Hvordan kan svigermor få seg til å si og gjøre noe sånt?

[Anonym bruker]

For å gjøre det klart, hun er egentlig en veldig hyggelig dame. Men jeg ble bare så sur da vi møtte dem i går. Saken er den at vårt første barn er 10 mnd gammel, og mine svigerforeldre har vært ganske fraværede hele livet hans. De bor ikke mer enn en time unna, men de kommer aldri på besøk. Når vi ber dem har de alltid annet fore, og når vi prøver å invitere oss til dem en helg (pga leggetider for minsten er det vanskelig for oss å dra på ukedagene) så skal de alltid reise bort.

For å gjøre en lang historie kort så har de vel sett barnebarnet sitt 4-5 ganger i løpet av disse ti månedene.

 

Når vi så møtte dem i går er svigermor på med en gang og skal løfte opp og kose gutten vår.

Resultatet av det er at han begynner å gråte og stritter imot. Selvfølgelig, vil jeg vel nesten si. Han kjenner jo ikke dama!!!

 

Så sier hun altså "Ja, du var jo i godt humør", og deretter henvendt til min samboer "er han alltid så sutrete"?, hun ventet ikke på svar, og så satte hun ham fra seg igjen og gadd ikke prøve å snakke til ham resten av tiden vi var sammen. Hun var tydelig fornærmet, men ærlig talt! Hun må da skjønne at det er hennes eget fravær som er grunnen til at barnebarnet hennes gråter når hun kommer for nær.

 

Har sagt til samboeren at han får ringe henne og fortelle at de er nødt til å bruke mer tid med oss hvis hun ønsker å ha et godt forhold til barnebarnet. Men han bare trekker på skuldrene og sier "det går seg til". Jeg synes det er tragisk og lurer på å ringe henne selv. Synes det er trist for gutten vår også at han ikke skal ha noen kontakt med besteforeldrene.

 

Burde jeg ringe, og hva bør jeg si i såfall?

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei, du burde ikke ringe.

 

Enig at det var skikkelig tåpelig kommentar av henne! Hadde heller hatt et "frekt" svar på lur til neste gang dere treffes og hun sier noe lignende.

 

Dere kan ikke gjøre noe annet enn å legge til rette for at de skal ha et godt forhold, man kan ikke tvinge noen.

 

Har samme forhold her, min Pappa såg ikke jenta før hun var over halvåret, har kanskje sett henne 4 ganger siden hun var født.Han bor 3 timer herfra, men er her flere ganger i året i forbindelse med jobb og kursing, uten at han stikker innom eller gir oss beskjed. Vondt og trist for oss, tydeligvis stikker det ikke i de.

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at du ikke bør ringe. Du kan bare si at han er mitt i separasjonsangstfasen og ikke roer seg hos de han ikke kjenner så godt neste gang det skjer.

[Anonym bruker]

Vel, vi har det på samme måten,men jeg kan heller ikke forvente at mine foreldre (i dette tilfellet) skal slippe sine liv og bare prioritere oss. Mannen din kan ha rett, at det går seg til Jeg ser at mine foreldre er mye mer interessert nå som ungene begynner å bli litt større. Det er lettere for de å snakke med dem, ungene syns det er stas å dra på besøk til mormor og morfar selv om det ikke blir så ofte. Da ungene var veldig små, tror jeg ikke helt mine foreldre helt visste hvordan dere rolle var i forhold til barnebarna. De ville ikke "trå" på oss og overprøve oss som foreldre. Men jeg skjønner frustrasjonen deres veldig godt. Kanskje det kan hjelpe å snakke med dine svigerforeldre og høre deres versjon også.

[Anonym bruker]

Mine barn er 7 og 4 år, og har sett min pappa (som vi bodde 20 minutter unna i 3 år og 1 time resten av tiden) sånn ca kanskje 10 ganger på den tiden. Det gjelder for eldste, ikke minste. Han blir også rimelig fornærmet når de ikke vil leke med han når vi treffes. Han vil gjerne springe etter dem og "ta dem", men de hyler jo av redsel!

 

Jeg har gitt opp, og hadde hvertfall ikke ringt!

 

[Anonym bruker]

Jeg var på "din side" helt til du tok opp dette med at du skal fortelle de hvor mye dere skal være sammen. Det du heller kan gjøre er å smette det inn en gang det passer, i en hyggelig tone. Feks "nei, han sutrer veldig lite, heldige med han sånn, men det er nok litt skummelt med personer som han ikke ser så ofte. Kanskje vi kunne fått til en middag litt oftere, så går det seg nok til, han fortstår jo mer når han blir eldre også og hvis vi møtes litt oftere så vil han en dag løpe mot dere*smil*"