Er det virkelig sånn det er? Ang "håpløse barnefedre"...

[Anonym bruker]

Noen ganger lurer jeg på om de barnefedrene man hører om her inne, er representative for resten av befolkningen? Da må jeg si at det står ille til med likestilling og likeverd i de tusen hjem.

 

Man hører om menn som nekter å ta sin del av husarbeid, som forventer å kunne feste og drikke som man gjorde som singel, som krever sex og synes det er legitimt å være utro hvis kona ikke "stiller opp", som gjerne vil at mor er hjemme med barna, men ikke vil "dele" lønna si, som nekter å stå opp og ta morgenstellet....osv, osv....

 

Jeg takker min skaper for min mann, som til tross for sine irriterende sider, innser at det å sette barn til verden, er en forpliktelse for livet, som man prøver å innfri etter beste evne - sammen! Han liker faktisk å være sammen med barna sine, han liker å holde det pent rundt oss og han ser verdien av at jeg jobber redusert og på den måten også er med på å redusere arbeidsmengden hans i heimen.

 

Er han virkelig så unik, eller er det blitt litt stas å klage på mannen her inne?

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg kjenner ingen som lever i et sånt forhold som du beskriver. Mulig jeg får tyn nå men jeg ser for meg at det er enten de veldig gamle som i over 70 eller de veldig unge som har det slik!

[Gjest ->>-]

Det er - heldigvis - ikke en spesielt gjennomsnittlig befolkningsgruppe som frekventerer dib.

 

(Men det er jo likevel et faktum at rundt halvparten av ekteskap ender i skilsmisse, at kvinner i Norge gjør betydelig mer av husarbeid og barneomsorg enn menn, at de som får barn unge oftere går fra hverandre og at det finnes mange relativt dårligfungerende foreldre).

[Anonym bruker]

Det KAN vel også ha noe å gjøre med at de som er fornøyde med mennene sine ikke føler behov for å skrive innlegg her inne om hvor fornøyde de er med mennene sine...