Svigermor og mitt barn

[Anonym bruker]

Jeg Har verdens beste svigerfamilie. Som jeg elsker og setter utrolig pris på. Min Mann er utrolg stolt over familien sin, de er veldig sammensveist og gjør mye sammen.....

 

Vi har to barn sammen og jeg har 1 barn fra før( h*n har aldri møtt sin biofar eller biofamilie). Jeg opplever til stadighet å få høre at h*n har sin egen familie å trenger ikke noe fra dem.

 

Vi har et barn som strever ekstra i hverdagen og sko ønske oss litt hjelp noen timer, men når vi spør svigermor har hun eller ska ha noen av de andre sine.. Vi får altid høre "Det er ikke mitt/mine barnebarn" men de to minste er jo hennes.....

Det neste hun sier er Dere klare dere jo..... Deres er så store ( de ander er i samme alder)

Jeg blir så utrolig skuffet når jeg får denne typen svar.....

I dag fikk vi høre jeg er ikke noe barnevakt, da vi spurte om hun kunne passe den minste noen timer mens vi var på et møte med bup.

 

Mannen min behandler alle likt å sier han har selv 3 unger Å han er utolig stolt over alle 3 .

 

Har dere noen råd hva jeg kan gjøre? Barna spor jo hvorfor og hva som er galt med dem? jeg blir utrolig lei meg! kjenner tåren kommer bare verd tanken på dette!

 

Takk for at du gidder å lese og hjelpe!

[Anonym bruker]

Hm. dette var rett og slett ikke noe hyggelig. Jeg synes jo det er merkelig å oppføre seg på denne måten, særlig når sønnen din ikke har noen kontakt med den andre delen av sin familie. Vet de ikke dette?

 

Hva mener mannen din om dette? Han er vel den nærmeste til å ta dette opp med damen, har dere forsøkt det?

 

Jeg tror nok at jeg ganske enkelt hadde holdt meg unna dem med hele familien dersom dette hadde fortsatt etter at dere har tatt det opp og forklart situasjonen. Litt sånn at enten får du aksepterer HELE familen vår, eller så får du ikke ta del i NOE av den.

 

Forskjellsbehandling ifht de andre barnebarna er jo også temmelig ufint, og det er nesten fristende å neste gang la damen selv få forklare barna hvorfor hun ikke kan passe dem.

 

Men det er å håpe at kanskje mannen din kan ta en prat med din svigermor, og klart påpeke hvordan familien deres er å anse, at gutten faktisk ikke egentlig "har" none annen familie, at barna selv merker forskjellsbehandlingen og blir lei seg, og at det fremstår som en klar forskjellsbehandling av mannen din og hans øvrige søsken hva angår barnevakt.

 

Jeg synes virkelig at det å oppføre seg på en sånn måte at barna selv merker at det er noe galt og blir lei seg, er helt og fullstendig uakseptabelt. Og dersom hun til syvende og sist ikke kan vise bedre folkeskikk og omsorg enn det, så hadde jeg bare gitt klar beskjed og holdt meg unna, av hensyn til at ikke ungene skulle bli ytterligere såret.

[Anonym bruker]

Noe må dere gjøre, om mannen din snakker med foreldrenne sine og forklarer at slik kan de ikke holde på. Altså jeg kan forstå dem på en måte. MEN man gjør ikke slikt mot et barn. Barnet har ikke valgt og komme i denne situasjonen. som hun andre sier. Enten hele familien eller ingen.. og det må du kansje gjøre klart for mannen din også dersom han er uenig.

[Anonym bruker]

Ehh man klassifiserer ikke barn som " du er av mitt blod, så deg kan jeg passe"?? Be din mann om å sette et ultimatum.... alle barna eller ingen!

Makan.

Hvis min mor hadde sagt noe sånt hadde jeg satt henne på plass!

Uansett, prøv å forklar situasjonen så godt det lar seg gjøre og si at dere VIRKELIG trenger hjelp. Hvis familien er så sammensveiset som du sier, burde ikke det være et problem.

 

Lykke til