Føler virkelig at toget har kjørt fra meg og det ikke kommer fler...

[Anonym bruker]

Her er min situasjon:

 

39 år og nyskilt. Har flotte barn. Jeg ga opp hele min karrierre (frivillig) fordi mannen hadde drømmer og ville noe annet. Jeg ble hjemmeværende. Har blitt utslitt etter å ha prøvd å få forholdet til å funke gjennom mange år. Føler at jeg har gått fem på, ved å gi så mye til mannen min slik at han fikk en ordnet situasjon, mens jeg selv sitter igjen med svarteper (og han blåser en lang marsj i hvorvidt min situasjon er vanskelig nå eller ikke).

 

Ok. Jeg får ikke gjort noe med det som har vært, kun med det som kommer. Men jeg ANER ikke hvordan jeg i det hele tatt skal ta fatt i problemet. Har folk som sier "kan du ikke få deg en halvtidsstilling" eller "kan du ikke bare begynne et sted, vaskejobb får du overalt". Men jeg har en utdannelse, det er bare altfor lenge siden jeg jobbet med dette og jeg har sklidd helt utav arb.markedet.

 

Jeg sliter med bitterhet overfor mannen, som seiler sin egen sjø, er ute med kompiser, har fått seg ny dame og later som om han er snill hele tiden (egentlig er han en jekyll-hyde type som ødela mye av meg personlig). Han tar ungene fordi han må, og det er ikke lysten som driver han.

 

Hvordan i helv...e skal jeg komme meg på beina igjen. Jeg eier absolutt ingenting. Hverken leilighet, bil eller andre verdier. Har ingen jobb (foreløpig) - og kanskje det bare ligger an til at jeg får en "drittjobb". Det var ikke dette som var planen med mitt liv - hvordan har jeg klart å ikke oppdage hvor det bar hen før??

 

 

[Anonym bruker]

Vidreutdanning!

 

Det var det første som slo meg når jeg leste innlegget ditt. Finn deg en vidreutdanning innen ditt gamle fagområde og søk deg inn der, sekk feks ut restetorget, i disse dager legges det ut ledige studieplasser.

 

Ved å ta et årskurs ved en høyskole (dersom du er kvalifisert på det nivået) vil du komme deg ut i et akademisk miljø hvor du både kan få deg ett nytt nettverk av mennesker i samme situasjon som deg (halve klassen min er over 30!), samt at du får frisket opp kunnskap du har gjemt bakerst i hjernebarken. Samtidig kommer du deg ut blandt folk uten å måtte prestere så mye, man har ansvar for egen lring, men som student har man det fritt og trenger ikke stå til rette for en arbeidsgiver i en tøff periode i livet.

 

Lykke til =)

[Anonym bruker]

Du har krav på å sitte igjen med noe etter ekteskapet selvom det kun er mannen din som har tjent penger. Annen innsats teller også. Pass på å få hjelp fra en advokat hvis han ikke deler fornuftig frivillig.

 

Når det gjelder å få resten av livet ditt opp igjen, så er det nok som mange har sagt til deg viktig å komme ut igjen. Hvordan du bør gjøre det kommer jo an på hva du har utdannelse innen. I noen yrker er det lett å få jobb og du kommer inn i det etter forholdsvis kort tid selvom du ikke har jobbet med det på mange år, i andre yrker er det rett og slett farlig å jobbe hvis du ikke har jobbet på mange år. Finn ut om det er kurs el du kan ta innen yrke ditt for å bli oppdatert. Evt vurder om det er korte studier du kan melde deg på nå, restetorget i juli er vel det beste alternativet nå. Finns det ikke noe der, så vurder en midlertidig jobb og søk deg inn på et studie til neste år. Kanskje kan du få en jobb innen det du har utdannelse med selvom du må "ta til takke" med en jobb som egentlig ikke forutsetter at du har utdannelsen, så kan du kanskje etter å ha jobbet en stund få mulighet for en jobb som er mer relevant.

 

Hvis du jobber til du er 67år, så er du ikke engang brukt opp halvparten av årene du kommer til å jobbe, så du har mye igjen:-) Lykke til!

[Anonym bruker]

Du kan evt ta siste året på utdanningen som du har på nytt for å friske opp.

[Anonym bruker]

HI

Videreutdanning funker ikke. Jeg trenger penger og blir nødt til å jobbe. Bor ikke i Norge, og her funker ikke ting helt slik som i Norge.

 

Krav på etter ekteskapet: mannen sitter ikke igjen med annet mer enn meg enn en jobb som gir han penger hver mnd. Vi eide ikke så mye, da jeg har vært blind for hvordan han har styrt pengene de siste årene.

 

Utdannelsen min er noe spesiell og det er ikke flust med jobber. Men jeg hadde en grei jobb en gang i tiden, men ga opp den for hans sin skyld. Og her sitter jeg, og føler meg dum som et brød. Sikkert teit, men jeg føler at jeg har kastet bort livet mitt...

[Anonym bruker]

For det første; det er jo klart du eier noe! Det er jo ikke sånn at han skal sitte igjen med hus og bil og hytte og båt og møbler og hvitevarer og alt fordi du har vært hjemme!?

 

Snakk med Nav, få deg en time så fort som mulig, sånn at du får hjelp til de praktiske tingene der.

 

Livet blir ikke alltid som man tror, det er sikkert. Jeg velger likevel å tro (!) at DU lager en ny sti som er bare din, og som i det lange løp er en sti av gode valg som DU har gjort for deg selv og barna dine. Og jeg VET at du kommer deg gjennom dette!

 

Lykke til, sender en klem

[Anonym bruker]

Hei, jeg synes du er for hard mot deg selv og de valgene du har tatt tidligere. Man vil jo så gjerne gjøre det riktige når man tar valg i livet, men opp til flere ganger vil det vise seg at forandringer gjør det slik at valgene ikke ble helt heldig alikevel. Hadde jeg vært deg hadde jeg ikke brukt energien min på å være bitter på deg selv eller x. Lett å si, men alikevel. Skift fokus og tenk hva nå. Nye valg må tas som tilpasses situasjonen du er i nå. Utdannelsen du har nå er ikke visket bort, virker bare litt vag. Begynn å søk på de jobbene som er minst krevende men du alikevel får tatt i bruk det du kan. Når du møter den riktige arbeidsgiver vil det løse seg. Du vil kunne få kurs om du trenger det, men du skal se at når du får tatt i bruk det du kan fra før kommer det mer fram det du kan. Eventuellt oppfriskning før du søker er også mulig. Kom igang, hilsen en som alle hus og hoteller har brent ned hos..på vei til å bygge opp igjen:) Stå på!

[Anonym bruker]

HI

Takk for oppmuntring.

Du har rett. Jeg har møbler. Han flyttet ut og har det materialistisk ikke bedre enn meg. Men han mangler noen antenner som gjør at han ikke bryr seg om det. Bare han får gått ut og tatt seg en fest så er visst han fornøyd.

 

Jeg begynte å tenke slik, at nå gikk jeg min egen vei og at alt skulle ordne seg. Men så sitter jeg her og tenker at det kanskje faktisk ikke kommer til å ordne seg. Jeg er så fattig, og folk rundt meg har så mye penger. Det gjør helt vondt langt inne meg. Jeg føler at jeg ikke kan tilby et verdig liv for mine barn, men at jeg bare er en taper som ikke klarer noe.

 

En ond sirkel virker det som, jeg klarer bare ikke å bryte den!!!