For meg er mange spørsmål ang babyer merkelige her inne.

[Anonym bruker]

Grunnen er kanskje at den gangen jeg hadde babyer, så hadde jeg lite tilgang til internett.

 

Men hjelpes hvor usikre mange av dere virker.

 

Hvordan ditt og åssen datt....

 

Klarer dere ikke å se hva som fungerer for dere i hele tatt selv? MÅ dere ha andres mening om alt mulig? Unger er ulike, og trenger dermed ulike ting.

 

Jeg har oppdratt mine to helt alene, uten en far i bildet. Men likevel klarte jeg å vurdere ting selv

[Anonym bruker]

så flink og fornuftig du er!

vi klapper for deg!

[Anonym bruker]

Er helt enig med deg Hi.

Blir også sjokkert til tider.

[Anonym bruker]

Noen ganger får jeg helt vondt i magen når jeg tenker på hvor unge og umodne mange av mamma'ene virker.

 

Spørsmål av type "sovnet med bæsj i bleien, sovna en time før leggetid, vil ikke spise opp middagen sin - HVA GJØR JEG???" osv tyder på utrolig usikkerhet. Hvordan blir det når de må ta stilling til virkelig vanskelige ting, tro....

 

Og til du som svarte først her oppe, man må da få lov å stille spørsmål ved ting uten at man blir skylda for å være selvgod!

[Anonym bruker]

Tror nok vi er mange her inne som tenker som deg om dette, HI.

 

Og ikke bare hva gjelder spørsmål om babyer....

[Anonym bruker]

Det handler vel ikke om evnen til å fatte egne avgjørelser, men behovet for å få aksept for avgjørelsene sine.

 

Flott at du har klart deg helt på egne ben, regner med at du ikke hadde noen rundt deg som bidro og bare klarte alt selv.

Da jeg fikk barn hadde jeg heldigvis internett fordi jeg hadde aldri tatt i en baby og hadde ingen rundt meg som kunne hjelpe meg så det var deilig å kunne få andres mening og ikke minst godkjennelse på at jeg gjorde noe rett.

 

[Anonym bruker]

Jeg synes personlig at det er fint at folk faktisk spør når de er usikre på noe, uansett hvor "dumt" spørsmålet måtte være. Og jeg synes det er dumt at folk latterliggjør andre fordi de er usikre på noe som for en selv er en selvfølge.

 

Folk er usikre på forskjellige ting her i verden, og jeg synes ikke noen fortjener å bli latterliggjort av den grunn.

 

Nå har ikke jeg barn selv, men er ganske sikker på at jeg også kommer til å føle meg usikker i møte med det "ukjente" når jeg forhåpentligvis blir mamma en gang, og da skulle ønske at folk ville hjelpe og berolige meg når jeg spør om "dumme" ting, i stedet for å latterliggjøre meg og dermed gjøre meg enda mer usikker...

 

[Anonym bruker]

En ting er at det ofte kan være hyggelig med tilbakemeldinger på at det mn gjør er riktig, en annen ting er at man kan ha store kunskaper og masse selvtillitt på mange områder, men samtidig ha områder der man er nesten blank.

Jeg selv vet av spessielle grunner lite om hygiene og kan noen ganger stille "håpløse" pørsmål på det området. Jeg kan heller ikke stave skikkelig. På de fleste ande områder er jeg derimot dyktig og den andre kommer til for å få råd. Det er ikke de samme menneskene som stiller alle de "dumme" spørsmålene.

[Anonym bruker]

Jeg likte ikke barn, jeg. Før jeg fikk mitt eget første barn.

 

Jeg leste barnet mitt, og prøvde meg frem. Og jeg fant løsninger på ALT. Mine barn har hatt det godt, selv om jeg ikke har vært så usikker som mange her inne later til å være. Tror faktisk mange later som om de er usikre, eller så står det dårlig til. Hva skulle en liksom gjort uten internett når en oppdrar sine barn? Hvordan gjorde de det før i tiden?

 

Hva har skjedd med å ta bestemmelser der og da, helt på egenhånd?

 

Jeg har ikke latterliggjort noen! Jeg virkelig lurer på om mødre kan være så utrolig usikre på den minste, lille ting, slik det later til her inne.

 

Og ja, det gjelder mer enn babyer, sånn egentlig.....

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du, HI, jeg er litt uenig med deg i at du ikke latterliggjør folk.

Sitat fra ditt hovedinnlegg: "Klarer dere ikke å se hva som fungerer for dere i hele tatt selv? MÅ dere ha andres mening om alt mulig?"

I mine øyne er dette å latterliggjøre folk, eller å skrive nedlatende om dem om du vil, bare fordi de er usikre på noe DU er sikker på.

 

Det at en person i desperasjon spør om noe her inne, som for deg er en selvfølge, betyr ikke at de ikke i andre sammenhenger klarer å lese barnet sitt og gjøre det "riktige", hva nå det enn er.

 

Som en annen har nevnt også, det er ikke nødvendigvis de samme personene som spør om alle de tingene du synes er merkelige spørsmål.

 

Og når det gjelder spørsmålet ditt om det virkelig er slik at det finnes mødre som er så usikre på den minste lille ting, som du kaller det, så ser du vel det...?? Hvorfor skulle folk late som om de er mer usikre enn de er på et anonymforum, hvor de kan poste selv uten nick?

 

Og kanskje grunnen til at de føler de må spørre her inne, er fordi folk reagerer slik du gjør her. Og så føler man seg enda mer dum og usikker fordi folk synes en spør dumt.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva du mener med "før i tiden" men det var vel mer normalt før at man var hjemme med barna og hadde familie (gjerne storfamilier som bodde sammen) eller flere venner som var hjemme med barn også slik atman spurte dem til råds, mor, svigermor eller bestemor gav råd osv.

Slik min bestemor forteller fikk hun råd fra mange i familien, mor,bestemødre, tanter osv som kom og hjalp og viste hvordan ting ble gjort.

 

Jeg har også reagert på noen spørsmål men samtidig tenker jeg at det er vel kanskje bedre at de spør da

[Anonym bruker]

Dytt