Hvorfor er enkelte så negative til "modne mødre"?

[Anonym bruker]

Jeg registrerer at svært mange synes det er greit å få barn i godt voksen alder, men så er det noen som virker nærmest sjokkert over at noen får barn etter, la oss si, fylte 40 år. Hvorfor så negative, dere som mener dette? Jeg har ennå til gode å høre virkelig gode argumenter, så overbevis meg!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sånn ekstremt negativ. Men syns at man om man har mulighet skal få barna før fyllte 40 år. Jeg har muligens ikke noen virkelig gode argumenter i dine øyne, og har ikke behov for å overbevise noen. Folk får gjøre som de vil.

[Anonym bruker]

Ei 20 år gammel mor vil synes at ei på 40 er mye eldre, og det stemmer jo faktisk.

Og omvendt.

[Anonym bruker]

enig med det andre innlegget. folk får gjøre som de vil. Jeg ville i utgangspunktet ikke fått barn etter fylte 40 - da jeg håper på å få mange gode år med mine voksne barn og kanskje barnebarn.

Men nå har man jo ingen garanti for noe da..

[Anonym bruker]

Folk må gjerne få barn akkurat når de vil for min del, men jeg må jo si at jeg ikke helt skjønner de som venter så lenge som til slutten av 30-årene med å formere seg (da snakker jeg om de som bevisst venter, ikke de som ikke har noen å få barn med eller sliter). Må jo være greit å få ungene ut av huset før man er pensjonist!

 

Men, for all del, mamma fikk siste barn da hun var 41 og det har gått aldeles strålende. Ser i grunn ikke noen problemer med å få barn sent, er bare glad for at jeg var ferdig relativt tidlig.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke negativ til noe som helst - verken unge eller eldre mødre. Det jeg er negativ til at andre mødre skal belære meg hvordan jeg skal oppdra mine barn BARE fordi de er eldre og mer "erfarne". Har venninner med barn som ble mødre både som 20- og 40-åringer, uten at det medfører noen som helst problemer

[Anonym bruker]

Jeg er selv gammel mor, fikk mit siste rett før jeg ble 40.

Det er noen ulemper med å å barn så sent. Nå som de er små betyr det minimalt. Jeg er vell så sprek som de fleste andre mødrene i barnehagen, men jeg ser ikke bort fra at det vil bli noen utfordringer om en del år.

 

Mine barn kan komme til å oppleve at de er småbarnsforeldre samtidig som min og mannens helse svikter pga alder. Det kan bli en dobbelt belastning for dem. Vi må også regne med at de kan komme til å være relativt unge når vi dør.

Vi skal vel heller ikke se bort fra at formen min (ogmannens) reduseres noe de neste 10-15 årene. Det kan komme til å gå ut over hvor mye vi vil kunne følge opp med å lære dem fysiske aktiviteter, dra på telturer ol. Jeg merker for eksempel selv at jeg allerede nå er litt stivere i kroppen enn jeg var og at jeg derfor for eksempel ikke er så tøff på skøytebanen lengre.

 

Ellers ser jeg ikke særlige ulemper med å få barn sent, og det har jo uten tvil sine fordeler også :-)

[Anonym bruker]

Jeg er ikke negativ til modne mødre. Hadde jeg vært annerledes som person, kunne jeg kanskje fått barn i "godt" voksen alder. Jeg er imidlertid ingen utpreget "babyperson" og ønsker ikke å fylle store deler av mitt voksne liv med amming, nattevåk og bleieskift.

[Anonym bruker]

 

Jeg var selv ganske skeptisk, da jeg som 38-åring i høst fant ut at jeg var gravid...

Måtte gå noen runder med meg selv, blandt annet med tanke på min 'andre ungdom' som bare kunne parkeres.

 

Jeg er jo snart pensjonist når dette barnet når utflyttingsalder!

 

På den positive siden finnes det masse, men mest av alt det at jeg nå har tid og rom i meg selv, til å konsentrere meg om barnet og barnets behov.

Da jeg fikk mitt første barn som 22-åring, var jeg langt fra ferdig utviklet mentalt og trengte mye mere fokus på meg selv og min egen utvikling.

 

Gleder meg til å være moden mamma denne gangen!

[Anonym bruker]

Jeg hadde veldig gamle foreldre.

 

For det første, i oppveksten min klarte de aldri å henge med i utviklingen.

 

Ferier var preget av sykdom og legebesøk pga skrantende helse.

 

Tilslutt så døde de før jeg ble gift og de møtte heller aldri barnebarna.

 

En kan føle seg ung og sprek når en får barna, men en skal orke følge dem opp også. Kroppen blir svakere med alderen uansett om man vil det eller ikke.

En er ikke garantert god helse og et langt liv selv om en får barn tidligere. Men oddsen for at det holder ut barnas oppvekst er unektelig større.

 

[Anonym bruker]

Jo eldre man blir jo større risiko er det både for mor og barn.

Jeg synes det er sykt å planlegge å få barn ved 40+, men om det skulle skje so what?

Det er jo enkelte som får "overgangsaderbarn", som har vært barnløse i mangfoldige år og derfor ikke har brukt prevensjon (noe som da er forståelig)

 

[Anonym bruker]

For min egen del er jeg ikke "imot" å få barn i moden alder, men synes det er bedre å få i yngre, og ville valgt (og velger) det siste alternativet selv.... nettopp fordi jeg vil være en ung mor, og ha muligheten til å være med å følge barnebarna mine opp, slik mine gjør med meg. Jeg vil ha helsa i behold og kunne reise på turer, utflukter osv med barna mine.

Og nei - jeg sier ikke at ei på 45 ikke kan sove i telt, eller at ei på 50 ikke blir med på skoleavsutninger. Men at slik jeg har erfart har ei yngre mor i de fleste tilfeller lettere for å delta i mange sammenhenger. Grunnen til at jeg sier dette er at jeg har en ung stemor, som har hatt muligheten til å være med på skiturer osv, mens min mor ikke har...

[Anonym bruker]

En av fordelene med å bli "gammel" er at man driter i hva unge jyplinger måtte mene om ting de ikke har peiling på. Jeg fyller førti før denne kommer, og det er faktisk ingen andre sin sak!

[Anonym bruker]

Problemet ligger ikke i å ligge i telt når mor/far er 45 og barnet for eksempel 2, problemet kommer når barnet er kansje 15 og mor/far er 58. Da kan den typen aktiviteter bli redusert for en del og kansje er det i den alderen barnaegentlig trenger aktive foreldre mest.

[Anonym bruker]

Mange barn som fødes av mødre over 40 er ikke planlagt...Sånn har det vel vært til alle tider. Hva skal man gjøre da? Ta abort?

Synes det er helt greit og tviler på at det er vanlig at førstemann planlegges først når mor er ca 40. Det skyldes vel f.eks problemer med befruktning og ønsket om barn kan være sterkt. At mange får et siste barn rundt 40 er jo både vanlig og praktisk. Mange har jo da eldre barn som kan hjelpe med babyen og dessuten er det en fordel å ha flere søsken når evt gamle foreldre blir syke/dør.

[Anonym bruker]

Husk at mange menn får hjerteinfarkt i alderen 55-60 år.. Hvis de er 40-45 når de blir fedre, så risikerer barnet å miste faren sin i en alder av 10 år...

 

Vet at ingenting kan garantere at en har foreldrene sine evig, men har selv mistet min far i en alder av 55... Og mange av mine venners fedre har gått tidlig bort..

Pappa var 27 når jeg ble født, så jeg rakk å bli voksen (28, så han fikk bli bestefar først). Men for små barn er det jo enda værre..

 

 

Selv om en er relativt sprek når barnet kommer, så er det tungt å arrangere feks konfirmasjon når en er 60...

[Anonym bruker]

Hallo!

Å arrangere en konfirmasjon eller et bryllup for den del, er ikke tungt for normale folk på 60. Når de paserer 80, ja kansje. Akkurat det tror jeg de fleste 60 åringer er bedre på enn de fleste 30-40 åringer. Med litt erfaring er det enkelt og greit. Pensjonsalderen i Norge er 67 eller egentlig 70, mange jobber mye lengre. Simple ting som å arangere et selskap klarer de fleste til deer langt opp i årene.

[Anonym bruker]

Galskap og få barn så sent!!

 

Stakkars barna deres mht aktivitetsnivå og at de kanskje ikke får oppleve at foreldrene er tilstede når de er blitt voksne og selv får barn.

 

Sjansen for misdannelser er mye større.

 

Dere er gammeldagse og kan godt finne på og bruke fysisk straff siden de vokste opp med dette på 70-tallet.

 

Er selv 25 år og fått 3 herlige barn. Har masse energi og kan følge de opp. Når jeg blir 40 er mine barn voksen og kanskje jeg er blitt bestemor?

[Anonym bruker]

Å arrangerer konfimasjon og bryllup er tungt for alle som ikke liker det. Jeg ser ikke fram til å arrangere konfirmasjon, har et håp om at jeg kan kjøpe barna fra hele greia. Men det kommer vel til å koste litt.

[Anonym bruker]

"Dere er gammeldagse og kan godt finne på og bruke fysisk straff siden de vokste opp med dette på 70-tallet."

 

Si meg, er du fullstendig blåst? Ingen hjemme i ditt lille tomsehode?

[Anonym bruker]

er ikke så himla negativ,men som andre nevner her så er man da eldre. og jo eldre barnet blir jo eldre blir man selv og alle vet at jo eldre man blir jo værre blir helsa, mindre energi og mindre å gi rett og slett.

[Anonym bruker]

Tja... hva med barnet?

 

Jeg husker godt hun i klassen med gamle foreldre........ Vi syns synd på henne allerede den gangen.... Hun hadde det sikkert bra hjemme, men var tydelig påvirket av å ha gamle foreldre.

 

Jeg er selv 40 nå. Jeg var ferdig med å få barn da jeg var 30. Min eldste syns han har gammel mor, og jeg var bare 23 da jeg fikk ham

[Anonym bruker]

Alt har fordeler og ulemper. Å arrangere et bryllup er det vel strengt tatt ikke foreldrene som gjør? Jeg arrangerte og betalte i alle fall mitt selv... Min mor er relativt ung. Hun var 23 da hun fikk første barn og nesten 27 da hun fikk siste barn. Barna mine har en mormor som jobber fulltid og er aktiv i vennelivet.. Hun er absolutt ikke en sånn mormor som jeg hadde, selv om hun er råsprek og tar med barna på fjellturer og teltturer og båtturer osv osv når sjansen byr seg. Hun elsker barn. Hun er nå 56 år og er ikke pensjonist før mitt eldste barn er over 20 år. Hun kan faktisk være oldemor før hun pensjoneres:) Ikke kan jeg si det frister å kunne bli bestemor i en alder av 40 - heller... Men det blir som det blir:)

 

Min mormor var 38 og min morfar var 36 da mamma ble født (tror de slet med å få barn). Da jeg var liten vokste jeg nesten opp hos de.Elsket å være der for de var alltid tilstede for meg. De lærte meg å lage seljefløyte og skikkelige barkebåter. Mormoren min døde i 98, da var jeg 18 og morfaren min døde nå i 2011 91 år gammel. for et år siden klippet han plenen sin på et mål selv. Eldste barnebarnet hans er 47 og yngste er 30. Synes det er på grensen til horribelt å hevde at "voksne" foreldre er enten døde eller alt for gamle eller syke til å gjøre noe som helst når barna vokser opp. Har dere en oppfatning av at man er gammel og går med stokk så snart man runder 60? Tanten min er over 63 og mamma er 56 og de begge gikk på stylter i helgen og mamma slo hjul.. De er hverken døde eller syke. Morfaren min ble hjertesyk i en alder av 90. Finnes nok mange naive her inne.

 

Skal nevne at min mamma er min heltinne! selv om hun er ung mor

 

Se på programmet unge mødre.... Hva går igjen hele tiden? Lite penger, trenger barnevakt, må feste, alle er teite, forhold ryker osv.

 

Jeg ble mamma før jeg var 20. Jeg har ikke vært av type "unge mødre" som mor. Jeg har passet barnet mitt selv og vært tilstede både fysisk og psykisk for det. Jeg orker det meste og liker å være mamma og det gjør mange som ble mamma på min alder. De største fordelene ved å være ung mor er at man kan ha en del felles interesser.Det kan man som voksen/moden mor også, men jeg kjenner til de som mener at HSM og Hannah Montana hører hjemme på "pikerommet" Men hos oss går den på flatt jern mens vi synger og danser i stua. Musikken er fengende selv om tekstene kanskje er mer for datteren enn for meg. Det er heller ikke så lenge siden jeg var tenåring, så jeg husker hvordan det var. Husker hva jeg ville høre og hvordan jeg så på verden (dette er også individuelt) Største ulempen er når de andre mødrene på skolen ikke gadd ta kontakt med meg fordi jeg var 10 år yngre enn de. Men da vi hadde 17.mai arrangement i fjor var det heldigvis en del som endret mening.

 

Til mine to yngste barn (ja, jeg ble alenemor som 23 åring etter 10 år i et forhold) er jeg plutselig mamma i "normal alder" og blir møtt på en mye mer positiv måte i barnehagen.

 

Ble langt svar dette, men blir oppgitt over at noen alltid må heve sin egen situasjon som best. Alt i livet har fordeler og ulemper. Hele livet er fylt av det, så kan man ikke bare akseptere i stedet for å kritisere?