Gå til innhold

Misliker stebarnet mitt..


Anbefalte innlegg

Jeg liker ikke stebarnet mitt. Jeg blir sint bare ved tanken på han.

Svigermor og "alle" sier at de ser på han som min. At jeg er moren hans på lik linje med de andre barna i hus.

Min mor kaller han for barnebarn.

 

Jeg har lyst å fortelle de at jeg liker han ikke engang.

Jeg bare inkluderer han fordi samvittigheten sier så, han han er sønn til min mann.

 

Jeg vil at svigermor skal slutte med å kalle meg mamman hans.

Er vel ikke mitt ansvar at moren hans sviktet.

 

Vet ikke, er det normalt å føle sånn ?

 

 

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143328965-misliker-stebarnet-mitt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva er det som gjør at du misliker han så sterkt da? Det høres ut som om du burde jobbe med din holdning til barnet i stedet for å nære de negative følelsene overfor ham. Selv om de andre ikke merker det, så merker nok han at du ikke liker han... og det er bare trist.

Forstår at du ikke vil bli kalt mamma. Og nei, det er ikke din skyld at moren sviktet. Men det er ditt ansvar at du har valgt å leve et liv med en mann som har barn fra før. Det er ikke barnets skyld at han er der. Og hvis moren har sviktet, har du heller ingen tredje part å forholde deg til.

Du må gjøre noe med tankene dine ... Stesønnen din har heller ikke valgt deg, men et minimum av respekt og alminnelig høflighet skylder du han.

 

At din svigermor kaller deg for mammaen hans, er noe du bør ta opp med svigermor, hvis det er slik at gutten kaller deg noe annet, ellers - la det ligge. Hvis det er slik at moren hans har sviktet, er det virkelig så fælt å ta han inn i varmen sammen de felles barna - hans halvsøsken?

 

Og det er ikke din skyld at moren hans sviktet - men du valgte mannen - pappaen hans - så er det også ditt ansvar å behandle gutten pent og som et likeverdig medlem av familien.

 

Hvordan vil du at dine barn skal behandles av en stemor?

Annonse

HI her

 

Synes bare han tar mye plass, veldig bortskjemt og vill.

Han drar fordel av å være ett skilsmissebarn. Får alt han peker på av svigermor. Han har AdHd og det har også vært en fordel. Han blir aldri straffet eller snakket til. Jeg har alltid gjort det jeg kan og stilt opp for han. Alltid vært rettferdig.

 

Ja jeg må kanskje få bedre holdning, ikke noe greit nå.

 

Verd å nevne at vi har bodd under samme tak i 14år.. Så jeg gir ikke lett opp.

 

 

 

 

Hvorfor må hi være et forumstroll?

Er faktisk ganske vanlig å ha sånne følelser. særlig i begynnelsen.

Ikke bare bare å "ta til seg" et barn som ikke er ditt.

Tviler på at jeg hadde klart å bo med min mann om hans barn bodde her på heltid. Bare du behandler han med respekt og prøver å være kjærlig, så går det nok bedre ihvertfall med tiden.

Jeg er også stemor til et barn som har adhd.

 

Jeg fikk regelrett sjokk og har ennå problemer med dette. Misliker også barnet til tider men det gjør jeg jo selv med egne barn.

 

Vanskelig dette men man må bare svelge kameler og litt etter litt blir det bedre.

 

Lykke til :)

Høres veldig trist ut for gutten. Først svikter moren hans, så misliker stemor han.

Jeg lover deg en ting. Uansett hvor godt du prøver å spille rollen som god stemor, så blir du gjennomskuet av barnet. Kanskje derfor han tar mye plass!? Han vil også sees og respekteres.

 

Når det gjelder AdHd, så skal ikke det brukes som 'unnskyldning' for dårlig oppførsel. Det må slås ned på på lik linje med barn uten diagnose. Hvordan skal ham ellers lære å tøyle impulsene og fungere i samfunnet når han blir voksen?

Antar denne ungen er 15-16 år siden du har vært i bildet i 14...

Da er det jammen på tide å stille krav til oppførsel!

 

Men du HI må jobbe med holdningen din!

Horfor i all verden mener dere at HI er et troll? Er dere ikke klar over at heller ikke de som jobber i barnehagen nødvendigvis liker alle barna der, eller at kanskje et av barna kanskje misliker en av de voksne? Det er alltids noen man ikke har kjemi med og dette gjelder både for voksne og barn. Jeg jobbet i barnehage for mange år siden og ble da overrasket over at daglig leder "advarte" om at man ikke alltid kunne ha like bra kjemi med alle barna, og at jeg skulle gi beskjed om jeg merket det. Mne det er o egentlig ganske logisk, man kommer jo heller ikke overens med alle voksne som voksen, og det finnes ganske mange uspiselige barn også spør du meg! Da er det jo ekstra kjipt at det er stesønnen bare, det gjør det jo ikke akkurat lett. ;) Jeg misliker ikke stebarna mine, men syntes de er en pain in the ass noen ganger, og noen ganger føler jeg at jeg er glad i de.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...