Bekymrer meg litt over jenta mi på 5..

[Anonym bruker]

Hun er så utrolig snill av natur. Blid og sjarmerende og alt det der, hun har alltid fått mye oppmerksomhet på væremåten sin.

 

Men i det siste har det nesten tatt av. Hun søker aksept hele tiden, hvis jeg sier at hun må høre etter må hun straks forsikre seg over at jeg elsker henne og få en klem og noen gode ord.

 

Hun sier unnskyld hele tiden,. Jeg kjefter lite, og er stort sett blid men er litt trøtt (har akkurat vært kjempesyk i over 2 uker) så jeg smiler ikke hele tiden, hvis du "tar meg" i å ikke smile må hun straks vite at jeg elsker henne og at hun ikke har gjort noe galt. Hun kan f.eks si "unnskyld for at du ikke er glad akkurat nå mamma".

 

Jeg synes det er så sårt at hun bærer så mye ansvar med seg. Hun vil alltid gjøre det rette og passe på at ingen er ulykkelige. Jeg føler at dette er et stort ansvar for et så lite barn. Hun har blitt betraktelig "verre", hvis jeg kan kalle det det, i det siste.

 

Så vidt jeg vet har hun ikke opplevet noe traumatisk. Hun får mye kjærlighet, har et veldig godt forhold til pappan sin (hun virker lettere og gladere når han er her).

 

Noen som vet hvordan jeg kan håndtere dette? Jeg vil ikke at min 5 åring skal gå rundt å føle ansvar for hvordan andre har det hele tiden. Lurer på om hun har fått for mye oppmerksomhet på at hun er så blid og snill? Ikke vet jeg..synes det er vondt å se det iallefall.

 

Håper noen har noen råd å komme med.

[Anonym bruker]

heisan!

ikke for å stille en "diagnose" men jeg har vært borti et slikt barn gjennom jobb en gang...det er veldig sjarmerende...i bynnelsen, så går det over til å være slitsomt...ikke bare for deg, men sikkert også for henne! i denne situasjone jeg snakker om handler det om en gutt og moren trengte rett å slett avlastning fra sin "sykt" overhøflige og snille gutt!!

detviste seg at det muligens var en type for asbergers, men gutten klarer seg veldig bra etter forholdenen nu!

Kanskje du bør søke råd hos helsesøster?? høre litt va hun mener, kan jo bare være en fase, men tenke siden hun er blitt "værre"?? snillpike syndromet??

er ingen ekspert jeg, men ville hørt med noen som kanskje var det...lykke til for deg og din "snille" jente:)

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er ganske sikker på at hun ikke har asbergers. Hun er flink sosialt, har mange venner og er veltilpasset i sosiale sammenhenger. Hun leker godt med barn av begge kjønn og begge aldere, og vi får bare godord fra barnehagen.. Denne oppførselen er det mest jeg som ser. Hun har et intenst ønske om at alle skal like hverandre.. tror nok "snill pike syndromet" kan passe henne godt. Har snakket med helsesøster om det, og hun sier bare at jeg er heldig som har en så fantatisk jente..men jeg ser annerledes på det, jeg tenker at hun føler et stort ansvar for andre og at det blir mye for et lite barn...jeg får så dårlig samvittighet for at hun ikke VET at jeg ikke er sint på henne, selv om jeg er sliten og trøtt innimellom..