problemer med leggingen, 8 måneder

[Puppen og lillemor]

Min til vanlig blide, fornøyde og snille jente har de siste dagene vært et skikkelig surve-mareritt..

 

Det startet for snart en uke siden - da vi absolutt ikke klarte å roe henne ned ved leggetid. Jeg måtte ta henne opp og hun sovnet på fanget.. dette har ikke skjedd egentlig noen gang - og jeg har ikke måtte ta henne opp av senga etter hun har blitt lagt siden hun var bare et par måneder gammel og vi begynte å "lære henne" å sovne i sin egen seng..

 

HUn er nå 8 måneder..

 

Dagen etter den første episoden oppdaget vi en tann som såvidt akkurat hadde kommet gjennom tannkjøttet... og vi tenkte da at det må være svaret på hvorfor hun var så urolig kvelden før.

 

Men dette har bare fortsatt.. hun surver, gråter og er helt umulig å få til å roe seg på kvelden.. Hun har hatt bittelitt feber (38,1) og vi har tenkt at dette sikkert er pga den tanna, eller event enda en tann som er på vei opp. Men nå har hun blitt litt forkjølet også.. og nå vet jeg ikke om survingen og bråket ved leggetid er pga at hun får tenner (og at det er derfor hun har bittelitt feber), at hun er syk (forkjølet og feber) eller om det også er et snev av at hun helst vil at vi skal være der.. (hun slutter nemlig å gråte når vi kommer inn på rommet, og det er akkurat som hun begynner igjen når hun skjønner at hun ikke blir tatt opp)

 

Jeg synes dette er vanskelig for min måte å reagere vil jo egentlig være veldig forskjellig avhengig av hva som er årsaken.. er hun syk vil jeg jo "trøste mer" enn hvis dette stort sett er at hun prøver seg litt og tester litt grenser (eventuelt om det bare er trygghet hun vil ha)..

 

Jeg lar henne jo ikke ligge å gråte - men hvis det er grensetesting og trygghet det dreier seg om kan jeg la henne bli i senga, mens jeg går inn og ut av rommet.. slik at hun skjønner at vi er der, men at hun må sove i senga si. Er det fordi hun er syk vil jeg jo kanskje være litt mindre streng på dette med å ta henne opp, la henne sovne på fanget osv..

 

I tillegg har hun begynt å reise seg opp/dra seg opp på knærne og føttene, og dette driver hun med sånn i halvsøvne - så det kan jo være at det er litt frustrasjon som plager henne også..

 

 

Noen med noen gode råd her? Eventuelt tanker om hvordan de ville ha taklet situasjonen?

 

Jenta vår har vært verdens enkleste å ha med å gjøre hele tiden - vi har egentlig aldri hatt noen problemer med legging etc. Og plutselig er alt helt kaos, og jeg klarer ikke å la være å tenke at vi kanskje har gjort noe galt og at det er det som er grunnen til endringen..

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Mange barn sover dårligere når de er forkjøla eller får tenner, men hvis det bare er selve legginga som er problemet og hun ellers sover godt på natta, så tviler jeg på at det er det som er hovedårsaken... For meg kan det høres ut som om det kanskje kan skyldes separasjonsangst, siden hun roer seg når dere kommer inn i rommet og viser at dere er der, og siden det er veldig vanlig at de får en liten periode med dette rundt 8-9 mnds alder. Det beste da er egentlig bare å gi henne den ekstra tryggheten hun så tydelig trenger nå, og ikke tenke så mye på å skape dårlige vaner osv.. Dette er ganske sikkert bare er en forbigående fase og hun vil nok ikke trenge den ekstra tryggheten til "evig tid" fremover, selv om hun trenger den akkurat nå.

 

Å forlate et barn med sep.angst gråtende alene i sengen sin kan bare gjøre vondt verre, dvs at hun blir enda mer utrygg i leggesituasjonen, så jeg ville ikke tenkt i de baner at hun tester grenser eller er utspekulert osv. Dessuten er hun jo som du sier litt småsyk nå, og da bør de ihvertfall få all den kos og nærhet som de trenger for å sovne- synes nå JEG ihvertfall=)

[Puppen og lillemor]

må få presisere at jeg ALDRI forlater henne gråtende alene i sengen sin!!

Jeg er veldig opptatt av at hunskal være trygg og at hun alltid skal vite at mamma og pappa er der (eller kommer tilbake hvis vi går)

 

Men, jeg glemte vel å skrive at huns over dårligere også.. våkner ofte med et hyl! Og hun har sovet natta igjennom (7-6.30) lenge allerede.. Så det er kanskje mest logisk at dette skyldes enten tenner eller denne forkjølelsen..

 

Kan en tann gjøre vondt en stund etter den har kommet gjennom tannkjøttet også?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Nei, når tanna har brutt gjennom tannkjøttet plages de ikke lenger. Men tenner kommer gjerne i par, så hvis hun har fått én nå, er det kanskje en til på vei, som ligger og presser på under tannkjøttet.. Og uansett er ofte en liten forkjølelse nok til at de sover dårligere om natta, så hvis hun er tett ville jeg sprayet med saltvannsspray og hevet hodeenden i tillegg. Mine to små jenter våkner ofte med et hyl på natta, uansett om de er forkjøla eller ei, så her er det helt "normalt" med litt gråt i søvne, fordi de gjerne drømmer eller trøbler litt med søvnfase-overgangene eller annet.

 

8-9 mnds alder er dessuten vanlig tid for trøbbel med legging/ nattesøvn, og her har vi noen urolige netter hos lillesøster for tiden, etter flere uker med god søvn, og dette tror jeg skyldes utviklingssprang, siden hun driver og øver seg på både krabbing og reise seg opp for tiden.

[Puppen og lillemor]

ja, noe er det i hvert fall.. nå har hun akkurat sovnet etter 2 (!!) timer med surving og gråting..

Men så veldig alvorlig tror jeg ikke det er - for hun slutter å gråte når jeg kommer inn, smiler og strekker armene i været (vil opp).. begynner å gråte når jeg går ut igjen..

 

Men nå sover hun i hvert fall godt, og håper det varer hele natten

[fridasmokk]

Huff dette hörtes akkurat som min lille på 8 måneder! Han har bestandig värt lett å legge og han lärte å sovne selv veldig tidlig, men nå må vi faktisk holde han i armene og vugge han i sövn, noe vi aldri har gjort för, ellers blir han helt hysterisk i senga og hopper rundt på alle fire og står og svaier og jamrer og er helt turbo selv om han er dödstrett, og slik kan han holde på i over en time (i begynnelsen prövde jeg å få han til å sove av seg selv i senga si, men vi alle ble helt utslitte av det) Har slått meg til ro med at det er separasjonsangst det dreier seg om (jeg får heller ikke forlate han alene i et rom mer) og kanskje i tillegg til at det skjer så mye med den motoriske utviklingen for tiden.

Han våkner også mange gang gråtende om kvelden og natta, men er vi raske nok med å springe inn og plugge inn smokken så roer han seg ned og sover videre (ellers jobber han seg opp til hylskriking og blir utröstelig) De siste nettene har jeg faktisk lagt han i min seng når jeg har lagt meg, så får vi begge mer sövn:) Gleder meg til denne perioden er over:p

 

[Puppen og lillemor]

huff ja.. det høres helt likt ut fridasmokk :/

 

I kveld tok det 2 timer før vesla endelig roet seg og sovnet.. hun også kan stå på alle fire, gynger, vrir seg, ruller rundt i senga osv..

 

så det er vel rett og slett alt på en gang her.. litt separasjonsangst som har kommet, en tann eller to, litt forkjøla og utviklingssprang (har akkurat begynt å reise seg opp)

 

I tillegg tror jeg kanskje at siste luren ble litt for tett opptil leggetid i kveld - og det gjør jo ikke saken noe bedre akkurat.

 

Men nå har hun sovet godt og tungt siden ca 21 - så håper det varer til i morra tidlig.. men det er uansett samboers tur til å stå opp tidlig, så spiller egentlig ingen rolle for meg om snuppa vil opp 5 eller 8..hehe:)