Hva er verst egentlig?

[Anonym bruker]

 

Han: Brukte hasj daglig de første årene av forholdet. Ønsket seg barn, men jeg ville ikke uten at han sluttet. Han sluttet, og hodt seg (det jeg vet, rusfi i et halvt år) Jeg gikk med på å få barn. Ble gravid. Han begynner å røyke igjen, så fort jeg er gravid. Han løy i denne perioden konstant, jeg trodde ham hver gang, bare for å få en på tryne de gangene jeg oppdaget at han hadde røyket. Endet med at jeg med en fire uker gammel baby, oppdaget at han fortsatt røykte, og flyttet der i fra i to dager, han gråt og bar seg, lovet bot og bedring. Og jeg tok han tilbake. Har tatt han i å røyke tre ganger etter dette. Ikke tatt han i å røyke de to siste årene, men stoler ikke på ham for fem flate ører

 

Han skjulte en forbruksgjeld på 300 000 for meg i årevis. Da jeg tilslutt oppdaget dette, jobbet jeg som en helt for å bli kvitt det (mye med hjelp fra min familie) Det første han gjør etter at jeg har ordnet opp, er å bak ryggen min skaffe seg et forbrukslån som han ikke vedlikeholdt. Fem ganger i løpet av våre åtte år, har jeg helt uvitene oppdaget ny sto gjeld, han har lovet bot og bedring, jeg har ryddet opp i gjelden. Det 8 mnd siden siste gang jeg "tok ham" i dette. Og jeg er konstant redd for at han skal gjøre det igjen, og at vi skal miste huset tilslutt (det har vært nære på mange ganger) Jeg føler meg som moren hans når det kommer til penger. - bare at jeg ikke har myndighet til å hindre ham i å rote til - det eneste jeg kan gjøre er å ordne opp når kreditorene står på døren

 

Da jeg ble gravid mistet han seksuell interesse for meg. han tente ikke på mage, greit tenkte jeg, kan ikke tvinge ham til det. Da ungen var ute var han ikke interessert i sex da heller - porno ser han daglig, men vil ikke ta i meg (Og ja, jeg tar vare på meg selv). Vi har knappest hatt sex de siste årene, og da alltid på mitt initiativ.

 

Jeg: etter åtteårs forhold, drakk jeg meg dritings, ble med en random fyr hjem, hadde sex, avbrøt midt i, gikk hjem og fortalte kjeresten hva som hadde skjedd.

 

Vi går i familieterapi. Jeg vil egentlig ikke mer, og har ikke villet det på mange år. Men vil ikke at banra skal vokse opp med skilte foreldre - om de skal det vil jeg kunne ærlig si at - vi gjorde alt.

 

Jeg er villig til å prøve. Det som irriterer meg er at det eneste som diskuteres i terapien er mitt sidesprang. I forholdet vårt er jeg den store synderen - han har gjort alt riktig. Og jeg ER jo det Å være utro er noe av det verste man kan gjøre mot partneren. Det er bare det at, jeg føler så inderlig at vi har vært to om å vrake dette forholdet.

 

I løpet av de åtte årene vi har vært sammen har han alltid fått viljen sin. Jeg har ALDRI løyet, han har ikke gjort annet. De åtte årene våre har bare vært en serie av løyner fra hans side. Enten om hasj, eller om penger. Han forteller mag aldri at han er glad i meg. Han sier rett ut at han ikke finner meg tiltrekkende. Aldri et godt ord, aldri nærhet.

 

Ja, jeg ble med en random fyr hjem, etter å ha drukket mer enn jeg noen gang har gjort før. Men jeg er menneske for faen!

 

[Anonym bruker]

Du vil ikke at barna skal vokse opp med skilte foreldre, så du sliter deg ut fysisk og psykisk for å få noe som egentlig er dømt til å gå dukken til å "fungere".. istedet for å la barna dine vokse opp med ei mamma som er singel men glad og kanskje har funnet en mann som respekterer henne og også barna til å kunne holde seg unna dop, løgn og annet fanteri???

 

Du vil heller at barna skal se mamma leve i et håpløst forhold?? Mener du det er det beste for dem??

[Anonym bruker]

Hvorfor bruker du åtte år på å avslutte et forhold som ikke gir annet enn bekymring og smerte?

[Anonym bruker]

Det verste er at du har valgt å oppfostre et barn under samme tak som et uøkonomisk dophue!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg mener. Jeg ønsker egentlig ikke å fortsette noe forhold. Men han sagt meg villig til å prøve - og da har jeg tenkt å gjøre det. Men det eneste det dreier seg om nå er - hvordan komme oss over at jeg har vært utro. Hva da med alt det andre. "Du har vært utro, du har INGEN rett til å stille krav til meg" er holdningen hans.

 

Jeg hadde aldri fått barn med ham om jeg visste hvordan han faktisk er. Men etter at barna kom, har jeg følt meg forpliktet til å legge sjelen min i å få det til å funke. Selv om jeg de siste årene ikke har stolt på ham i det heletatt, har jeg konstant konset på å arbeide med meg selv - med å stole på ham.

 

hi

[Anonym bruker]

Du spør hva som egentlig er verst... jeg vil vel si at det verste med hele det her er at du har falt for "bot og bedring" SÅ mange ganger!! Men, definitivt hans handlinger som er verst, det sies at det verste med utroskap er ikke sexen, men sviket..og han har vel helt ærlig sveket deg "et par ganger" mer enn du har han!

 

En skilt lykkelig, årvåken forelder er utallig ganger bedre enn to kranglete, utslitte og konstant irriterte foreldre!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Uøkonomisk kan man være uten at en er en dårlig forelder av den grunn..men dophue....... er annet... Men alikevel..

 

Skulle vært en "like" knapp på denne siden her..

[Anonym bruker]

Vel. En gang der langt tilbake, så var jeg hals over hode forelsket i denne mannen.... Jeg kan ikke si jeg er det nå. Jeg er glad i ham, og det tror jeg nok at jeg vil være livet ut... Og mens følelsene jeg hadde ble ødelagt av løgnen, så var barna der. Og jeg har vel lurt meg selv til og tro at det beste jeg kan gjøre er å godta alt han kommer med, fordi jeg vil barna skal ha to foreldre under samme tak.

 

hi

[Anonym bruker]

Det skal sies at han utad er en oppegånde fyr. For og si det enkelt: ingen av våre venner ville trodd meg om jeg fortalte dem hvordan disse årene har vært. Han er en god pappa. En respektert figur i lokalsamfunnet. (Vi bor i et lite tettsted, og han er fastlege til "halve bygda" - i allefall en god andel av bygda) Han er flink sosialt, masse venner. Morsom. Smart.

 

Men noen god ektefelle - det er han ikke

 

hi

[Anonym bruker]

Men alikevel velger du å la barna dine vokse opp med en mamma som lever i et trist ekteskap hvor hun ikke mottar den kjærlighet og respekt hun fortjener.... KUN fordi du ikke vil at de skal vokse opp med skilte foreldre..

Tror du har feil perspektiv på ting..

 

 

Og fastlege?? Oi a meg..han er en som vi alle drømmer om å ha vår velbefinnende i sine hender.. JUHU..

[Anonym bruker]

Nja, ditt velbefinnede klarer han sikkert å passe på. Vil dog ikke anbefale deg å hjelpe deg med økonomien.

 

Når jeg leser det jeg srkiver her, og det dere svarer. Så føler jeg nok at forholdet vårt allerede er slutt. Jeg har som sagt sagt meg villig til å arbeide med forholdet. Men om jeg skal være ærlig, så har jeg ikke hjertet i det. Jeg får nok bare innfinne meg med at det ikke gikk - og gå. Og så bare godta at det er jeg som blir det store stygge ulven (som først er utro og siden velger å avslutte)

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg er skilsmissebarn selv, og har vel egentlig hele livet tenkt at det skal uansett ikke mine barn bli.

 

hi

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Huff... Jeg føler virkelig med deg!! Vi er nesten i samme situasjon.

 

For 7 måneder siden innrømmet mannen min økonomisk utroskap mot meg. Han hadde opparbeidet seg nærmere 900 000,- i kredittkortgjeld bak min rygg. Verden min raste litt sammen, og vi sto i fare for å måtte selge huset. Jeg var så bekymret for hvordan det ville gå med meg og barna...

 

Vi fikk ordnet litt opp i problemene ved at vi fikk bakt litt av gjelden inn i huslånet og fikk et lite lån i banken ved siden av. Men vi har fortsatt over 200 000 i kredittkortgjeld som vi sliter med... Jeg har tatt over alt ansvar for økonomien, men jeg sliter likevel med at holdningene til mannen min ikke har endret seg. Han forstår ikke at vi ikke kan leve som før. Han forstår ikke at alle penger vi får til overs burde gå til lån, og ikke til å bygge ting i hagen, invitere alle kompisene til 40-årslag og stå for all mat og drikke osv.

 

Jeg blir så sliten!!! Han er som et barn når det gjelder penger.

 

Da jeg fant ut av dette, vurderte jeg faktisk å gå fra han. Men... oppdaget plutelig midt oppi dette at jeg var gravid med barn nr. 3! Valgte derfor å bli og ordne opp i problemene. Men jeg sliter hver eneste dag med å se han inn i øynene og akseptere hva han har gjort mot meg og barna.

 

Men skal sies at han er en veldig god pappa og stiller veldig mye opp i forhold til dem. Han er også veldig snill mot meg og kommer stadig vekk hjem med blomster etc.

 

Jeg gråter veldig ofte på nettene fordi jeg tenker at jeg ikke orker å leve sammen med han, men samtidig så klarer jeg heller ikke å gå fra han pga. barna!! Hvilken rett har jeg til å frarøve dem pappaen sin på heltid??? Jeg skal holde ut så lenge jeg klarer. Men har sagt til meg selv at om han fucker opp en gang til, det være seg alle slags former for utroskap etc., så er det på huet og ræva ut! Selv om jeg da ender som alenemor til 3 små barn. Hvor mye skal vi egentlig finne oss i???

 

Du har det jo mer ille enn meg, siden mannen din driver med hasj i tillegg og at han ikke er god mot deg......

 

Du må spørre deg selv om du er lykkelig og glad?? Jeg tror faktisk at barna har det bedre med skilte foreldre som er lykkelige enn med foreldre som er ulykkelige sammen... Har erfaring med det siden foreldrene mine aldri har vært lykkelig sammen, men fortsatt er gift. Jeg tenkte sååå mange ganger som barn: "Hvorfor kan de ikke bare skille seg??"

 

Vi var også i familieterapi pga. den økonomiske utroskapen, og vet du hva? Jeg opplevde det samme som deg!! Terapeuten omtrent skyldte på meg og gjorde meg om til den sorte ulven!! Selv om det var mannen min som hadde driti seg ut!!!! Han ble lissom beskyttet........ Kommer aldri til å oppsøke henne igjen for å si det sånn...

 

Ja, du gjorde også en feil, men den er MINIMAL i forhold til alt det mannen din har gjort!!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint svar. Nei, jeg er hverken lykkelig eller glad. Jeg tror nok jeg kommer til og gå.

hi

[Anonym bruker]

Ja, det høres nesten ut til å være det beste...

 

Ønsker deg uansett masse lykke til!! Håper du og barna får det godt og blir lykkelige! :-)

 

Klem fra siste anonym over her