Jeg vil ha barn NÅ-men fornuften ber meg vente!

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg så gjerne barn- NÅ! men fornuften i meg sier at vi må vente litt..Jeg og min samboer har ett stabilt forhold, vi ønsker begge barn nå. Jeg er akkurat ferdig med min bachelorgrad og jeg har nylig fått meg jobb:) Min samboer har fast jobb. Samlet vil vi ha en god inntekt, noe som er viktig for meg (å ha øknomien på plass). Vi betaler ned litt gammel gjeld, slik at vi kan ta opp huslån sammen når gammel dum gjeld er nedbetalt (ca 50 000kr igjen).. Det eneste vi mangler da er ett større sted å bo. Vi har en leilighet på ca 40kvadratmeter nå (ikke plass til ett barn + utstyr her). Men det er som om tiden ikke kan gå fort nok. Jeg vil gjerne jobbe 6mnd før jeg slutter på pilla, og jeg vil flytte først.. Men vi ønsker oss barn NUH.. vet ikke hve jeg er ute etter når jeg skriver dette. Men er det flere som gjerne skulle blitt gravide nå? Men som venter fordi dere føler det er det lureste/letteste å få ting på plass først?Og hva ønsker dere å ha på plass før dere ønsker å prøve å få barn?

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne bli gravid når jeg var 18-19, men lot de praktiske tingene være på plass først. Tok utdannelse, fikk meg jobb og vi hadde begynt å bygge hus når vi sluttet på prevansjon. Var da 23 år, ble gravid når jeg var 24.

 

Er glad for at jeg ventet, men hadde ikke noen større drøm enn å få barn og det var i perioder et veldig sårt savn.

[Anonym bruker]

Så flott å høre at det er flere av oss. Flere av mine venninner tenker motsatt. Barn kommer før jobb, bosted, utdannelse, til og med fast stabilt forhold.. Mens jeg må ha, som du sier, det prakstiske på plass først. Og praktiske ting tar jo litt tid det også, blir ikke gjort på dagen.

 

Men jeg merker det er litt sårt, at jeg må vente enda litt til før jeg kan slenge p-pillene i søplebøtta:) Men guuud, som jeg gleder meg til den dagen kommer. Så flott å høre at drømmen din har gått i oppfylelse:D

 

HI

[Anonym bruker]

DYTTER denne for deg jeg HI. Flere?

[Anonym bruker]

Slik var mine venninner også. Men ser jo i dag at det har lønnt seg å ikke følge lystene hele tiden. De sitter der fremdeles uten ferdig utdannelse og med dårligere økonomi. Nå er de mer snurtne fordi de oppfatter det som om jeg har fått utdannelsen og god økonomi rett i fanget. Men jeg har faktisk jobbet for det og hadde det veldig tøft mens det stod på. De har fremdeles mye den samme holdningen. Vi lever fra dag til dag, gjør som det passer oss og syter når de kjipe konsekvensene kommer. De kjipe konsekvense som dukker opp skyldes selvsagt andre eller at de er uheldige.

[Anonym bruker]

Du sier du har akkurat begynt i jobb, og du kunne tenke deg å jobbe minst 6 måneder før du slutter på p-pillen.

6 måneder er ikke lenge, det går fort skal du se.

Og om dere ikke klarer å flytte før babyen kommer, så tar den ikke mye plass i begynnelsen.

Den trenger en liten stelleplass på badet, gjerne bare en stellematte oppå en benk, eller vaskemaskin, og den trenger en liten seng ved siden av deres.

40 kvm vil gå fint det første 1/2 - 1 året.

Dersom du regner på det blir det 1/2 år til prøving + prøvetid + 9 måneder gravid + første 1/2 år til baby =ca 2 år om ikke lenger. Detter er tiden til dere "må" flytte.

 

Syns dere skal hive p-pillene på nyttårsaften, og starte det nye året som prøvere.

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Er så glad for å høre at det finnes flere her ute, som opplever noe av det samme som meg.. Jeg har også som du anomym to hakk over her nevner.. De syntes jeg er så heldig som er ferdig med utdannelsen min, men jeg har jo jobbet for det. Og til motsetning av mine venninner har jeg valgt å ta en utdannelse. Vært tøft i perioder, lite penger masse eksamner +++.

 

Haha syntes 6mnd er lenge jeg. vi har hatt lyst på barn (snakket seriøst sammen om det) i over 1 år. men så syntes vi at noen ting skulle være på plass først. Har vokst opp med mamma som alltid har hatt dårlig økonomi og ingen utdannelse. har derfor tenkt at jeg vil ha det heeelt i boks først- fordi jeg har ønsket at mine barn kanskje skal slippe å ha foreldre som må velge mellom skoleturer eller regninger. Vi har også en leilighet som vi eier og som kan bli litt problematisk å selge (de andre rundt oss sliter med å selge), derfor tror jeg at jeg må vente til jeg vet at vi får solgt. slik at jeg vet vi kommer oss ut herfra og at jeg ikke blir gående med et lite barn i denne leiligheten i åresvis (KRISE). hehe og ja, jeg er nok litt kontrollfreak når det gjelder planlegging. Haha kommer nok aldri til å finne rett tidspunkt til å få barn sånn sett. Men det er jammen sant som du sier (anonym over her) at i prinsippet kan det gå ett par år +- før vi sitter med en liten en i fanget. Har jo good tild til å få solgt leiligheten i mellomtiden.. Hmm ja kanskje det- slenge p-pillene på nyttårsaften. Gå inn i det nye året som prøvere......

 

Hi (sorry, ble langt dette)

[Anonym bruker]

Større sted å bo ordner seg etterhvert, ikke noe problem! Det er ikke noe problem å ha en liten tass boende på 40 kvm, de trenger ikke mye plass i starten. Kan til og med sove oppi vognbagen om natta, for å si det sånn.

 

En ting som kanskje er verdt å ha med seg, er at det kan ta lang tid før man får igjen mensen etter å ha sluttet på pilla, og det kan også gå måneder før spiren sitter. Ikke vent lenger enn dere absolutt må! Det er mitt råd..

 

Lykke til da HI, spennende tider!

[Anonym bruker]

Ja jeg håper du har rett Anomym over her. Hadde jeg blitt gravid nå (til tross for at jeg er så nøye med pilla) så hadde jeg såklart ikke fjernet det fordi jeg syntes vi hadde hatt for lite plass. Man finner vell alltids en ordning. Jeg føler på meg at dt kommer til å ta lang til å bli gravid- om vi i det hele tatt kan bli det. Og jeg har gått på pilla i 7-8 år, konstant, så det tar nok litt tid for kroppen å komme tilbake til normalen. Takk, lurer litt på å høre med gubben om å slutte på nyttårsaften (slik hun over her nevnte). Tenk å gå inn i det nye året som prøvere, nesten litt romantisk i seg selv:D

 

Tusen takk, det kribler i eggstokkene:D

 

HI