Hvor mye skal jenta tåle fra en "bølle" i bhg, 6 år....

[j81]

Jenta mi er seks år, det er denne gutten også. Jeg hører til stadighet at hun forteller ting han gjør mot henne. Slår, "klemmer" henne hardt rundt magen, klyper, truer med både det ene og det andre, blant annet at faren hans skulle komme og drepe pappaen hennes, hvis hun ikke ba han i bursdagen osv.....Nå ba vi alle, og det skjer ikke igjen, kun pga dette barnet. Han ødela så godt som hele selskapet! Ødela leker, plaget de andre gjestene, og hadde dårlig oppførsel. En dag hørte jeg at han hadde tat kvelertak på en unge i bhg også. Nå er ungene så store at de forteller det selv. Og vi foreldre ser jo litt selv også.

 

Hvor mye skal jeg tåle at han behandler henne, og andre, på denne måten? Nå begynner de jo på skolen, og han er MEGET oppmerksomhets-krevende. Kan man ikke bli utvist ved for dårlig oppførsel da?

[j81]

Nå er jenta mi heldigvis en som biter fra seg, og ikke lar seg pelle på nesen, men hun har tanker hun også.

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Førsteklassinger blir ikke utvist fra skolen,

og det skjer meeeeeget sjeldent på eldre årstrinn, om i det hele tatt.

Det skjer i grunn bare i amerikanske high school-serier.

 

Men, over til poenget.

 

Jeg syns ikke at jenta deres skal måtte finne seg i å bli behandlet på den måten. Det er slett ikke akseptabel oppførsel overhode!

Dere må ta det via de rette kanalene. Ta det opp med barnehagen i første omgang.

 

Det kan meget godt hende at dette barnet allerede har hjelpetiltak uten at dere vet om det, og at det dermed jobbes med problemene.

[Lektor Doppler med tillegg]

Alle sier Jeppe drikker, men ingen sier hvorfor Jeppe drikker.

 

Hva tror du en 6åring lærer av å blir utvist fra barnehagen?

 

Og hvordan tror du det er å være forelder til en unge som du vet er en pest og plage for andre barn? Hvordan tror du det er å bli skjelt ut på foreldremøte fordi ungen din plager andre? Og hvordan tror du det er å være foreldre for denne ungen, som antagelig er akkurat like vanskelig hjemme?

 

Man kan snakke om vanskelige hjem, dårlige foreldre, fri pedagogikk etc. Men du kjenner aldri alle fakta, det gjør kun foreldrene.

 

Det kunne vært min sønn du snakket om. Jeg har prøvd alt, men problemet vårt er at vi er for ressurssterke, vi gjør alle de rette tingene, så ingen kan hjelpe oss med noe. Barnevern, PPT, Bup, alt er prøvd. Ingen kan bidra med noe som hjelper oss hjemme eller gutten på skolen.

 

Hva kan du gjøre for å hjelpe denne gutten er vel heller det du skal spørre deg selv om.

[j81]

Nå har ikke jeg sagt noe om å bli utvist fra bhg da

 

Jeg kan tenke meg det er vondt å ha et barn som ingen liker. Men det fratar ikke meg retten til å være bekymret for dattera mi. Tenk om han en dag får så godt tak rundt noen, at det virkelig går galt! Og jeg vil at dattera mi skla få be dem hun vil i sin bursdag, uten å få trusler om at faren skal dø osv.

 

 

[LilleBjella]

Det er vel strengt tatt ikke helt på jordet å tenke på sin egen datter først? Da jeg begynte på skolen ble jeg og ei venninne plaget av en gutt på samme alder som oss. Han plaget oss på skoleveien, tok sekkene våre, slo og sparket etter oss, kastet oss i bakken, osv. Jeg følte meg vel terrorisert på et vis. Stod alene i vaskekjelleren og gråt da jeg kom hjem, fordi jeg ikke ville at mamma skulle se det. Ble engstelig og redd for å gå på skolen. Heldigvis var vi to som gikk sammen. Det er et ganske sårt barndomsminne, selv om det gikk ganske fort over. Den dag i dag kan jeg ta meg selv i å føle meg usikker når jeg møter på "rampete skolegutter". Så nei, jeg syns ikke du skal godta at datteren din blir behandlet på den måten.

[Lektor Doppler med tillegg]

Du sier i første innlegg

Kan man ikke bli utvist ved for dårlig oppførsel da?

 

Ikke fra barnehage, og ikke fra småskolen. Du kan vel vises bort fra undervisning i mellomtrinnet, og bort fra skolen på ungdomstrinnet. Men jeg er litt usikker på dette.

 

Enig i at din datter ikke skal høre på trusler. Men regner med at dersom denne ungen er så vanskelig som du beskriver så jobbes det med saken i flere instanser.

[Lektor Doppler med tillegg]

Tolerere det skal man ikke, men man kan tenke litt på hvordan man handler, sånn at man ikke ender opp med å legge stein til en allerede tung byrde.

 

Ingen unger skal finne seg i å bli dårlig behandlet, beklager om dere tolket det på den måten. Men jeg reagerte på uttalelsen om å vise bort ungen.

[j81]

Jeg mente utvist fra skolen, mulig de ikke gjør det før ungdomsskolen.

[Lektor Doppler med tillegg]

Nei for problemet er at i skoletiden har skolen ansvaret, selv om eleven blir utvist. Og man kan jo ikke sende en 6åring ut på gata. Men å ta unger ut av undervisning er jo også bortvisning, men da er de fortsatt i skolens kontroll, men sitter feks på kontoret til inspektør. Skolen har en gang sendt hjem min sønn, men det ble med den ene...

 

Grunnlaget for å bli bortvist er at du "alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet", samt at andre tiltak er vurdert. Du kan da utvises fra skolen for inntil 3 dager dersom du går i 8. til 10. klasse, og i enkelttimer eller resten av dagen dersom du går i 1. til 7. klasse.

[j81]

Dette høres det ut som du kan! Men jeg mener ikke at han skal bli bortvist. Men jeg mener at hører jeg så mye som en klage fra jenta mi, så kommer jeg til å kontakte lærer hver gang, fordi jeg vet hvor hard denne gutten er. Både fysisk og verbalt.Og det skal ikke få ødelegge klasse- og læringsmiljøet.

[lille sprelle]

Dersom det er et barn som er så utagerende som du beskriver, så bør det være ekstra bemanning ihvertfall deler av tiden. Gutten bør i stor grad fotfølges slik at han ikke kan plage/skade andre. Dette bør også skje i skolesammenheng.

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Nå er fetteren min litt eldre enn 6 år, men han har også vært veldig utagerende og har siden bhg hatt et eget personale som fotfølger han hele tiden, det har han også på skolen hvor han går nå. Jeg jobber selv i bhg og har veldig vondt av "sånne" barn og deres foreldre - er mye frustrasjon hos dem og lite forståelse å hente fra andre. De fleste ser på barnet som "udyret" som hele tiden ødelegger og bråker - det er leit

 

Lykke til med dattera di, håper det ordner seg for henne (og for gutten det gjelder)

[Janusina]

Jeg syns nesten du fremstår som barnslig her jeg. Du forstår vel at det er et lite barn du snakker om? Ingen barn er "bølle" som du så fint beskriver det. Her høres det ut som et barn som rett og slett ikke skjønner/har lært hvordan man forholder seg sosialt til mennesker. Kanskje han er autistisk?

Og utvise sier du? Nei, ærlig talt.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt om et møte med leder . Dere har vel såpass god kommunikasjon at dette er mulig? Så forklarer du at du rett og slett er bekymret. Både for datteren din og kanskje også for denne lille gutten som tydeligvs ikke får dekt sine hjelpebehov. Det er i alle fall ikke ungen sin feil! Håper du skjønner at du ikke kan skylde på gutten her, men at det er de voksne som svikter. Du ser vel det?

 

Det blir feil av oss å være enige med barna våre om at andre barn er slemme.

I stedet for å være enige i at de er slemme, så kan vi heller si at de gjør slemme ting, gjør noen feil valg, osv...ngen barn er slemme, slik jeg ser det da.Det er stor forskjel på å være slem, og å gjøre slemme ting.

Det første blir fort et "stempel", mens det andre er lettere å avlære.

 

Barnet mitt er ikke et objekt jeg kan studere og analysere fra alle vinkler og betrakte med et pedagogisk sinn. Men, jeg kan forstå hvordan de tenker og handler, fordi jeg voksen og jeg kan bestemme meg for å handle ut fra min viten og det gjør jeg så absolutt - når jeg får tenkt meg om og er ferdig med å være lei meg over at mitt barn plaget f.eks.. Først DA kan jeg ha en smule forståelse over at det andre barnet ikke er slem i seg selv, men gjør slemme ting, som ikke er akseptabelt, og som man må ta tak i og gjøre noe med

 

 

Likevel:

 

Vi skal alltid huske at barn er barn - men også disse skal bli satt krav til. De elsker det, rett og slett. De klarer ALT, når de blir satt krav til - når de blir presset på det de ønsker å lære, men ikke helt tørr stupe uti. Da trenger de oss, de trygge, foreldre, pedagoger, lærere og venner - til å holde i lillefinger'n om det er det de trenger, en hel hånd for de som trenger det - og i begge henda, for de som trenger det! Det er slik vi voksne skal være - der - for de små, når de møter "det vonde i livet" - den dagen de opplever, for første gang, at noen faktisk vil skade dem, ja, da skal vi være der - med de orda som trygger, med det fanget som skal være så stort at det rommer fire unger, med det hjertet som rommer alle - ja alle, selv den sinna, den slemme, den snørrete, den syke, den som spyr og den som gråter - ja, spesielt den som gråter - det barnet trykker vi ekstra hardt intil oss og bare er - der - for den ene, for alle!

 

 

[Makko med to små gutter]

Vi har også en sånn bølle i barnehagen, noe som resulterte med at ungen vår gråt morgen- ettermiddag og kveld fordi han ikke ville i barnehagen; "xxxx, -slår meg!". Han kunne komme fra intet (f.eks når vi holdt på å gå inn i garderoben, -altså uten noen konflikt i forkant) å slå gutten vår hardt med en leke Vi tok for oss ped. leder, og sa at dette var ikke noe vi kunne akseptere. Selv ikke barn skal måtte akseptere at det å bli slått/bitt/sparket/dyttet over ende skal være en vanlig del av dagen deres! Løsningen deres var MYE tettere voksen kontakt både rundt problem barnet og barnet vårt, - mindre "kaffedrikking" og stå å se på ungene på avstand.

- Etter dette fikk gutten også veldig korte dager (ca 5timer), alt etter en uke så vi bedring. Etter ca 3 uker virket det som barnet hadde lyst til å gå i barnehagen igjen!

 

Hva barnehagen gjør i forhold til det ANDRE barnet er i mine øyne ikke DITT problem. Men siden de begynner å bli så gamle tror jeg kanskje det hadde vært lurt å fått ppt inn i bildet.

[LilleBjella]

Selvsagt skal man trå varsomt i sånne situasjoner og ta det opp på en hensynsfull og saklig måte. Det er bare sunt folkevett. Og jeg er helt enig i at "problembarn" ikke skal ekskluderes og utvises, muligens bortsett fra i ekstreme situasjoner.

[Lilje Sille ♀♀♂]

Jeg ville tatt dette opp med ped.leder/styrer og hørt hva de gjør/kan gjøre for å hjelpe dere. Hørt om de kan være obs på han og datteren din når de leker, kanskje hun til og med erter han og gjør noe for at han skal bli sint? Tro meg, det skjer det også..

 

Det er en dårlig strategi å stenge ute kun denne gutten fra bursdager og annet, prøv å finne bedre løsninger! Han er nok også dypt fortvilet. Kjenner du foreldrene? Vet du noe om hva som eventuelt feiler han?

 

Du bør så absolutt gjøre noe, men for guds skyld ikke gjør noe som vil legge stein til byrden.

[ISA]

Vi skal ikke utvise barn som viser slik adferd du beskriver h.i

 

Barn som ikke blir forstått kan utvise slik adferd en del av dere skisserer her oppe, det hjelper ikke å stigmatisere familier som ressursvake og kalle ungene for bøller for å si det slik, synes det er helt latterlig at man ikke kan ha litt mer forståelse enn det der..

 

mange barn med bokstavdiagnoser som add, autismespekteret, adhd trenger og bli forstått og inkludert, for at de skal lære seg regler, sosial kompetanse, ha kontroll over sanseforstyrrelser som kan føre til aggresiv adferd er første budet 1. Vi behandler de med respkt

 

Kan fortelle mye mer om dette hvis folk gidder å høre på.

 

Uansett, har en med adhd, han går på EYE Q og har bitt roligere, sikker på at det har sammenheng også med kosthold.