Skrev melding til min mann om at jeg drar til legevakten for depresjonen tar knekken på meg..

[Anonym bruker]

har ikke fått noe svar. Vi har 3 barn fra før av og jeg er gravid i uke 30. Har ikke fått nok søvn de 3 siste nettene, gråter og tenker i senga (kan ikke noe for det). Føler han er lei av det og meg, det får meg til å føle meg så liten, (han har ikke sett meg gråte i senga siden han legger seg mange timer etter meg, føler han venter til jeg har sovnet, noe jeg ikke gjør i det siste. Han bare kommer og legger seg til slutt, spør ikke engang hvorfor jeg er våken. Han sier: "Åh er du våken enda, du som pleide å sovne med engang"......også på med snorken...en lyd jeg er lei av.

 

Han er fri idag, han leverte de eldste og dro til byen. Jeg har en på 1 1/2 år hjemme. Har gråtet i mange timer nå og må få meg litt hjelp. Skulle bare ønske jeg fikk den type støtten jeg vil fra min mann. Han er snill og flink med barna, men ikke så flik når det gjelder meg. Jeg har fortalt ham hva jeg ønsker av han, jeg sa at jeg vil han skal ta meg ut. Får ikke kommet meg ut, tving meg til å få litt luft, gå på kafe med meg...bry deg om meg ikke minst SNAKK med meg. Han lover og lover, jeg skal gjøre det og det, men han foretrekker vennene sine. Han forstår ikke at jeg ikke vil "bli holdt" eller noe. Han er flink til å lytte, men han er bare lei.....JEG er lei av meg selv. Jaja får vel ta med barnet og dra av gårde, om ingen tar vare på meg må jeg vel gjøre det selv.....

[Anonym bruker]

Men kjære vene, barnet på 1 1/2 år bør jo være sammen med faren sin hvis du skal dra dit. Har du prøvd å ringe? Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er det, vil ikke ringe. Dette er ikke lik meg, jeg er en sterk kvinne ellers. Jeg har sagt alt jeg ønsker av han, vil han ikke hjelpe meg får han dra til helvete. Jeg lider av depresjoner og trenger hjelp, gjør meg ikke noe å ha med barnet.

HI

 

[Anonym bruker]

Flott at du drar til legen for dette. Det er viktig å ta tak i og på slutten av et svangerskap tar dette veldig på.

 

Ville også ringt mannen og bedt han hente barnet, men hvis det ikke går tar du han bare med. Det kan hende han opplever sms som litt "dramaqueen" og derfor ikke reagerer. Derfor er det viktig at du følger opp og kommer deg til legen.

 

Det er ikke lett å være pårørende til deprimerte personer. Og man kan bli veldig lei av personer som alltid er negative og gråter mye. (selv om det ikke er din feil) og kanskje søker han derfor flukt hos vennene sine så han kan få et pusterom.

 

Synes ikke du skal forvente at han hjelper deg for dette er noe du må ta tak i selv. Men, du kan forvente at han støtter deg og letteste måten å få til dette tror jeg er ved at dere avtaler møte hos familievernkontoret e.l Det er veldig mye lettere å høre på en tredjepart enn en ektefelle i mange tilfeller og kanskje kan dere få satt noe perspektiv på ting..

 

Men men. Lykke til hos legen i dag! Det står respekt av de som oppsøker hjelp når dem trenger det.