Vil bare ha en normal familie...

[Anonym bruker]

Vil ikke leve i denne lappeteppefamilien med mine dine og våre barn. Alt er så vanskelig. Skulle ønske vi aldri hadde skaffet fellesbarn. Vi er jo ingen familie. 50% av tiden prøver vi late som vi er en familie, resten av tiden skjer det ingenting. Hele livet dreier seg plutselig om hva som er rettferdig og ikke, hva som er lov og ikke.

Hvordan holder folk ut dette år etter år??? Føler ingen lykke.

[Anonym bruker]

åååh.. sukk.. Det var akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv ! Jeg og samboer har også hvert vårt barn fra før og venter vårt første felles barn. Men mange ganger blir jeg så oppgitt og lei meg, for jeg føler nesten noen ganger at man må kjempe om barne SINE, eller hvordan jeg skal si det. Det er så utrolig slitsomt.. :-/ Den får lov til ditt, men den andre får ikke lov til datt. Den har fått ditt og da SKAL den få datt.. Stort sett er det veldig bra, men så oppstår det noen ubehagelige situasjoner her og der og da blir jeg så oppgitt. Dattera til samboeren er så sykelig sjalu og har latt min datter fått smake på både bitt og slag. Er ikke noe hyggelig når dattera mi plutselig sier at hu skulle ønske "stesøstera" hennes ikke bodde her, for hu er så slem. Samboer prater jo til dattera si og setter henne på plass når slike ting skjer, men så føler jeg at han bare overser hele greia noen ganger også, fordi det alltid er "så mye" med dattera hans. Han blir irritert på en måte fordi hu gjør noe hele tiden. Skjønner jo han blir irritert, men syns ikke han skal bli irritert på meg fordi. Jeg må jo få si fra?

[Anonym bruker]

På en måte godt å høre at det ikke bare er meg om du skjønner.

Har ikke gått så langt her hjemme heldigvis. Mer bare surmuling, ingen hilsing osv. Føles ofte som at vi er to lag, ikke en familie.

Nå har også diskusjonen om dette med ferieturer og reiser, med eller uten alle barna kommet opp. Ser på forumet her at det er flere med samme problem. Er så lei av det hele. Hvordan hindre at noen føler seg utenfor? Hvor mye og hva skal man kunne gjøre selv om ikke alle barna er her? Lurer ofte på åssen mannen min ser på oss når vi bare er oss tre? Er vi en familie da også, eller sitter han bare å venter på at det største barnet hans skal komme hjem? Dessuten vil han bytte om på samværet så hans barn får tid alene med fellesbarnet, noe som da betyr at vi bare er alle 5 en uke i måneden. Hvorfor? Hans barn blir jo kjent med babyen selv om mitt barn også er hjemme.

Vil bare at ting skal være enkelt!!!!!!!!!!!!!!!!

Og blir så irritert fordi det er jeg selv som har valgt dette livet. Hadde virkelig ikke snøring på åssen det var å leve så her. Og nå sitter jeg fast i denne situasjonen. Ikke bare å flytte når man har barn sammen. Nesten så jeg angrer på at jeg gjorde det slutt med bf i blant. nesten...

hi

[Anonym bruker]

oi, at man ikke hilser på hverandre er jo litt trist da ;-( Høres ut som dere har en veldig laber stemning? Nå er barna våre ikke så gamle enda heldigvis, så de venner seg nok til situasjonen regner jeg med. Det er to jenter på 4 og 5 år, så de kommer nok sikkert ikke til å huske når de var helt alene. Har bodd sammen en stund nå. Men allikevel er hu minste snuppa en liten utspekulert, og frekk unge til tider.. Gjør skikkelig opprør. Nesten så man river av seg håret til tider :-p Men det jeg faktisk syns er mest slitsomt er å måtte ta opp ting som skjer med samboer hele tiden.. Han liker ikke å diskutere det, og syns vi har det fint som vi har det. Nå ser ikke han langt over halvparten av det som skjer i hjemmet i og med at han jobber natt og sover dagen. Håper det blir bedre for dere

[Anonym bruker]

13.46

Høres ut som din lille stedatter er den store hakkekyllingen i din familie. Hun ønsker seg antakelig bare oppmerksomhet, hva med å gi henne mer positiv oppmerksomhet i stedet for kjeft?

[Anonym bruker]

2058

Jeg er i mannen din sin situasjon. Når eldstebarnet er hos faren sin så mangler det en vsvært viktig del av familien. Vi gjør jo selvsagt ting selv om han er borte, men sparer "moroa" til vi er samlet alle sammen. Det synes jeg er helt naturlig.