Snart 10 mnd og legging har plutselig blitt et sant mareritt:( Noen flere?!

[jentemamma]

Seperasjons- og fremmedangst slo ut i full blomst omtrent på 9 mnd-dagen og hun ble plutselig utrygg i mange situasjoner som lenge har gått helt knirkefritt, f.eks legging. Siden 6 mnd har hun sovnet av seg selv i sengen, ligget og pludret for seg selv til hun sovner, og sovet hele natta. Hun har også ligget på eget rom i noen mnd og det har gått helt fint Men nå er det gråt, gråt og gråt:( I tillegg var vi bortreist i forrige uke og hun sov da i reiseseng på rommet vårt. Hun var ofte veldig trøtt om kvelden og sovnet ved puppen så vi puttet henne bare i seng og som oftest gikk det greit, men hun våknet gjentatte ganger i løpet av natten, eller våknet veldig tidlig, ca 04. For å ikke vekke alle i huset (var på besøk hos familie) tok jeg den lettvinte løsningen og gav henne pupp og lot henne sove i sengen vår. Etter et par dager var puppen blitt nattsmokk:( (hun tar dessverre ikke smokk ellers). Så noen uvaner ble nok etablert når vi var bort! Når vi kom hjem fortsatte tullet.. Tenkte at det hadde blitt for mye omstillinger for henne og prøvde å gjøre leggingen så trygg og koselig som mulig, men hun bare gråt og ville opp til meg og puppen. Gråt nesten mer jo mer jeg var i rommet. Gikk litt bedre når pappaen la henne, men han brukte likevel et par timer på å legge henne.. Og hun fortsatte å våkne om natta for pupp. Etter mye fram og tilbake bestemte oss for å kjøre "Ferber", og ikveld var andre kvelden. Det er helt grusomt.. Vi brukte over en time... Svett og utslitt av gråt sovnet hun til slutt og jeg er helt på gråten selv. Føles feil! Hun vil jo være hos meg! Men samtidlig er det uholdbart å bruke timesvis på leggingen. Storesøster blir jo også forstyrret..

 

Noen andre med lignende erfaring?! Hva skal en gjøre? Jeg er nok ingen "Ferber"- tilhenger, men hva bør man gjøre i stedet?? Dere som er kritiske til "Ferber" og skrikekurer, hva gjør dere?

[mariabee]

Helt likt her, bortsett fra at jenta vår nå er snart 7mnd. Gått sååå fint helt frem til snart to uker siden. Kan nevne at vi har hatt mye besøk, først svigers så mine foreldre og da ville jo de ta over helt her. Men måtte kjempe gjennom disse rutinene hver f...... kveld.

Men kom oss gjennom det, til gjengjeld har gullet blitt et sant mareritt på kvelden.

Her har det vært hyling av en annen verden og tårene blir jo skutt ut, kommer pappa å skal trøste blir det bare om mulig ENDA verre til mor sin store fortvilelse.....

Her er det ikke pupp, så da blir det vann på flaske eller smokken. For har prøvd melk og hun er tydelig mett.

Så i en uke nå har jeg løpt frem og tilbake, med en gang knirkingen starter så er det inn å putte i smokken evt opp å trøste til hun roer seg og rett tilbake i sengen. Lar henne ikke ligge å hyle seg i søvn, har ikke helt tro på den metoden med for all del, kan jo være det funker.

Men sånn har jeg holdt på i en uke nå, og ikveld så la hun seg uten protester, våknet etter 45min så måtte trøste og kose litt. Sovnet raskt, MEN våknet igjen etter 45min, samme visa. Sovnet fort, og har nå sovet en stund. Jippi :)