Drama på sommerfesten i bhg :(

[Anonym bruker]

jeg vet ikke hvor hardt denne faren holdt, men hun fikk opplyst av større barn, at det virket som han holdt veldig hardt.

 

jeg hadde blitt rimelig kokt hadde noen stått å kjeftet på min sønn og meg, fordi mitt barn bet. da hadde han fått vite hvor skapet sto.

er også gravid,men når jeg føler at meg og mine blir "angrepet" , går jeg til forsvar.

jeg hadde aldri tolerert at noen hadde dratt min sønn i armen.. samme hva han hadde gjort.

 

dersom mitt barn oppfører seg dårlig, er det vår oppgave som foreldre å gi tilsnakk.. ikke andre foreldre.

de får heller trøste sitt barn... så. kan vi snakke rolig sammen.. og få barna til å ordne opp.

 

 

[Anonym bruker]

Har du hatt en voksen mann stående over deg å skrike/kjefte på deg, det har jeg og selv om det var jeg og ikke denne personen som hadde rett var det svært vemmelig.

Jeg var noen og tyve den gang så ca 10 år siden og husker det ennå.

Jeg kan tenke meg hvor skummelt det er for en 4 åring å ha en fremmed mann som drar han med seg (om det gjør vondt eller ikke) og skriker til han og skriker til mamman sin.

 

Nei det er totalt uakseptabelt om ungen har bitt hans sønn hjelper overhode ikke.

Jeg hadde nok ikke klart å slippe det med det første om det var mitt barn.

Skjønner Hi sin reaksjon godt.

 

Jeg hadde ikke blitt sittende stille jeg da jeg hadde åpnet kjeften og spurt hva pokker han holdt på med og om han trodde at det var akseptabel oppførsel å oppføre seg slik ovenfor et barn.

Og gitt beskjed om at jeg blir bekymmret for hans barn når han kan vise slik aggresjon og uakseptabel oppførsel.

 

Men så er jeg en person som ikke klarer å tie om hva jeg mener i slike sitvasjoner og det har nok gitt meg litt problemer opp gjennom åra.

[Anonym bruker]

Herregud for en idiot av en mann. Man behandler ikke barn på den måten, og man står ikke å skirker til andre voksne.

Greit -ditt barn burde ikke bite. Men barn er barn, og av og til skjer sånne ting. Klart man da snakker til/med barnet og forteller hva man synest om det og forklarer at man ikke skal gjøre det, og det er helt greit at man tar med barnet bort til foreldrene og forteller hva som har skjedd og hva barnet har gjort. Men man oppfører seg ordentlig og beholder roen. Herregud, det er da ikke jordens undergang at ett barn biter barnet ditt.

Mannen burde virkelig unnskylde oppførselen sin.

[Anonym bruker]

Jeg har da aldri krevd at sønnen min skal få noe fordeler fordi jeg er gravid.

 

Og som jeg skrev i innlegget mitt ,syns jeg det er greit at sønnen min får tilsnakk/kjeft når han gjør noe galt, men ikke at denne pappaen står over meg og sønnen min og skriker til oss. Og holder sønnen min hardt ,jeg så jo hvor hardt han holdt når han kom inn og i følge de jentene så hadde han som jeg fikk med meg av den samtalen løftet sønnen min etter armen når han skulle han han med inn.

 

Jeg vet ikke hvor mye av krangelen pappaen fikk med seg, om han så at sønnen min beit eller om sønnen fortalte at min sønn hadde gjort det .

 

Det er selvfølgelig helt uakseptabelt at sønnen min biter og vi tolererer ikke det på noe som helst måte, men det er faktisk ikke så uvanlig at barn gjør det . Det er veldig flaut/sårt/frustrerende å ha en biter

 

HI

[Anonym bruker]

uaseptabel oppførsel både fra barnet ditt og den andre faren..

biting er ikke lov men faren burde ha reagert på en helt annen måte. i steden for å klikke i vinkel slik han gjorde burde han heller ha tatt deg til side og tatt det under 4 øyne i steden for å hyle ut så hele bhg fikk det med seg.

men et annet spm... hvorfor hadde barna med seg private leker i bhg???

vi har hatt mini i 2 forskjellige bhg og i begge har dem anbefalt og ikke ha med leker hjemmefra netopp for å forhindre slike situasjoner..

kosebamser(til de som sov i bhg) var greit så lenge de var merket med navn...

[Anonym bruker]

I denne bhg får de lov til å ha med seg egene leker hver dag om de vil . De har ikke noe regel på det. Jeg syns det er helt tåplig at de får lov .

 

Sønnen mi pleier ikke å få lov til å ha med seg leker, da jeg syns det er en uting,men akkurat i dag fikk han lov.

 

Jeg skal kontakte styrer i morgen og be om at vi har et møte med denne pappaen .

 

HI

[Anonym bruker]

Uansett hvor mye mine barn tigger om å få lekene sine med i barnehagen, så skjer det ikke, fordi barn får jo et veldig eierforhold til det som er sitt. Dessuten er bhg full av leker, så det er slettes ikke synd på dem, og vi slipper kanskje i større grad slike situasjoner som HI beskriver.

 

Om en fireåring hadde bitt mitt barn, så hadde jeg blitt mere forbannet enn om det var en 2-åring. Er enig i at det ikke spiller noen rolle hvilken konflikt barna stod oppe i, biting skal ikke skje i den alderen. Det rettferdiggjør ikke noe at det var hans bil, og det mener jeg seriøst. Ei heller hadde sinnet mitt plutselig blitt redusert i det øyeblikket jeg så at moren var gravid. Men det jeg er enig i er jo at gravide har lettere for å ta til tårene og ta seg nær av ting. Jeg har 4 uker igjen til termin og tåler ingen psykisk påkjenning for tiden.

 

Når det kommer til faren, og hvis det er korrekt det HI skriver uten overdrivelser, så overreagerte han. At han irettesatte barnet til HI der og da reagerer jeg overhodet ikke på, fordi han nok ble redd. Men han hadde ikke trengt å dra strikken så langt.

 

Jeg husker at tremenningen til datteren min slo og lugget jenta mi så hun hylskrek. Jeg stupte fram og rykket armen hans til meg og ropte til han "FY! Det der får du ikke lov å gjøre?" Da hørte jeg pipestemmen til moren i bakgrunnen si at man aldri skulle si FY til barna, og at han nok mest gjorde dette fordi han hadde lyst på oppmerksomhet. Han er bare blitt den bølla. Hva er det som skjer? Tåler vi ikke at noen blir sure på ungene våre? Blir vi fornærmet fordi ikke alle elsker drittungene våre? Uansett hvor ufyselig poden er mot andre, så tenker vi innerst inne at det likevel er synd på gullet vårt?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

I vår bhg kan de også ta med egne leker hver dag, og det fungerer helt bra.

 

Men, denne pappaen reagerte helt feil. Greit en ikke skal bite, men en skal ikke behandle barn på den måten heller.

[Anonym bruker]

Du mener ikke seriøst at du vil be barnehagen innkalletil et møte pga en krangel mellom deg og en annen forelder? Det har da de ingen ting med. Snakk med ham selv om du ikke greier å la være, men helt ærlig synes jeg du lager storm i et vannglass her.

 

Ja, han overdrev sikkert, nei, det er ikke verdens undergang.

[Anonym bruker]

Jeg har selv et barn som har blitt bitt og som biter.

Har selv vært til stede når barnet mitt har blitt bitt men har da aldri tatt så til de grader av. Har egentlig bare sagt at DET DER er IKKE lov, FY SKAM SEG. Og så har jeg heller trøstet mitt eget barn.

Faren til en jente som min sønn bet en gang sluttet og hilse på meg når jeg traff han. Dust tenker jeg, det er unger det er snakk om.

 

Er veldig glad jeg ikke var i dine sko på sommerfesten. Hadde nok blitt fly forbanna på denne faren og bedt han dra dit peppern gror for å få litt vett bak panna før han kom tilbake. Enkelte foreldre er hysteriske og tar helt av når det er noe deres små "gull" er involvert i. Alt for mange foreldre ser ikke sine egne barn feil.

[Anonym bruker]

Hans barn ble bitt, ditt barn ble holdt hardt i armen og ropt til. Det går vel omtrent opp i opp. Bli ferdig med saken.

[Anonym bruker]

Nei, det går ikke opp i opp! Så det er greit at voksene tar igjen for barna sine ?

[Anonym bruker]

Noen ganger er det nødvendig at foreldrene hjelper barnet sitt å forsvare seg, ja. Faren "tok ikke igjen", han hverken bet eller slo, bare irettesatte. Det er noe helt annet.

Poenget var likevel at det ikke er noe å henge seg opp i. Det hender at voksne overreagerer uten at det er noe å lage baluba av. Gutten fortjente tilsnakk når han bet. Offret for bitingen fortjente beskyttelse og det var da fornuftig av denne faren å ta med ungen inn til moren. Problemet var bare at han sansynligvis brukte for høy stemme når han kjeftet og at han muligens holdt gutten unødig hardt i armen. (har ikke hørt noe om blåmerker eller liknende).

Det kan være ubehaglig men det er ikke alle ubehagligheter man trenger å dvele ved i dagesvis.

[Anonym bruker]

Du vil altså at BARNEHAGEN skal innkalle til et møte mellom dere foreldre????

 

Snakk om å lage storm i et vannglass......barnehagen har da ingenting med dette å gjøre! Hvis du snakke med faren, så ring han eller ring på døra hans!

 

Kan godt hende han kjeftet for høylytt eller at han holdt gutten for hardt. Men HAN - i motsetning til deg - var der i situasjonen. Det mest naturlige er da selvfølgelig å ta det bitende barnet bort, irettesette det der og da og ta det med til foreldrene. DU - som mor til det bitende barnet, bør også irettesette sønnen din og du bør beklage ovenfor både gutten som ble bitt og foreldrene!

 

Selvfølgelig skulle ikke denne pappa'n ha "skreket" til deg. Men i det store og hele er det vel ingen ting å henge seg så fryktelig mye opp i. Og det er iallefall ikke barnehagens ansvar å ordne opp mellom dere foreldrene! barnehagen har kun ansvaret for ungene deres når de er i barnehagen uten foreldrene!

[prebs]

Faren til den andre gutten oppførte seg som en premiestut. Man fjerner ikke vold med vold!

Hva lærer gutten til HI? At det ikke er lov til å bite (selvsagt er det ikke det, helt enig), men derimot å ta hverandre hardt i armen og dra noen med seg mens man hyler og skriker - det er liksom adekvat adferd?

 

Jeg regner med at pappaen ikke var fire år, og jeg synes det ville være en god idé om HI fikk et møte med ham og barnehagen slik at han kunne drilles i elementær pedagogikk.

[Anonym bruker]

Jeg snakket med styrer i dag og fikk tlf nr hans, hun var også der når han kom inn med sønnen min og hun syns det var en god ide at jeg ringte han .

 

Jeg vet ikke hva denne pappaen heter og sønnen går på en annen avd enn min sønn, derfor må jeg blande inn bhg .

 

Og nei, jeg vet ikke om han så hva som skjedde eller om sønnen hans gikk å sa at min sønn hadde bitt han.

 

Og som jeg har skrivd tidligere, så har jeg ingen problemer med at gutten min blir irretesatt av andre når han gjør noe galt, men jeg reagerer kraftig på måten det ble gjort på! Ingen har noe som helst rett til å ta mitt barn hardt i armen og skrike til det... Hadde han leid han, hadde det vært helt greit og normal kjefting er også helt greit.

 

Og ingen står over meg å skriker til meg!

 

HI

[Anonym bruker]

Var selv i en situasjon som gravid da jeg burde skreket og rast, men torde det ikke fordi jeg var redd for at det ville føre til tidlig fødsel. Og også at fosteret ville blitt veldig opprørt av et slikt raseri hos mora. Derfor satt jeg bare og sa "ja og ha".

 

På den annen side har jeg opplevd å ta med meg en ting fordi den var akkurat lik min, så jeg kan også sette meg inn i den situasjonen. Slikt er veldig flaut.

[Anonym bruker]

Forresten var det kun flaks for HI at det var sønnens bil. Det kunne like gjerne vært den andre guttens bil, siden bilene var helt like.

Så vær glad for at tilfeldighetene var på din side denne gangen.