Min datter på 5,5 sliter med språket, den fonetiske delen, og visstnok alvorlig iflg spes ped.. Noen som har barn som har slitt med det samme men som det har gått bra med?

[Anonym bruker]

Hun har 1 år igjen i bhg, men jeg er allerede bekymret for når hun begynner på skolen.. om hun kommer til å henge langt etter, bli objekt for mobbing blandt andre elever, eller utestenging fordi hun ikke er på samme nivå som de..

 

Må si at hun er en populær lekekamerat i bhg, får lett venner og er omgjengelig, omsorgsfull og empatisk jente. Hun snakker bra, men har trøbbel med fonetiske delen..f.eks.. hun "ser" ikke forskjellen på uttalelsen av Vaffel og Gaffel eller Kim og Tim osv.... spes ped sier hun ikke har vilje-interesse for å lære da hun ikke kan klare å danne seg bilde av ordlyden..

 

Selv om hun er populør lekekamerat i bhg nå så er jeg redd det endrer seg når hun begynner på skolen.. at barna ser forskjellen på dem og henne tydeligere..at hun blir stengt ute og unngått ..

 

Må si at jeg ble selv mobbet på skolen og det sitter fortsatt i særlig nå som det "nærmer" seg skolealder for datteren vår.. Jeg ble mobbet fordi jeg var..meg.. jeg kunne lese og skrive (bortsett fra få gramatiske kruseduller) siden jeg var 5..hadde ikke noe som var en utfordring sånn sett slik som hun har.. jeg trengte ikke spes ped eller ekstra timer eller å bli tatt ut fra timen for å bli "drillet" slik spesialpedagogen sa jenta vår kommer til å bli..

 

Redd for at det ikke vil rette seg den fonetiske delen.. hun viser ikke interesse eller tålmodighet til å lære, og hun kan f.eks ikke "huske" et ord (som hun har trent på) og sagt flere ganger når hun blir bedt om å uttale det uten voksenhjelp..

[Anonym bruker]

Språkvansker ordnes ikke på 1 2 3. Det tar TID, og barn kan trenge hjelp i mange år.

 

En må også finne rette måter å nå inn til ungen på.

 

Hvor mye spes ped-trening har hun pr uke, og hvor lenge har hun hatt det?

 

Jeg tror neppe det kommer an på viljen. Og det vil nok rette seg etterhvert

 

Jeg har selv ei jente som hadde STORE ekspressive språkvansker. Hun snakket ikke som 3-åring. Så ut til å ikke ville prøve. Men med intensiv trening, og etter at jeg "kranglet" til meg dren til henne, så begynte det å løse seg. Ved skolestart var språket stort sett på plass, men som du sier - veggen/bagen ble f eks blandet. "Sparke ball på bagen" i stedet for "sparke ball på veggen". For henne hørtes dette likt ut, og vi brukte lang tid med "retting" før det satt.

 

Jeg vet vi har vært heldige mtp trening og tidlig start av den. Det er jeg glad for. Jenta mi har også hatt ekstra hjelp på skolen, noen timer i uka. Nå klarer hun det vanlige opplegget, men vi er obs på vansker etterhvert som fagene blir vanskeligere. Hun har slitt en del sosialt pga mangel på den tidligste treningen av dette. Noe jenter ofte har mer trøbbel med enn gutter, fordi jenter bruker språket mer aktivt i rollelek mye tidligere enn gutter.

 

Jeg vet om barn som byttet ut K med T i alle ord, og store barn(skolestart) som manglet R i språket. Der er mange barn med vansker

[Anonym bruker]

Hun har 4 t pr uke.

Og fikk beskjed forrige uke at jeg neste år kanskje må krangle meg til spes ped timer for henne da det er ned-kutt i kommunen og ppt gikk det hardest utover.. noe jeg synes det er sinnsykt,..

 

Hun har teke på den sosiale delen, og kan uttale seg bra sånn sett, men ting kan enten utelates eller endres på i enkelte setninger..særlig med g-v k-t- d og s ord.. men hun klarer å gjøre seg forstått..

 

Men det er bekymringsverdig det med at hun ikke viser interesse (spes.ped sine egne ord) til å lære det da hun mente hun manglet det som skulle til i hjernen for å danne seg bilde av de ordlydene..

 

Hun kunne ikke si med sikkerhet om datteren vår var normal eller psyk utv hemmet i lettere grad..

 

Dette stresser meg enormt.. hvis hun gjør så dårlig som de påstår, hvorfor får hun ikke mer hjelp og mer intensiv trening.. Jeg har bedt om hjelp og triks, men de sier mye tjas og gir meg ikke spes svar på det..

[Anonym bruker]

Det synes jeg ikke at spes.ped'en skal uttale seg om! Min sønn har også språkvansker og spes.ped'en han har i bhg mente at han kunne være lettere psyk. utviklingshemmet! Noe jeg ikke var enig i, men så tenkte jeg... ser hun noe som ikke jeg ser?

 

Så ble sønnen min utredet og med iq på 118 (nonverbal, dog) så er han hvertfall ikke PU og jeg er rasende på spes.ped'en for at hun fikk meg til å tvile på min egen sønn!

Min sønn har ekspressive språkvansker og det kan følge ham livet ut. Han begynner også på skole neste år, og det blir laget mye opplegg rundt ham og jeg er også redd for at han skal falle ut sosialt. Jeg tenker å komme det litt i forkjøpet med å informere de andre foreldrene om diagnosen slik at når de andre barna spør hjemme, så har foreldrene et svar og da blir det ikke så mystisk og rart at han snakker slik som han gjør.

 

Men tilbake til spes.ped'en - hun skal IKKE uttale seg om datteren din kan være PU. Det eneste hun bør gjøre er å anbefale en utredning.

Du må til fastlegen og få henvist datteren din til BUP. Så har de en utredning der før de henviser videre til andre instanser.

 

Lykke til! Hilsen en annen mamma i omtrent samme situasjon

[Anonym bruker]

Takk

Hun skal også få logoped..eller iallefall en logoped skal sjekke henne og se hvor landet ligger hvis en kan si det sånn.

 

Grunnen jeg tenkte på pu er pga ei overstyrende ped.leder på barneavd, som stresset meg og lagde mye styr pga språkvanskene før..

 

Jeg kan ikke "se" at hun skal være pu, men er bekymret pga dem ansatte som er litt i gråsonen der..

 

Jeg bryr meg ingenting om hun er normal eller pu, men jeg bryr meg om at de setter henne i "gråsonen"..hva har vi som foreldre å gå ut i fra, hva kan vi gjøre i hverdagen for å hjelpe, hva kan vi gjøre for at hun skal bli flinkere, se ordlyden osv..