Gå til innhold

Det desidert værste med å være alenemor er:


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

ENSOMHETEN!!!

 

jeg vil jo ikke klage egentlig.. for jeg elsker godgutten min over alt på jord!

Det hele går egentlig som en drøm!

Bortsett fra at jeg sitter alene kveld etter kveld etter kveld.

ikke har jeg mange venner heller, så det blir jo bare sånn.

sånn som nå f.eks:

nå står det laksefileer i ovnen og surrer i fløte sammen med gulerøtter brokoli og minimais. og stekte potetbåter..

men jeg skal love deg at det nesten ikke smaker godt engang når man må spise det helt alene.

jeg elsker å lage mat. jeg lager sånne måltider nesten hver eneste dag, men i det siste så har jeg liksom mista piffen..

er jo ikke noe morro å spise god mat alene. :(

 

skulle så gjerne ønske jeg hadde noen å dele ting med. hvis jeg ringer til en av de få venninnene mine så er de uansett for opptatt til å i det heletatt snakke med meg.

 

jaja. jeg visste jo hva jeg gikk til.. eller.. gjorde jeg det?

 

jeg har jo vært alene siden dag 1 i svangerskapet.. så jeg burde jo forstått at det kom til å bli sånn..

men akkurat nå har jeg bare en uendelig tomhet i meg..

 

ikke kan jeg dra til noen av vennene mine heller for guttungen burde jo helst legge seg ved 7 tiden.

 

jaja. dette var dagens syteinnlegg..

håper på noen trøstende ord, mens jeg sitter her og "nyter" maten sammen med min elskede pc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kan bare si at etter mange år som alenemor, så har jeg lært å elske dette livet :) Jeg vil ikke ha en partner, jeg :)

 

Og ikke trenger jeg så mye selskap, for jeg klarer fint å lage min egen underholdning slik JEG vil ha den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men savner du ikke felleskapet?

savner du ikke å snakke med noen voksne mennesker.. (som ikke er drittslengende dib-damer?) :P hehe

 

jeg merker at jeg virkelig savner å dele ting med noen.. :'(

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.. Føler med deg!

 

Jeg er ikke akkurat i samme situasjon. Venter barn nr 3 og bor fortsatt sammen men mannen min, selv om vi sliter litt for øyeblikket...

 

Jeg føler meg likevel ensom fordi jeg føler mine venninner holder meg utenfor fellesskapet... Og fordi jeg samtidig ikke har det særlig bra med mannen. Vet ikke om forholdet kommer til å vare i det lange løp...

 

Sitter her og funderer på hvilken situasjon som er best: din eller min??

 

Men klarer ikke komme frem til noe klart svar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan jo oppleve fellesskap og snakke med voksne mennesker som alenemor? Jeg kan se at senkveldene kan bli litt ensomme men dagene er jo opptil deg å fylle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallooo! Jeg føler det AKKURAT som deg (bortsett fra at jeg ikke klarer å lage god mat, hehe).

 

Har få venner (så godt som ingen), og de jeg har er alltid opptatt. På dagen surrer jeg rundt i butikker og da går tiden + det alltid er noe å gjøre med babyen. Men på kvelden, så sitter jeg der bare. Sånn som nå! Kjekk fredagskveld for alle andre, ingen spesiell kveld for meg. Savner så inderlig å ha kjæreste, en som elsker meg for den jeg er og som jeg kan ha koselig film-og-god-mat-fredagskvelder med :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

det er desverre ikke mye å fylle dagene med heller i en liten bygd når man nesten ikke har venner..

og jeg kan ikke bare flytte herfra heller siden jeg har et nettverk innen hjelpeaparatet her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Selv om jeg har en samboer, ser jeg han aldri fordi han jobber hver dag og kveld. Vi driver eget, så det går ned noen timer der kan man si.

 

Vi har en sønn fra før og nå er jeg gravid på ny med bekkenløsning oppå det hele.

Lager god middag, som han plutselig ikke liker alikevel. så da ender det nok engang med at sønnen min ligger og furter på gulvet og jeg blir sittende og "koser" meg med resten av middagen.

Når sønnen min legger seg i sju, halv åtte tiden på kvelden så sitter jeg der,utslitt og mutters alene.

forann tvn, eller pcn :)

Ikke kan man gå ut av døren og finne på noe, gå en tur e.l. Man føler seg nesten litt fanget i sitt eget hjem.

Tar meg i at jeg drømmer meg i bort i romantiske filmer o.l og ønsker det var meg, he he..

 

 

Selv om jeg ikke er alenemamma, føler jeg meg som en.

Jeg flyttet til hjemstede til samboeren min, og der kjenner jeg ikke så mange enda. familien min bor 1 1/2 times kjøring unna.. Akkurat litt for langt til at det ikke blir noen svipp turer.

 

 

Ikke morro å sitte der i helgene,spesielt ikke på Søndagskveldene. Eller det å gå på senter o.l og se på alle de lykkelige småbarnsparene.. Akkurat som om det er slepp av de på lørdager, he he..

 

Hmm, ble vel kanskje ikke den oppmuntringen du trengte..

 

Kan prøve litt på slutten :)

 

Man får fjernkontrollen helt for seg selv

Man kan ha på seg hva man vil

man kan ta lange dusjer, uten å tenke på at noen skal ha varmtvann etter deg.

man får kvalitetstid med ungen sin :)

 

 

Håper det ordner seg for deg:)

 

Jeg har sagt til min samboer at jeg ikke orker dette lenger, han skal nå etterhvert trekke seg ut av bedriften.. så nå er mine snart 3 år som "alenemamma" snart over håper jeg.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også alenemor og vært det siden andre trimester. Barnet mitt er 4 år nå så begynner bli vant med det. Jeg som en annen her stortrives med det:) Har vært det så lenge nå at ser ikke for meg at jeg skulle klart ha et annet voksent menneske i hus;)

 

Barnet har aldri hatt samvær med faren så har ikke avlastning sånn sett, og derfor tror jeg ikke at jeg "vet" hva jeg går "glipp" av¨på kveldene. Og selv om jeg hadde vært i forhold hadde jeg nok neppe fartet så mye på kveldstid, må si jeg er ganske sliten etter fulle dager på jobb og hjem for å lage middag, leke, vaske osv;)) De venninner jeg har som er i forhold sitter hjemme på kveldstid de også for det meste:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det nesten som deg. Bortsett fra at jeg har venner og familie som er flinke til å komme på besøk til tider. Det går litt i rykk og napp....

Men jeg må ærlig talt si at etter jeg begynte å jobbe for fullt igjen, med en 2 åring i barnehagen så er jeg nesten glad for at folk ikke renner ned døra hele tiden. Er så deilig å få unna litt i heimen og slappe av litt etter at mini er i seng. Eneste jeg savner er at jeg synes folk kunne vært litt flinkere til å komme i helgene.Jeg sitter alene hver lørdagskveld så og si. Og så klart savner jeg nærheten til en mann iblandt.

 

Har selv vært alene med mini hele veien fra begynnelsen på svangerskapet. Og bestemte meg for å kanskje prøve å date litt. Traff en fyr 2 ganger. Virket veldig snill og alright og alt det der. Men så begynte jeg å tenke, og fant ut at egentlig så har jeg det veldig bra slik jeg har det akkurat nå. Bare jeg og mini.

 

Men så klart, detter drømmemannen ned i fanget mitt så vil jeg nok ta saken opp til ny vurdering:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg vet hvordan du har det!

 

for 5 år siden satt jeg aleina kveld inno gkveld ut. ingen som hadde tid til meg eller gadd å stikke innom.

 

 

Mannen min er i reisejobb og er dermed mye borte, så jeg sitter fremdeles mye alene på kveldene å savner ofte en voksen å snakke med!

 

Klem .......

ps hvor i lande bor du? kan du kontakte hs for mer omgang med berselforeldere eller noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg godt,men jeg hadde ikke pc engang da jeg var alenemor for 9 år siden.

Trives best i samboerskap må jeg si ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Få deg en jobb så snart guttungen er stor nok til å begynne i bhg. Da får du et nettverk gjennom jobb, og du blir gjerne så sliten på kveldene at du syns det er deilig å slappe av alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest eelis+kian ♥

Hvor bor du? :-)

 

Jeg er også alenemor, men gutten min er ofte hos faren sin, og jeg syns jeg har alt for få venner å være sammen med når jeg har barnefri. Jeg tar gjerne en ny venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bor like ved lillehammer..

 

nå høres det sikkert ut som jeg VIL at dere også skal være ensomme :P men det ER faktisk litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som har det sånn! :D

og du som snakket om den laaaange dusjen?! hoohohoho.. ikke her i huset det da :P for DA skal jeg love deg at mini våkner.. så her har jeg ikke stått i dusjen mer en MAX 10 min sammenhengende siden han ble født :P hehe.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må signere deg ang. lange dusjer HI. Som alenemor 100% er det noe jeg meget sjelden får hehe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er verst med å være alenemor, er å se alle lykkelige barnefamiliene.

 

Eller bare det at voksne mennesker sier; jeg skal bare innom foreldrene mine/ skal spise hos mamma og pappa.. eller what ever... og vite at det kommer aldri mine barn til å kunne si. De skal ikke få oppleve å ha foreldrene boende sammen, og det er forferdelig sårt. Merker jeg forbanner eksen min for at han lot barna våre bli skillsmissebarn :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme viset som deg, bare at jeg elsker det:)

Orker ikke tanken på at noen andre skal komme og forstyrre idyllen vår - Jeg synes det er digg å kose meg med dataen og tvn hver kveld, lage meg noe digg å spise, kose meg med litt rødt i glasset, se en film.. etc.

Har ikke begynt med avlastning her heller, og barnet er straks 2. Jeg regner med at når pappaen skal ha han snart, så kommer jeg nok bare til å kose meg framfor tvn og pcn likevel;) (Bare enda litt senere i seng, for å få sove så lenge jeg vil dagen etterpå;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...