Hvordan er det å bli to-barns mor ? :)

[Anonym bruker]

Nå er det ikke lenge igjen!! har bare 5 uker igjen til termin, og til jeg blir tobarns mor.. Gleder meg kjempe masse, men lurer veldig på hvordan det blir!

 

Har en gutt på 20 mnd fra før, og venter jente denne gangen Mannen jobber i nordsjøen, så jeg kommer til å være mye alene med dem.

 

Hvordan var det å gå fra å være mor til et barn, til å bli tobarns mor?

Hvor stor var aldersforkjellen mellom barna?

Var det mye sjalusi?

Er så redd for at eldste skal bli sjalu, og at jeg ikke klarer gi begge nok opmerksomhet... Masse rare tanker den siste tiden av svangerskapet...

[Anonym bruker]

dytt.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg fikk nr. 2 to dager før største fylte 2 år. Nå er de 5 og 3 år. Her har vi ikke hatt problemer med sjalusi. Jeg har imidlertid slitt med dårlig samvittighet nettopp med tanke på dette med å gi begge nok oppmerksomhet. Verste periode var nok før minste ble 1 år (ca. 9-10 mnd) og trengte kontinuerlig pass - h*n klatrert så og si oppover veggene, mens største hang i "skjørtene" og ville tegne/leke etc. Litt vanskelig å dele seg i to - men det er for en liten stund, og det tapte tas jo igjen når den minste sover. Det meste av den dårlige samvittigheten man får er nok bare "innbilt". Som forelder tror jeg dårlig samvittighet er noe man kjenner på ganske ofte ut i fra alle krav som stilles til foreldrerollen i dag. Ellers gikk det veldig fint å bli tobarnsmor selv om det blir hektisk i perioder Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har samme aldersforskjell som deg, bare at her kom jenta først og gutten etter.

Kan ikke si jeg har merket noe sjalusi. Hun er veldig glad i lillebroren sin og stolt av å være storesøster. Hun koser og nusser på han hele tia og når vi henter og leverer i barnehagen er hun veldig beskyttende i forhold til de andre barna som vil se og ta på lillebror. Hun passer på at de er forsiktige osv.

MEN... Vi ser enkelte reaksjoner på forandringen. Hun får raserianfall rettet mot meg og pappa. Mest pappa siden han må ta mye av stellet av henne mens jeg sitter og ammer. Da synes hun at mamma skal komme å hjelpe henne i stedet, og det kan bli mye hyl og skrik over bagateller. Dette var verst den første uka. Har roet seg litt nå. (lillebror er 3 uker).

 

Nå har vi begynt å få litt rutiner på ting. Lillebror sover i vogna si i flere timer i strekk på dagtid, og det er lettere å ta han med ut. Da passer jeg på at storesøster får litt kvalitetstid med mamma. Hun blir litt baby innimellom. Vil ligge på fanget og drikke melk av flaska osv, og det får hun lov til. (Har spurt om hun får smake pupp som hun ikke har fått siden hun var 9 mnd, men et sted går da grensen

Noen utfordringer er det. Krever mer planlegging uansett hva man skal gjøre. Er på etterskudd med alt av husarbeid, men det går seg vel til etterhvert. Men er helt herlig når man har to småtroll liggende i fanget, og jeg tror og håper de får mye glede av hverandre.

[Anonym bruker]

Tre år mellom en og to. Mannen min jobbet også mye borte, han hadde 280 reisedøgn i året.

 

Helt ærlig - det var forferdelig. Andremann hadde kolikk og sov ALDRI. Treåringen startet dagen klokka 6 og krevde sitt av meg hun og. Det var en forferdelig tid. Det tok fem år før vi ble foreldre igjen, andremann måtte fortrenges littegranne:P

[Anonym bruker]

Har fått gut og jente med 18 mnd mellom. Minste er ei roleg og grei jente, og eg synes det har gått forbausande bra

Eg fekk litt dårleg samvit for eldste i starten når eg ikkje lengre kunne ha full fokus på han, men eg lærte meg fort å sette meg i sofaen medan eg amma slik at han kunne setje seg ved sida av og feks sjå i bok med meg. Og i godstolen går det fint å sitte med ein i kvar armkrok

Det vart litt tårer pga dårleg samvit i barseltida, men det gjekk seg fort til for begge.

Storebror har ikkje vore så veldig oppteken av veslesøstera, som no er 7 mnd, men ho elskar å sjå på det han driv med og skrattler av påfunna hans. I går smaska storebror på vesla fleire gonger, og det smeltar jo eit mammahjerte

Når dei er så små som våre storesøsken, så gløymer dei jo ganske raskt at dei har vore åleine, så trur det er meir sjalusi med eldre barn.

 

Han er aktiv og ein "mammadalt", så når eg har begge synes eg det er han som får mest oppmerksomheit. Difor er det greit at han går i barnehage, slik at eg og minsta får litt tid for oss sjølve, og eg fekk sove litt ut den fyrste tida.

Eg stortrives som tobarnsmor, og lurer på om me skal få oss ein til, men det får nok vente litt lengre

 

 

 

[Anonym bruker]

Det har vært vanvittig tøft. Han har en helt annen personlighet en søsteren, veldig krevende og det er fortsatt problemer om natten(han er snart to år). I tillegg har jeg vært alene med dem siden han var 9mnd, så det har vært en veldig tøff tid, lite søvn, mye dårlig samvittighet(man blir ikke en solstråle av 4-5 timers søvn i døgnet). Nå går det veldig mye bedre, de er 4 og 2 og leker sammen selv om de krangler en god del. Natten går bedre, men må fortsatt opp mellom halv fem og seks hver eneste dag. Elsker dem over alt på jord men jaggu har det vært en prøvelse:)

[Anonym bruker]

22 mnd mellom mine. Det første halvåret, for ikke å si året, var egentlig ganske pyton. Babyen hylte og skrek og måtte bysses i timesvis og ville ikke spise. Dette varte leenge. Eldste ble mer og mer trassig og samvittigheten min dårlig pga at babyen tok alle krefter og det ble alt for mye kjefting og dårlig stemning(lite søvn,skriking gikk på nervene og frustrasjon over baby som ikke vil spise/sove). Vi var heldigvis stort sett to og eldste gikk i barnehagen,ellers hadde jeg vært på psykiatrisk nå...

Men ikke alle får så krevende unger da. Og min eldste er ekstremt aktiv, grenser nok til hyper så hun er nok i seg selv.

Lykke til.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg har 23 mnd mellom jentene mine, og det har gått over all forventning egentlig. Dette til tross for at lillesøster er av den klengete sorten, og krevde å sove PÅ meg de første 4 månedene, og nattesøvnen har vært og er fortsatt så som så til tider (hun er 9 mnd nå). Takk GUD for bæresjal til minsta og barnehage til eldste, hvis ikke hadde det nok vært adskillig vanskeligere ja! Har forresten eldste hjemme fra barnehagen fast 1-2 dager i uka, og det er veldig koselig og fint for oss alle- det er liksom storesøster sin dag, hvor hun får litt ekstra oppmerksomhet og omtanke:) Veldig bra for å forebygge sjalusi tror jeg!

 

De er veldig glade i hverandre, og det første halvåret ca var det BARE kos og klems og fryd og gammen, mens nå som minsta har blitt 8-9 mnd gammel og krever stadig mer oppmerksomhet fra oss, merker vi mer til sjalusien også, i form av dytting/ knuffing og litt småkrangling til tider.

 

Men som regel er det mye mer kos og glede enn krangling og konflikt, og vi ser jo allerede nå hvor stor glede de har av hverandre! De må alltid ligge litt sammen i sprinkelsenga til storesøster om morgenen for å kose og byttelåne smokker/ kosedyr, de holder hender og pjusker på hverandre i søskenvogna og lillesøster må alltid få hade-nuss, natta-nuss osv, hvis ikke er det FULL krise hos største hehe

[Anonym bruker]

Her er det 2 år og 9 mndr mellom gutta mine, minsten er snart 1 år. Jeg må helt ærlig si at jeg er glad det første året snart er over, det har vært veldig slitsomt. Guttene er jo snille, men eldstemann er veldig dårlig å leke alene og minsten krever jo sitt. Pluss på konstant mangel på søvn, og du får rett og slett en ganske tøff hverdag. Mannen og jeg er så slitne at vi orker sex max 1 gang i mnd. Misforstå meg ikke, jeg angrer ikke på nr 2, men skulle ønske jeg kunne ventet noen år til eldste ble større, feks skolegutt først.