Blir litt lei meg jeg...

[Anonym bruker]

Har akkurat sitti å prata litt med det ene barnet til min samboer.

Hun fortalte meg at hun og hennes søster bruker å overnatte hos bestefar når de er hos moren sin. Bestefar i denne sammenheng er min samboers far.

Bestefar har aldri tilbyt seg å ha noen av barna på overnatting når vi har dem!

Vi ser knapt nok bestefar og hans samboer her på besøk. Skal kontakten opprettholdes så er det vi som må reise til dem, mens bestefar og hans samboer rett som det er visst nok svinger innom min samboers eks når de er på disse kanter, og det mener jeg de må få lov til. Når vi er der på besøk så er alt veldig hyggelig og koselig, så ikke noe vondt om bestefar på den måten. Han gjør heller ALDRI forskjell på barna når vi er der.

Jeg blir bare trist når min samboers far heller velger å "pleie" forholdet med min samboers eks og 2 av barnebarna, framfor sin egen sønn og alle barnebarna.

Vi og barnas mor har deres to barn like mye, så det er ikke slik at han må reise dit for å ha kontakt med barnebarna.

Og hva med vårt felles barn? Det er også bestefars barnebarn. I tillegg har jeg 2 barn fra ett tidligere forhold. Disse skal jo være såkalte "bonus-barnebarn". Samboeren min har tatt til seg begge mine som sine egne barn, da de nærmest ikke har kontakt med sin egen far.

 

Huff... Ingen blir vel så sår som en mor som føler at hennes egne barn ikke blir behandlet på lik linje med de andre... Jeg vil ikke noe spesielt med dette innlegget. Måtte bare få det ut å få satt ord på det jeg føler som sårt og urettferdig ovenfor både barn og samboer...

[Anonym bruker]

At din samboers far ikke føler seg som bestefar for dine to barn fra et tidligere forhold er da ikke rart? Han har jo ingen bånd til de.

Ikke sikkert han ser på de som bonus selv om du kaller de det.

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har også barn sammen, som da vil bli hans fars biologiske barnebarn. Blir trist når ikke alle søsknene får samme oppmerksomheten fra bestefar...