Om det å flytte inn i hans bolig han delte med eks og unger.....

[Anonym bruker]

Synest det er trist! Føler det e å gi den nye familien en start i motbakke, og at fokus kun er på eldste barnas ve og vel, og ikke hele familiens lykke.

 

[Anonym bruker]

Et hus alene gjør ikke et hjem. Det er folkene som bor i huset som skaper hjemmet.

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener HI, har følt på det samme selv, men her er dealen blitt at jeg ikke skal betale en krone før vi kjøper noe nytt sammen som er vårt, så jeg har det jo ganske FETT om dagen sånn økonomisk (hehehe..), og så har vi vært sammen noen år nå så jeg har svelget noen kameler og kommet litt over dette nå.

[Anonym bruker]

nei nei og atter nei.....

Been there done that, never EVER again!

[Anonym bruker]

Din lykke da? For barna tenker jo ikke over dette. DU liker ikke bo der eksen hans har bodd.

[Anonym bruker]

Hav er "den nye familien", er det din mann, hans unger pluss deg elelr er det flere barn?

 

Uansett så må man nok svelge flere kamler enn vanlig når man velger å bli sammen med en som har barn fra før.

[malingus]

Jeg bor i huset samboeren kjöpte med eksen.

Bodd her ett år, men föler fortsatt ikke at dette huset er mitt eller vårt.

Heldigvis bodde de her bare ca ett år sammen för de skilte seg, og det året bodde samboeren min borte i ukedagene pga utdanning.

Greia er at huset er utrolig fint, og en vakrere hage skal vi lete lenge etter! Flytter vi, må vi höyst sannsynlig ta til takke med noe langt mindre og dårligere. Men jo i blandt sliter det i meg at hele sofagruppen i stua var kjöpt inn for mange år siden og han og hans eks har hatt den sammen i sitt hjem. Sengene de hadde delt i alle år, fikk jeg han til å innse at bare var ekkelt å spare på et par måneder etter jeg flyttet inn. Det var bare creepy!

 

Men jo, jeg drömmer om at vi skal kjöpe noe sammen en dag. Aldri eid noe i mitt liv, men drömmer jo litt om å få kjöpe mitt förste hus/leilighet med min kjäre. Han derimot ser alt bare rent praktisk og ökonomisk...

 

Nå blir det forhåpentligvis aldri aktuelt, men jeg kommer aldri igjen til å flytte inn i et hus noen har hatt med sin eks.

Liker å starte på blanke ark.

[Anonym bruker]

Kan dere ikke bytte møbler og evt. pusse litt opp?

Gjøre det til deres hjem

[malingus]

Joda, det har skjedd mange forandringer her siden ekskona hans bodde her. Det var et oppusningsprosjekt (större enn de trodde, da det viste seg at hele kjelleren var full av mugg 2 mnd etter at de flyttet inn...), så det er jo mye finere enn det var. Vi har ikke så god råd, og siden kjellerstua straks er klar til å möbleres og tas i bruk, vil jeg heller legge penger på en sofa å ha der. Da vil vi nok bruke den stua mest. Men fortsatt vil jo disse gamle sofamöblene i stuen oppe väre det förste man ser når man kommer inn inngangsdöra.

 

Har faktisk ikke sagt noe om disse möblene för her for litt siden. Har vel fölt meg litt dum pga det. Hadde aldri trodd at dette skulle plage meg, og samboeren min finnes knapt sjalu. Men nå vet han ihvertfall at jeg har veldig lyst på nye möbler her oppe også når vi får råd.

Ellers vet han nöyaktig hur jeg kjenner for huset, og det er jo klart han synes det er trist... Er jo et helt hus liksom, ikke en liten sak som er lett å bytte ut. Dessuten har han lagt ned MYE svette og penger i dette huset og vet han stortrives her.

 

Så greia er vel egentlig den at vi har så mange ting å bruke penger på her i huset, at det nödvendigste må gå först. Derfor kan jeg ikke insistere på å tapetsere om soverommet og kaste dyre skinnmöbler og kjöpe nye, bare fordi jeg ikke liker at dette var hans og eksens.

Men en dag...

[Anonym bruker]

Det får meg til å tenke på BB-Anne Mona fra 2001, som var med i realityserien mens kjæresten planla hus til dem. Hun ble jo sammen med en i BB-huset og da måtte ekskjæresten bare fortsette med huset og håpe på ei anna dame.

 

Er jo slik det er nødt til å være på slektsgårder, da man er bundet til stedet og ikke bare kan rive ned fullt brukbare hus.

 

En bekjent av meg hadde tenkt å bygge hus sammen med kona. Seinere har det blitt flere kjærester som har blitt forespeilet dette huset og noen har bodd i det etter at det ble bygd. En samboer om gangen, selvsagt.

[Anonym bruker]

Jeg tror at det er bedre å satse på nytt for den nye famailien. Om ting noensinne skal fungere. Det er ikke sunt for barna om ikke begge voksne er fornøyde. Heller ikke for de bRna som kommer til.

Det er ikke bare den nye kvinna som skal gi, men også mannen. Det å starte på nytt skikkelig og ikke bare tre inn i det gamle er veldig viktig.

Å kjøpe nytt i skolekretsen kan også være en mulighet om barna går på skole.

[Anonym bruker]

Så klart det er barnas ve og vel som bør og skal være hovedfokus...

Hvis han mener at det er til hans barns beste at han beholder hus og ikke gjør så store endringer, så er det tommelen opp for han. For noe annet hadde vært rart.. for hans barn vil og skal komme som nr 1 og du vil alltid være nr 2 (vil du kunne klare å takle det??)

 

Jeg hadde ikke klart å respektere en mann som hadde tatt den nye dama før sine barn fra tidligere forhold. men så er jeg datter av en som ikke kunne bry seg mindre om barna sine så fort han ble sammen med ei ny ei og fikk barn med henne.......

 

Han kan jo ikke slette alt som er av et liv han har levd før han traff deg kun fordi du føler dere ikke er fulkommen som familie om dere ikke gjør det..

Nå er det hus og møbler som er ille..er det ungene hannes etterhvert som vil bli et problem for deg og?? For de vil jo sikkert minne deg om at han hadde et liv og elsket og hadde sex og et liv og drømmer med ei annen kvinne... Ja, jeg drar den langt..men blir en sammen med en som har barn fra før så kan en ikke kreve å være den eneste ene..

 

Jeg flyttet inn i leil til mannen min som han delte med sin x.. han hadde møbler som han brukte med sin x..... tv han så på sammen med sin x... seng som han har hatt sex i med sin x...

 

Ser du en gjentagende faktor her??? HANS X....

 

Jeg tenkte ikke noe over at jeg flyttet inn i en leil med møbler osv som han har delt med sin x.. jeg følte vi var på god vei til å starte og forme en familie til lykke alikevel..

 

Er ikke hus, møbler, ting som skaper en familie, men personene som er i den.. Du, han, hans barn fra tidligere forhold, evt dine og deres felles....

[Anonym bruker]

Her var det visst mange av den klassiske sorten som man møter mest på...

 

"åååå..jeg ble sammen med en mann som tenker på sine barn fra tidligere forhold sitt ve og vel istedet for mitt behov for å slette alle spor etter moren demmes"....dakaj mej...

 

 

*himler med øya*

[Anonym bruker]

Altså... du flytter inn i et hus han eier som han har bodd sammen med eks og barna i ?

Javel? Hva så? Du forventet vel ikke helt seriøst at han skulle selge huset fordi du skulle få en bedr start`

[malingus]

Vet ikke om de siste innleggene her var myntet på meg eller HI, men samme det. Her i huset har vi fler enn ett barn å tenke på, og vi er også to voksne som skal trives. Noe vi begge er opptatt av.

Jeg har ofret MYE for han (mer enn jeg egentlig burde, men same shit) og jeg svelger kameler. Nettopp fordi alt ikke dreier seg om meg.

Om vi bor i dette huset, eller en to gater lengre ned, tror jeg ikke har så stor betydelse for hans barn.

 

Det jeg stusser over er at i fölge visse her så kan ikke nye damas beste og ungenes beste väre det samme? Eller om nye dame önsker en forandring, så er det helt klart synd på barna, for de rammes jo...?

Jeg ser at man ikke alltid bare kan kjöpe et nytt hus sånn helt uten videre, men jeg ser også at det ikke er noe galt i å gjöre det om man kan.

Hvorfor skal man måtte legge bort drömmen om å kjöpe eget med mannen, bare for at han har värt gift?

Det er ikke så bra å väre sjalu, men er det forbudt? Er det farlig?

Folk er forskjellig, og föler ting forskjellig.

 

Jeg vet iallefall at om det skulle skje at jeg får meg ny samboer noengang, så kommer jeg ikke flytte inn til han om det er et hus med en historie. Fordi JEG ikke föler meg vel med det.

 

Og til den som sa noe sånt som at "först er det möbler og hus, hva blir det neste? Barnet hans?" Nei barnet hans er det ingenting i veien med. Hun visste jeg om og er glad i.

Forskjellen på hans datter og et hus, er at huset kan man kvitte seg med. Jeg vet at min samboer har en historie, og det har jeg jo selv også. Vi har begge forhold med barn bak oss. Hans datter, og heller ikke hans eks, vil jeg ikke bli kvitt, men er det galt i å önske å kvitte seg med resten? Om man kan?

 

 

[Anonym bruker]

Hvis man får solgt eller gitt bort møbler er det miljøvennlig. Men hvis man må kjøre dem til søppelplassen er det sløsing.

[malingus]

Det var også en måte å se det på anonym 20:28! hehe

Men jeg setter ikke miljöet foran egen helse og velväre i den grad...

[Anonym bruker]

Egen helse og velvære..??

Hvor gammel er du egentlig?

Hvordan kan det gå an å slite så ille??

Barnet hans har gått igjennom store omveltninger..ikke nok med at mamma og pappa har gått fra hverandre, mamma flyttet til nytt sted..men det stedet barnet er kjemt med og er trygg på blir om ikke solgt, men totalt endret fordi h*ns nye stemor ikke takler at mammaen til det barnet har bodd, sittet og ligget der...... at hennes helse og velvære lider av det...

 

Uff... det er ikke galt å være sjalu..men det finnes forskjellige grader av det..og din type trengs det hjelp med..

 

Du visste om at xen hannes hadde bodd i huset da du flyttet inn, du visste xen hannes hadde sittet, sovet osv i møblene da du flyttet inn.....Men du skal kvitte deg med de nå som du har fått et bein innafor...Vel, du visste om ungen også da du ble sammen med han...når blir hun et problem for deg??? Om ikke nå, så blir hun det sikkert.

 

Tåpelige ting en skal gnage over og la seg selv bli besatt av..

[Anonym bruker]

Det er å starte den nye familien i oppoverbakke.

Man er nødt til å starte på nytt, og ikke bygge videre på det ødelagte som var.

Det er en ny familie som starter til, hvorfor skal den starte i det gamle familie hjemmet? Det er bra at man er tydelig på at det som var er borte, og kommer aldri igjen. Denne tydeligheten er bra for alle barna.

Men alle barna skal selvfølgelig inkluderes på lik linje, og være del av fellesskapet i det nye hjemmet.

 

De voksnes trivsel er alfa omega for barnas trivsel. Det må man ikke miste fokus på. Fordi om det å fortsette i hjemmet kan ha positive sider for hans barn, er det også positive sider for dem med en frisk start. Så må man se på alle de andre familiemedlemmene, først da de voksne, og også de voksne i forhold til de barna som kommer til i fremtiden

 

 

Et hårreisende snevert innlegg ovenfor her.

 

[Anonym bruker]

Jeg bor i huset min samboer bygde sammen med ekskona. Føler meg ikke helt vel i dette nabolaget, spesielt ikke siden hun flyttet tilbake hit og kun bor 100 meter unna. Vi omgås ikke, men vi omgås de samme naboene. Tviler vel egentlig på at vi blir boende her i veldig mange år fremover. Det er greit å kunne knytte sitt eget nettverk og skape sine egne vennskap når man skal satse på å bli boende et sted i 30 år.

[Gjest sug lut]

"Eldste barna" betyr at du har tenkt å påføre ham en gjeng lausunger til, ikke sant? Og at dine vilkår er at fokus kun skal være på din definisjon av "hele familien", dvs din egen yngel, deg og mannen? Men disse "eldste barna" har aldri bedt om å få en lykkejegerkjerring inn, serru, og de har et hjem og en far - å få beholde dem begge er ikke så jævla mye forlangt.

[Anonym bruker]

Vet du..jeg hadde ikke trodd jeg skulle skrive dette...særlig ikke under "sug lut" sitt inlegg...

 

Jeg signerer..

 

 

Jeg synes veldig mange stemødre har galt fokus her.. demmes definisjon av familie er dem, mannen, hennes barn fra tidligere forhold og dems felles barn.... dem, dem, dem,dem,dem,dem,

Og terskelen for at mannen hadde et liv før dem er laaaaaaavt...

All spor etter x skal slettes, for ellers så starter familien i en "motbakke" (for noe tull).... eneste motbakken her er INNSTILLINGEN deres..

Hvis møbler, hus (og hos enkelte også mannens barn fra tidligere) gjør dem så ulykkelige..hvorfor ble de ssammen med mannen da?

Hva om situasjonen var snudd, at dere hadde blitt sammen med en mann som gav intrykk av at alt var greit og så fort han flyttet inn så begynner han å surve om å flytte, bytte ut møbler, male om..fordi han ikke takler at det er minner om deres x der... Og tro meg..UNGER er det største minnet om ens partners x.. Så jeg sier som over..hvis møbler og hus blir et problem...hva med ungene...???

Eller mannens venner som også har omgått hans x?

Bilen?

.

.

.

u name it

[Anonym bruker]

jeg bor i huset som mannen min bygde mens eksen bodde her(men huset stod i hans navn, hun eide ikke noe!)Hun innreide det, men dro 5 mnd etterpå, så jeg føler egentlig at det ER VÅRT hus sammen nå. Har bodd her i 5 år og vi har barn sammen(han 2 fra før og vi 1 sammen). går krutegodt;)

[malingus]

Å få beholde sin far er en selvfölge. Det er vel neppe en del av diskusjonen eller? Greit å holde seg til tema!

Svaret ditt er ikke verdt å kommentere mer, så dumt var det seeru!

[Anonym bruker]

nå har jeg ikke lest alle svarene her, men jeg mener nå at man har store problemer eller altfor mye penger dersom man mener at folk bare skal kjøpe et nytt hus bare for at dama ikke vil bo der eksen har bodd..

Har man et hus så mener jeg at man burde være fornøyd med det!

makan.