Dere med rike foreldre, hvor mye har dere fått/får dere?

[Anonym bruker]

Er bare nysgjerrig. Mine foreldre er ikke styrtrike, men meget godt bemidlet. Jeg har fått tre millioner til leilighet bla, de betaler volvat og betaler ellers litt dyrere ting som dresser og sko, dette gjør de fordi de har lyst. Betaler heller ikke noe når vi reiser eller er på hytta. Jeg har heller ikke studiellån, fikk 250 000 til dette da jeg var yngre.

[Anonym bruker]

Er du klar over hvor heldig du er???

[Anonym bruker]

Mine foreldre er millionærer, men jeg vil helst stå på egne bein - så jeg klarer meg selv. Har skaffet meg en solid utdannelse og solid jobb. Har bra betalt (ikke millionlønn).

 

Barna mine har alt de trenger og vel så det, men det klarer vi å gi dem.

 

Tror jeg hadde følt meg veldig uselvstendig hvis jeg ble sponset som deg, HI i voksen alder....

 

sorry, men det er det jeg mener!

[Anonym bruker]

Har fått 100.000 og ellers litt dyrere julepresanger, max 5000 kroner, ellers har jeg ikke fått stort.

 

Foreldrene mine har nedbetalt bolig og ca 3 millioner på konto, + bil og campingvogn. Men siden du har fått 3 millioner, måtte du ikke betale arveavgift??

 

 

[Anonym bruker]

De er ikke millionærer, men de ga deg millinoER til leilighet? Men jeg ser ikke noe galt i å få, så lenge man har råd. Jeg hadde villet gjort det samme for mine barn om jeg hadde hatt råd Om man ikke bare får store summer med penger til og gjøre hva man vil med, så ser ikke jeg helt problemet. Leilighet er jo fin investering det da, samma om det du som har betalt, eller foreldrene dine.

[Anonym bruker]

Nei, vi har satt det opp som lån, de betaler rentene(det er lov å gi 70 000 til barnet sitt i form av renter hvert år) og jeg betaler en symbolsk sum ned på lånet, på sikt vil det bli overført som arv, men ikke ennå. Veldig takknemlig for at jeg slipper å ta opp lån i banken. Fikk forresten en tysk bil(vil ikke nevne merke) i januar.

 

Har ikke noe i mot å få det jeg får jeg, alternativet hadde vært å få alt når de er borte og det er lenge til så hvorfor ikke gi mens man kan? Har jobb, mann(som er like heldig som meg) og 2 flotte barn. Vi kan jobbe litt mindre, drive med det vi ønsker men fortsatt ha det utrolig godt økonomisk.

[Anonym bruker]

Jeg skrev bare at de ikke er styrtrike. Men millionærer er de. Har vel en samlet inntekt på rundt 8 mill i året. Det har de hatt i mange år.

[Anonym bruker]

Hadde ikke hatt noe i mot å ha det som deg men nå er jeg ikke så heldig, men håper å kunne hjelpe barna mine når den tid kommer. Er tilhenger av å hjelpe mens mann kan og da særlig i etableringsfasen. Det kan gjøre livet så utrolig mye lettere. Jeg ser det hos mange av mine venner som har det nesten som deg.

[Anonym bruker]

1 mill i forskudd på arv, ellers bil,leilighet(verdi ca 750000,noen år siden) +++.Det detter stadig inn noen kroner. Får hvert år 70000 inn på konto(dette er lov å gi uten skatt).

[Anonym bruker]

pappa er steinrik men har aldri fått en krone. han mener barn må lære seg å jobbe for tingene og at man ikke skal sy luft puter under armene på de.

mens mamma har en gjennomsnittslig inntekt så har ho gitt meg og min bror alt vi har trengt. og litt til. (bil lappen, første bilen, alt til utdanning, hjelp med første leilighet, mat, klær osv)

[Anonym bruker]

Foreldrene mine sitter godt i det etter masse jobbing hele livet frem til nå. De har gjort det klart for oss ungene at vi kan få hjelp av dersom det kniper. De vil ikke at vi skal bruke kredittkort, ta opp mer lån osv dersom det dreier seg om beløp de kan hjelpe oss med. Det er godt å vite at vi kan få hjelp, men har bare ringt to ganger for å spør om et lite lån i løpet av mange år. Hender også at vi får en liten sum penger sånn helt uten videre, men ikke så ofte. Jeg liker å klare meg selv, men setter veldig pris på muligheten til å få hjelp.

[Anonym bruker]

Vi får 1 G i året av min manns foreldre, da dette er lov å gi bort uten at det trengs å oppgis som arv. I tillegg litt mindre summer i julegave etc. Vi er veldig heldige og har blant annet ikke billån grunnet dette og kan også spørre de om å låne penger når vi skal kjøpe større hus etc, men håper vi slipper det, vi vil jo helst klare oss selv med det tilbudet vi får fra banken. Vi tjener relativt greit selv, så hadde klart oss uten disse pengene, samtidig som vi er veldig takknemlige.

[Anonym bruker]

mamma og pappa er skilt så her er det pappa som har rådet pengene.. jeg har fått scooter da jeg var 16,sertifikatet på bil, 3 biler opp igjennom åra og hjelp til det meste økonimisk når jeg har trengt det. men dette har da også mine 3 søsken fått.

[Anonym bruker]

Synes det er en uting å betale for voksne unger. Barn må lære selvstendighet og å jobbe for penger. Skjønner meg verken på unger som tar imot store beløp eller på foreldre som betaler og som insisterer på å betale. Er det en måte å nekte ungene å bli voksne på?

[Anonym bruker]

Jeg syns jeg har vært heldig, som har fått tilsammen ca 600 000 over noen få år fra mine foreldre. Jeg har klart å øke min formue til 1 mill pga det.

 

De passer ellers barna når jeg trenger(gratis), og låner meg alt jeg trenger av andre ting enn penger.

 

Studielån har jeg....

[Anonym bruker]

Misunnelig? Lyser lang vei 20:02. Vis meg den som ikke tar i mot en million eller to. Jeg har svart før, har vel fått ca 2 mill opp gjennom årene. Men jeg er ikke oppdratt til å sløse, jeg er fornuftig og det er mine to søsken også.Vi har gode utdanninger og det meste på stell. I det miljøet jeg vokste opp i tror jeg mange hadde det som meg. Ser nå at mine tidligere klassekamerater f.eks sitter bra i det de også. Både fordi de bor bra og har gode utdanninger. Fornuft går også i "arv". Mine foreldre og de fleste andre med masse penger har det fordi de har tenkt langsiktig og invistert fornuftig.

Pengene jeg har fått har gått til ting som bolig og bil og utdanning. Jeg og mine venner i tilsvarende posisjon er absolutt selvstendige individer forøvrig:-)

[Anonym bruker]

Misunnelse er kronargumentet for den som ikke klarer sette seg inn i andres måte å se ting. Jeg kan vise deg meg: Jeg tar ikke imot en million eller to, noe du selvsagt ikke tror på..

[Anonym bruker]

Fikk til innskudd på leilighet da jeg skulle på boligmarkedet, 100 000, for ca 8 år siden og de betalte litt skolepenger for meg da jeg var 19. Ellers har jeg hverken bedt eller hatt behov for penger av de. De har så de klarer seg og mer til, og har sakt at dersom jeg trenger skal de hjelpe meg/oss.

[Anonym bruker]

Regner med at du ikke tar i mot arven heller da, når foreldrene dine dør tenker jeg på? Det er vel noen kroner å hente. Forskjellen er jo at arven kommer litt tidligere til noen priviligerte, når en har bruk for pengene.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er stor forskjell på å få penger når foreldrene maser om å gi og som reell arv (ikke forskudd på arv). Jeg oppfordrer foreldrene mine til å bruke penger på seg selv, gi til dem som trenger det osv, med varierende hell. Det er mest poppis å spare til min arv.

 

Jeg vil heller at de skal bruke penger på ting som gir dem glede (men ikke ved å gi de til meg), enn at jeg skal arve en gang i tiden.

 

Jeg har tenkt på hva jeg kan gjøre med arvepenger, synes ikke folk skal ruge på penger når vi har til det vi trenger. Det er bedre å gi til f.eks en organisasjon som bidrar på måter en selv ikke kan bidra.

[Anonym bruker]

Haha, har ikke fått en krone. Lånte 500kr jula 2006 fordi lønna aldri kom, ble bedt om å gi de tilbake med 22% rente! Haha!

 

Moren min er dessverre død, men fikk jo litt etter henne.. Men utover deter jeg selvhjulpen og takk for det :-)

[Anonym bruker]

Jeg har kanskje fått ca 1 mill til sammen opp gjennom årene, en del av det var min første leilighet/hybel.

Enig med hun her over som sier at dette med forskudd på arv er positivt fordi det er nå vi trenger pengene. Mine foreldre har dessuten mer enn nok, og pengene jeg og min bror har fått har ikke gått ut over levestanderen deres på noen som helst måte.

Jeg og min mann driver et selskap sammen som går rimelig bra. Hvis dette fortsetter kommer vi til å hjelpe barna våre godt på vei med bolig etc. når den tid kommer. Det betyr ikke at vi ikke har tenkt å lære dem å bli selvstendige og fornuftige.

[Anonym bruker]

oioioi, så mye dere får!!! Foreldrene mine er også svært godt bemidlet, men jeg har likevel alltid måttet klare meg selv og aldri fått spesielt dyre gaver eller store summer, bortsett fra under studiene- da fikk jeg 3500 kr/ mnd og klarte meg derfor uten studielån (fordi jeg levde veldig økonomisk). Biler og leiligheter osv kommer ikke på tale å bare få dessverre, selv om de eier 4 nedbetalte leiligheter i oslo, i tillegg til sitt eget hus/ hytte. Buhuuu

[Anonym bruker]

Man er ikke automatisk misunnelig, fordi man har en negativ mening om saken. Dere kan sitte så godt i det som dere vil, men den stoltheten og mestringsfølelsen man får av å klare seg selv, får dere aldri. Den er ganske så uvurderlig. Jeg har lært mest i livet av å være blakk, snu på hver krone, og enda klare å tryllle frem middag hver dag og tak over hodet.

 

Jeg kan jo ikke vite om jeg hadde tatt imot om jeg hadde hatt rike foreldre, da jeg aldri har måttet ta det valget.

[Slash]

Åååh, akkurat nå kjenner jeg at jeg kunne trengt en rik onkel. Eller, vi klarer oss absolutt, men det er hardt å "klare seg" også.

 

Har vært snusfornuftig hele livet, og heldigvis for det nå. Jeg har spart egne penger siden jeg va 18 år. Ikke all verdens, men de kom godt til nytte når jeg ble alene med to små barn.

Har studert, og har litt studielån igjen. Spart som en gal, men er enda ikke helt i mål. Stolt som ei høne fikk jeg kjøpt ei lita leilighet til meg og barna. Takket være egenandelen jeg hadde spart siden jeg var 18.

Jeg har ikke kausjonister, og aldri fått ei krone. Tjener som en miljøterapeut uten kveldstillegg. Må snu og vende på krona. Jeg er stolt over å ha klart det. Men innimellom så drømmer jeg om å bare kunne "få" noen tusenlapper.

Greia er vel at det aldri kommer til å skje....

 

Har fått hjelp til frakt og kjøp av garderobeskap til gutta, og bare det at jeg nå skylder noen litt penger - er helt pyton. Så akkurat nå skulle gjerne hatt den rike onkelen. Og hadde jeg hatt en rik onkel... da tror jeg faktisk at jeg hadde takket ja til litt økonomisk støtte også.

 

MEN... så har jeg alltid klart meg selv da. Snusfornuftige meg.

 

Så nyt det, med fornuften i behold. Det er slitsomt å klare seg selv for enhver pris.