Er det virkelig så synd i oss som er gravide??

[Anonym bruker]

Når jeg leser her inne får jeg inntrykk av at jeg gjør verden en enorm tjeneste som går gjennom et svangerskap og en fødsel, helt frivillig.

 

Jeg skal forvente en mann som er evig takknemmelig.

Jeg skal ha minst en diamantring som lønn for strevet (fødselsgave!)

Mannen skal selvsagt ikke få drikke mens jeg går gravid, iallefall ikke på slutten siden jeg ikke kan.

Verden bør jaggu ta vise hensyn, jeg er jo graviiiid.

 

Det snakkes om alle forsakelser, og all smerte vi går igjennom, alle hormonene som er så tunge å bære og alle de fæle forandringene som skjer med kroppen vår. Og fordi vi har det slik skal vi (i følge bim/dib) kunne forvente allverden med forståelse, frivillige forsakelser fra våre menn og spesialbehandlign over hele fjøla. WHAT?

 

Selv er jeg andregangs og har faktisk blitt enig med mannen om at dette gjør vi sammen. Og han er innforstått med at det kan hende jeg blir trøtt og sliten, men det tilpasser vi oss. Samtidig er jeg da fullt klar over at han fortsatt er i kjempeform, jeg kan da ikke legge begrensinger på hans livsutfoldelse selv om jeg er graviiid. Og gave? Jeg ser faktisk ikke dette svangerskapet som en gave fra meg til han. De mnd jeg går med magen under haka og ikke klarer å støvsuge eller lufte hunden som før vil jo ekstraarbeidet falle på han. Og når vi da skal summere opp når babyen er her så tror jeg jammen at jeg blir skyldig han litt ekstra hjelp i heimen. Og sikkert noen hormon-utbrudd. Så det går opp i opp, jeg hadde følt det svært urettferdig om han da kom drassende med en ring til prisen av en årslønn. Og denne drikkinga? Nei jeg kan ikke drikke i 9 mnd. Men det kan mannen min. Har en venninne med cølliaki, hun kan ikke spise hvetemel hele resten av sitt liv. Men hennes tre barn, og hennes mann spiser hvetemel hver dag. Burde hun nekte dem det, i sympati?

 

Jeg er gravid. Jeg er ikke syk. Jeg trenger ikke ekstra sympati. Den tilretteleggingen som behøvs for å få hjulene til å gå rundt i heimen sørger jeg og min mann for. Sammen. Og resultatet deler vi: en forhåpentligvis fris baby, som tilfeldigvis ble til inni min kropp, og ikke hans.

[Anonym bruker]

Det er vel positivt at samfunnet tar hensyn mor og det ufødte barnet. Kvinner må tåle så mye dritt, skulle bare mangle at ikke det finnes forståelse for at graviditet kan være en påkjenning og at kroppen til den gravide ikke tåler like mye som ellers.

[Anonym bruker]

Jeg snakker selvsagt ikke om våre rettigheter som gravide, som krav på svangerskapspenger, permisjon, tilrettelegging på jobb osv, som er det du refererer til som "samfunnet".

 

Jeg tenker på all syting og klaging, at "det skulle bare mangle at han holder seg edru for jeg kan jo ikke drikke", og "stakars meg som har båret frem dette barnet fortjener virkelig noe dyrt og pent i gave".

 

Jeg syns faktisk ikke synn på meg selv! Den dagen jeg sluttet på prevensjon, i enighet med min mann, var jeg også klar over, som han, at livene våre kom til å endre seg. Begges liv. Jeg gjør han ingen tjeneste, jeg sliter meg ikke ut for HAN, jeg forventer ikke at verden skal synes synd på meg. Det er jo for pokker mitt valg å sette dette barnet til verden. Hvorfor skal jeg da gå rundt å synes synd på meg selv, og forvente at alle andre gjør det samme?

[Anonym bruker]

Er faktisk enig med deg HI

 

Jeg kan ikke akkurat tenke: Huff nå skulle x-en ha dukket opp med dyre gaver for at han har pint meg, og jeg har hatt et tøft svangerskap.

 

Svangerskapet er mitt valg og min byrde. Eneste hjelpen jeg har er oppvask og gulvvask, men da av min mor, i tillegg til at jeg får middag hos henne slik at jeg skal få meg skikkelig mat:)

 

---

 

Jeg sier heller stolt: Jeg kjøper mine egne blomster og smykker

[Anonym bruker]

Hi, hvorfor skal ikke du kunne støvsuge eller lufte hunden selv om du er høygravid? Er du helt kylling eller? Duer GRAVID, ikke syk vet du, og det er ingen som helst grunn til at noen skal ta hensyn til deg.

Stakkars mannen din som liksom skal måtte OFRE noe for deg!

[Anonym bruker]

Mannen min er så søt. Noen ganger, når barna gjør noe spesielt fint eller søtt, så ser han på meg med lykke og kjærlighet i øynene og sier "'Bra båret frem, baby! Takk!"

Visst var vi to om det. Visst gjorde jeg det helt frivillig. Akkuat som han helt frivillig tok ekstra hensyn til meg da jeg var gravid. Det var faktisk jeg som hadde belastningene. Og det ER en belastning å gå gravid og føde. Og jeg er veldig glad jeg har en mann som visste å sette pris på innsatsen jeg gjorde. Ikke ved å kjøpe dyre diamanter til meg, men ved å anerkjenne meg.

 

Har forresten aldri lest om en eneste en her inne som har forlangt diamanter av mannen sin. Faktisk sitter jeg med helt motsatt inntrykk enn Hi, jeg synes det råder en holdning om at vi kvinner bare skal holde kjeft å klage, GRAVIDITET ER JO INGEN SYKDOM, og vi skal bare prise oss lykkelige for å være gravide i det hele tatt.

 

Synes hun her sier det veldig morsomt

http://frokenmakelos.com/2010/11/24/graviditet-er-ingen-sykdom/

[Anonym bruker]

Hvorfor skal ikke mannen være deg evig takknemlig? Jeg kommer alltid, uansett, til å være takknemlig ovenfor min mann, for at han bidro til at jeg har verdens to skjønneste barn.

 

Og hvorfor i alle dager skal ikke gravide bli møtt med forståelse for plagene mange har? "Greit kjerring, når ha du spydd i tre måneder og klarer knapt å gå pga bekkenløsning, men du får ingen symptai fra meg, du valgte helt frivillig å bli gravid, så vask huset for pokker"!

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med deg, HI! Nå er det en stund siden jeg var gravid sist, men akkurat nå har vi en av disse "jegerdenenesteiverden-divagravide" på jobben. Hun har, siden hun tisset på pinnen, forventet ( ikke i det stille) spesialbehandling på jobb. Jeg tør ikke engang tenke på hvordan hun er hjemme...

 

Vi har to kontorstoler som er spesialtilpasset gravide på kontoret. De går på omgang mellom de HØYgravide, som vi nå har 2 av. Vår forholdsvis nygravide, tror hun er 12-13 uker nå, har lagd mye baluba fordi hun må jo også ha en slik stol! Hun vil få overta den når en av de andre går i permisjon, slik har det alltid fungert, men det er ikke bra nok for henne. Hun nekter oss å snakke om mat i lunsjen, for da blir hun kvalm, hun synes at sommerfesten burde være alkoholfri, for HUN kan ikke drikke, osv.

 

Jeg blir helt matt...

[Anonym bruker]

synes Hi's innlegg er idioti...klassisk fra en som kjøper mantraet at graviditet er ingen sykdom! greit nok at det ikke er det, MEN; jeg spyr ikke hver dag NÅR JEG IKKE ER GRAVID, er heller ikke lammet av bekkenløsning, sover da hele natten,er ikke redd for forestående fødsel, er ikke utslitt av å prøve å leve opp til det nye gravididealet hvor man skal gløde i full jobb og med like mye energi til resten av familien, jeg får bæsjet hver dag, beina rister ikke av kramper...trenger du mer?

 

 

[Anonym bruker]

så siden du har en slik kollega, er du plutselig av den oppfatningen at alle gravide som klager litt er slik...veldig nyansert innlegg må jeg si. Idiot.

[Anonym bruker]

Kjøpte tilstadighet en flaske vin til min mann, som han kunne kose seg med. Vi har blitt enige om at det ikke er noe å ha mot slutten av graviditeten, han( vil heller ikke at han skal ha det) vil ikke ha promille når jeg skal føde så det kommer ikke inn mer i huset frem til ungen er her. Er også henvist til sofa og seng, for å ta det med ro og ikke presse kroppen min mer enn jeg må (bekkenløsning, au!). Han tar oppvasken, matlaging osv, med unntak når jeg absolutt vil gjøre det selv. Det er snakk om å respektere hverandre og utligne når en trenger litt mer hjelp en periode. Fødselgave? Hva skal vi med det? Vil ha en frisk unge, det er gaven!

 

Er veldig enig med HI

[Anonym bruker]

Enig med deg HI!!!

Har valg å bli gravid så hvorfor skal alle hjelpe meg og synes synn på meg?? Greit alle kan bli trøtt og lei, men eg gir meg ike før eg ikke orker mer, å da sier sambo at eg må roe meg ned.. Han er verdens beste,men gidder ikke be han om alt fordi eg er gravid.

Blir sur på Svigermor når eg ikke får lov til og bære handleposene mine engang!!!! Eg er ikke syk...