Åh nei, kollegaer fikk idag vite om svangerskapet pga risikopasienter... Er såå lei meg :( Når fortalte dere andre i helsevesenet det?

[nelliik m/blå & rosa]

Uff... Sipper så det holder her! Ønsket ikke at dette skulle skje. Ikke noen veldig stor ting, og sikkert en hel masse hormoner og slikt.. Men jeg er såå lei meg likvel!!

 

Ville ikke at dem på avd skulle få vite det, og i alle fall ikke såå tidlig og på denne måten

 

Jobber på en sykehusavd. med både kreftpasienter, cytostaica-kurer, stråling, isolat, bakterier osv. Og idag hadde vi flere på isolat, blandt annet pga tubecurlose.. Jeg sa at jeg ikke ønsket å gå inn til TBC-pasienten, og fikk da til svar at jeg kunne gå inn til en annen. Sa at jeg ikke ønsket det heller av personelige grunner.. og da kom spm om jeg var gravid. Hormonell og sårbar som jeg er, snudde jeg meg, nikket og kjente tårene presse på... har nettopp startet på denne avd., og er bare 8+1. Jeg har mistet i uke 5, 9 og oppdaget MA i uke 12... derfor ønsket jeg ikke at NOEN skal vite før etter ul nr 2. Har en nå tidlig, og skal ha en rundt uke 12..

 

Men uff.. Og nå vet jo sikkert hele avd det Folk jeg enda ikke kjenner, min mamma vet det enda ikke en gang. Ikke mine søsken, venner eller noen i omgangskretsen Er helt skutt! Såå lei meg...

 

Følte meg presset opp i et "hjørne" til å ikke kunne lyge. Og jeg ønsker jo ikke at mamma skal få vite det gjennom tidligere, gode kollegaer

 

Uff nei... Måtte bare dele mine innerste tanker med noen. Og håper denne hormongreia snart går over ;P heh..

 

 

[<3 januar 2012 <3]

huff... det var ikke noe morro:(

Jeg jobber ikke i helsevesenet, men måtte si det denne uka på jobben fordi jeg fikk blødning og ikke kunne jobbe den dagen... Vi hadde egentlig lyst å vente til uke 12 med å si noe, men det blir det ikke nå... foreldrene våre visste det allerede, men det skulle være litt hemmelig enda fordi vi er redd for at det skal gå gæli...

 

Nå blir det fullt offentlig på noen dager sikkert... Og synes det er litt kjet med tanke på at jeg har hatt en blødning med ferskt blod å sånn...

 

Skjønner at du synes det er kjett at dem på jobben vet det og helst vil du ikke at dem skal vite det enda... Kanskje du skulle fortelle det til de dere vil informere selv, i tilfelle de får høre det av andre?

 

hormonene tar litt overhånd:) Det gjør dem for alle gravide:) Jeg sipper for alt som er om dagen! Det er første gangen jeg er gravid og føler meg helt rar innemellom:) men vi vender oss vel til detta etterhvert:)

[nelliik m/blå & rosa]

Neii... kjedelig at det på en måte kommer ut slik

 

Er ikke like lei meg over det idag, for idag var vi på den første ultralyden og så et lite hjerte banke! <3 Ååååh. Også var det rett hjem å kaste opp etterpå.. heh. Første & siste gang håper jeg :/

 

Men takk for svar hvertfall ) Jah, satser på at vi snart får litt mer kontroll over disse hormonene.. heh.

 

Ha ei fin helg! =0)

 

 

[Petuniamor]

Huff, de første ukene kan være vanskelige på den måten. Hormoner, kvalme og kanskje hindringer på jobben som for deg, og så kan man ikke si noe.

Håper du trøster deg med at du jo gjorde det riktige med å ikke ville gå inn. Kan du ikke be de som må vite det på jobb om at de holder det for seg selv en stund til? Det er ikke sånn at de har krav på å bringe slikt videre bare fordi de nå vet om det. Mener det er normal profesjonalitet av dem å holde dette for seg selv.

Gratulere med fin ultralyd. Venter selv på tidlig ultralyd og grugleder meg veldig.

[Gravidica]

Jeg har også måtte fortelle det på jobb veldig tidlig, første gang i uke 7 denne gang i uke 9. Vi har heller ikke fortalt det til noen i familien, men har bedt kollegaene mine om å ikke bringe det videre siden det er så tidlig. Det går nok helst bra skal du se, like greit å si det så slipper man å utsette seg for risiko - det er jo ekstra viktig i denne fasen der ikke alle organene er ferdig dannet!

[Med spire nummer fire<3]

Ikke vær lei deg. Jeg og min leder diskuterte tidligere oh hun sa at det var flere som hadde kommet til henne å sagt beklager men jeg er gravid. HALLO....det er jo ikke noe å beklage over. Vi må være stolte og glade over nyheten om dette.

Vet alt om å måtte si det tidlig. Har vært skikkelig dårlig alle svangerskap å umulig å skjule det, selv om jeg egentlig ikke ønsket å fortelle. Men alikevel går det seg til. Gratulerer med den lille spire:)