god tid da, mitt høyeste ønske er at den skal komme tilbake slik at vi kan bli ennå mer lykkelig enn det vi er nå.

[Anonym bruker]

Jeg ser at mange her synes du er egoistisk som skal jakte på lidenskap og skille deg bare fordi gnisten er borte. Det er jo ikke det du spør om.

 

Du vil i utgangspunktet være i et forhold som for dere begge bare er et venneforhold. Og du lurer på om det er egoistisk å bli værende i forholdet bare "på grunn av barna".

 

Jeg vil ikke gi deg råd om det ene eller det andre, men jeg synes ikke du skal lure deg selv med å bli i forholdet for barnas skyld. Jeg synes du skal gjøre det som er best for deg. Du snakker om å holde ut et år til, eller til barna blir tenåringer. Jeg tenker at hvis du uansett ikke har tenkt til å være i forholdet resten av livet, er det bedre å avslutte det nå. Barn takler ofte foreldres skilsmisse dårligere jo eldre de blir. Jeg vet om flere tenåringer, og voksne, som føler at det trygge de har sett opp til hele livet faller sammen.

 

Synes det er urettferdig både overfor deg selv, mannen din og barna hvis du skal late som om dere har et annet forhold enn det dere har. Nemlig bare venner. Men hvis det er et sånt forhold du vil ha, så er det bare å kjøre på. Men vær ærlig med deg selv og de rundt deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hørt om flere gamle par som sier at grunnen til at man har holdt sammen alle disse årene er at når en av de har sluttet å være "forelsket" så har den andre fortsatt vært det og har jobbet ekstra for forholdet, og at de rett og slett aldri har sluttet å være forelsket samtidig så hvis det er slik at mannen din fortsatt har gnist og du mangler din, så er det jo ikke nødvendigvis slik at den er mistet for alltid

 

Jeg vil si stå på! så lenge dere har det så bra som dere har det, så ta vare på det så finner dere nok tilbake til hverandre igjen

[Anonym bruker]

Jeg syns ingen skal være nødt til å "holde ut" med hverandre.

 

Men når jeg leser om dere så tenker jeg at samfunnet har skapt noen foventninger om ekteskap/forhold som ikke er realistiske.

 

Håper dere klarer dere, jeg:)) Høres jo ut som dere egentlig har et veldig godt og trygt fundament!

[Anonym bruker]

Ja, jeg tenker akkurat slik som du beskriver der.

 

For å være helt ærlig så tror jeg det beste for meg er å bli i forholdet selv om det er sånn som det er. Jeg orker ikke tanken på at barna våre skal reise frem og tilbake mellom to hjem (selv om mange gjør det og meg selv da jeg var liten). De er så lykkelige og er så intenst glad i både meg og pappaen at jeg tror de ville sørge enormt om vi skilte oss.

 

Dessuten ville vi begge to fått dårlig råd, mindre bosted (som selvfølgelig ikke er en krise, men likevel), færre ferier (på alle sammen) osv osv.

 

Jeg ser for meg at vi kommer til å bli ulykkelige alene.

 

hi

 

 

[Anonym bruker]

Om du skiller deg og finner en ny mann, tror du dere ville levd på ei rosa sky resten av livet?? Hadde aldri gått ifra mannen min av den grunn..

Gnisten er jo ikke der resten av livet, blir jo likt neste gang du forelsker deg også.....