Føler meg urimelig og bitchy nå, men har jeg grunn til det? Noen med litt større barn her?

[Anonym bruker]

For ca et halvt år siden begynte det en ny gutt i klassen til 8 åringen min som går i 3. klasse. Vi var positiv i starten og oppfordret sønnen vår til å ta godt i mot den nye gutten. Etter litt tid fortalte sønnen min at han ikke likte den nye gutten, og vi fikk i løpet av noen uker flere telefoner hjem fra kontaktlærer som fortalte at guttene røk i slosskamp fordi denne nye gutten hadde plaget sønnen min såpass at sønnen min endte opp med å dytte til ham for å få ham bort, og dermed var de i gang. Vi snakket selvsagt om dette hjemme, og ba ham heller gå vekk, eller be en voksen om hjelp dersom han ble plaget, og ellers holde seg unna denne gutten.

 

Deretter fulgte flere måneder som var ganske rolige, bare av og til fortalte sønnen vår at han hadde kranglet med den nye gutten og følte seg plaget av ham, men det lot til at det begynte å jevne seg til. Likevel blir det jo litt sånn at når man får mye tilbakemelding om et barn som plager ens eget barn, så liker man jo kanskje ikke så godt det barnet selv om man vet at man helst ikke skal legge skylden på dårlig oppførsel bare på barnet. Man blir vel litt løvemamma. I hvertfall blir jeg det.

 

Så siste tiden har guttene plutselig snudd helt om og blitt venner. Det er jo i utgangspunktet fint, men jeg er litt usikker på hvor jevnt vennskapet deres er. Altså, jeg føler den andre gutten utnytter sønnen min litt ved å få ham til å gjøre ting som gutten ikke selv tør. Så helt ærlig hadde jeg vel ønsket at de bare forble nøytrale og ikke venner. Men det er jo også fint at de er over fasen med plaging og slossing.

 

Problemet er at denne nye gutten bor ganske langt unna oss, og tydeligvis er eneste gutten på den alderen på kilometers omkrets, så jeg opplever moren som ekstremt intens ovenfor at guttene våres skal besøke hverandre. Vi er en veldig travel familie, og det å kjøre sønnen vår 15 min hver vei på kronglete og vanskelige veier for å besøke en venn som vi voksne ikke er helt trygg på når gutten vår ha plenty av greie venner rett utenfor her vi bor er ikke akkurat en ting vi prioriterer. Nå var denne gutten hos oss en dag sist uke, og når moren hentet maste hun veldig om at vår sønn måtte komme til dem neste uke. Altså denne uken. Jeg svarte som sant var at jeg visste ikke om det passet fordi vi har en veldig travel uke denne uken, men hun maste på. Til slutt smilte jeg anstrengt og sa at vi får heller snakkes.

 

Så i går kom ikke sønnen vår hjem. Da viste det seg at han hadde reist hjem til denne gutten. Uten at noe var avtalt med oss. Det passet ikke i det hele tatt, og jeg måtte avlyse noe for å få tid til å kjøre for å hente ham. Jeg var rimelig rasende på denne mammaen som bare hadde "stjelt" med seg sønnen min uten å avtale noe, men prøvde å holde meg rolig og nøytral i stemmen. Jeg forklarte at vi ikke hadde noen avtale, men da sa hun at sønnene våres hadde jo avtalt. Jeg ble litt satt ut, og sa at sønnen min ikke får lage en avtale om å besøke noen når det innebærer kjøring for oss, for det må jo passe. Dessuten synes jeg enda han er så liten at vi gjerne vil vite hvor han er når han skal lenger bort enn til nærmeste naboer der vi kjenner foreldrene. Men da viste det seg at vi trengte jo ikke å kjøre må vite. Han kunne vel bare ta bussen. Dvs gå 2-3 km til et busstopp, vente på en buss, få gått av på riktig sted alene og så gå hjem fra busstoppet. Jeg sa bare at det ikke er aktuelt på et par år enda, og merket at jeg ble mer sur i stemmen enn jeg sikkert burde være. Og så presiserte jeg at hun ikke får lov til å ta ham med seg hjem flere ganger uten å ringe en av oss voksne.

 

På vei hjem sier sønnen min at de hadde tatt buss fra SFO og hjem til dem. Alene! Uten mitt samtykke. Eller min mann sitt for den saks skyld. Kjenner jeg er litt irritert på SFO også, men han har lov til å gå hjem alene, så de kan vel ikke klandres for de visste vel ikke at han skulle ta bussen med denne gutten.

 

Nå har jeg roet meg litt og innsett at jeg kanskje overreagerte litt? De er fra et annet land, så det er jo ikke sikkert moren vet hvordan det normalt gjøres her i landet? Eller kanskje jeg ikke tillater nok for sønnen min? Meningen til den andre moren var jo god, og guttene koste seg, og så kommer jeg ganske muggen og drar med meg gutten min. Uff... kunne sikkert løst det anderledes, men var så trøtt og sliten fra før i går, og så måtte jeg avlyse noe i tillegg for å rekke å hente ham der, da bare rant det litt over. Men jeg vet ikke jeg, ville dere reagert på at noen bare tok med seg 8 åringen deres hjem, sendte ham med buss, uten å avtale med dere først?

[Anonym bruker]

Jeg hadde blåst i om folka kom i fra et annet land osv osv.. en ting burde alle skjønne IKKE er akseptabelt, og det er å "naske" med seg andres barn hjem.. uansett hvor "kompis" de er med ens barn..

 

Jeg hadde satt moren skikkelig på plass. Hadde ikke orket å føle noe skyld eller tvil i ettertid, er det noen som skulle følt seg ille så er det hun..

[Anonym bruker]

Skjønte ikke helt jeg, hadde de to guttene tatt bussen alene? Hadde mammaen egentlig noe med dette å gjøre da, eller ble bare sønnen din med kompisen hjem uten å ha spurt noen av mammaene? Om den andre mammaen ikke fysisk hentet de på sfo var vel dette noe de fant på selv?

 

Jeg hadde blitt sinna på sønnen min jeg, hverken 7-åringen eller 10-åringen min får lov å forsvinne uten at jeg vet hvor de er. Eldste har mobil så han kan ringe og spørre/fortelle hvor han er, men 7-åringen har å være der jeg forventer at han skal være. Hadde han blitt med en kamerat hjem uten å ringe meg først vet han at jeg hadde blitt sinna, det får han ikke lov til!

[Tante Blås Squaw]

Man tar IKKE med seg andres unger hjem uten å ringe foreldrene og spørre først, nei! Kjenner jeg fryser på ryggen!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Beklager sent svar her, men er som sagt travel uke.

 

Skjønner at det ble litt uklart. Moren hadde altså sagt til sin sønn at han kunne spørre vår sønn om å bli med hjem, og sent med ekstra busspenger slik at begge kunne ta bussen. Selvsagt sa sønnen min ja, han trodde jo at jeg hadde snakket med mammaen til den andre gutten siden den andre gutten sa at mammaen hadde sagt det var greit. Han mente jo sin mamma sikkert, men sønnen min trodde det var snakk om begge mammaene, altså meg også. Så føler ikke at jeg kan bli sint på sønnen min for dette. Han kan selvsagt finne på dumme ting innimellom som jeg blir sint for (jeg innbiller meg ikke at han er en uskyldig engel som aldri gjør noe galt ;-)), men akkurat her finner jeg ham ganske uskyldig.

 

Men litt godt å se at det ikke bare er jeg som overreagerer fordi jeg i utgangspunktet ikke var så begeistret for gutten og moren hans. Jeg tenkte kanskje jeg var litt overbeskyttende, og at jeg heller kunne forklart denne mammaen på en litt hyggeligere måte hvordan vi gjør det her til lands, ikke vært så irritert i stemmen. Men jeg var jo det. Irritert og sint. Hadde det ikke vært for at broren sa hvor han var, så hadde jeg jo faktisk ikke visst hvor han var i det hele tatt, og det kunne fort blitt ekkelt... Han har egentlig mobil, men har klart å rote den vekk. Dessuten har han ikke lov å ta den med på skolen, så jeg ville uansett ikke fått tak i ham.

 

Var forresten ikke meningen å bli anonym i hovedinnlegget, glemte bare å huke av anonymknappen. Er så lite her for tiden, så hadde helt glemt den "nye" ordningen med dette.

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Man tar IKKE med seg barn hjem uten en ordentlig avtale!

 

Om du overreagerer er litt vanskelig å si. Her hadde SFO fått seg en skikkelig smekk på fingeren om de bare har latt mine barn dra uten bekreftelse fra meg eller pappaen. Hos oss, både i barnehagen og på SFO, skal de ha skriftlig beskjed fra foreldrene og har de ikke det, så ringer de før de utleverer barnet/ lar barnet dra. Men det blir litt annerledes om sønnen din pleier å gå hjem alene, da kan de jo ikke bebreides for at gutten din ikke gikk rett hjem. Men jeg skjønte heller ikke helt hva du mente; visste moren at sønnen din skulle være med hjem? Om de bare plutselig sto på døra så er det jo ikke hennes feil at han kom til dem, men om hun hadde hentet dem begge uten å gi beskjed så hadde det klikket for meg. Om de plutselig bare dukket opp uten avtale, så for guds skyld, hun må ringe foreldrene og si ifra om hvor han er ihvertfall!

 

Ungene her får heller ikke ta buss alene når de er 8 år, om det er noen trøst

[Anonym bruker]

Nei du, det der hadde jeg blitt skikkelig sint for. Slike ting skal avtales ordentlig!

Klart, du kunne sikkert ordlagt deg finere, men er man sliten, redd og trøtt så blir det gjerne slik.

Synes ikke du har grunn til å føle deg som en bitch i det hele tatt. Kanskje du kunne forklart guttens mor neste gang dere sees. Altså at du var sliten og ikke mente å være så irritert, men slikt gjør man bare ikke. Si også at din gutt ikke får ta bussen alene og at du heller ikke har tid til å kjøre/hente ham. Ferdig med det.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, ser jeg beskrev det litt rotete. Det ble et noe i all hast innlegg tidligere i dag ;-) Jeg har forklart i et svar lenger oppe hvordan det ble. Moren hadde invitert gutten vår via sønnen sin, og sent busspenger til begge guttene med sønnen sin, så hun visste absolutt om det ja!

 

Neida, jeg klandrer ikke SFO, som jeg skrev i HI så kunne jo ikke de vite hva han skulle. Det jeg da reagerte litt på er at om eldstegutten min går hjem med noen andre, så vet de at de ikke skal sende minstegutten min avgårde alene (altså minste skolegutten min, han er 6,5 år og 1.klassing), da henter jeg ham. Men de hadde da altså sent 6 åringen min avgårde alene. Og DET er jeg irritert over, men det var også noe som jeg ikke fikk fram i HI fordi det gikk litt for fort når jeg skulle si hvorfor jeg var litt irritert på SFO. Hadde de ringt da og sagt at broren gikk og lurt på hvorfor jeg ikke kom (fordi at jeg kommer når jeg vet at eldstemann skal i besøk til noen andre), så hadde jeg jo visst at han var blitt invitert med hjem til denne gutten, og kunne bedt de på SFO stoppe ham.

 

Uff, dette ble et fryktelig rotete svar, er visst litt trøtt og sliten i dag også, hehe.. Men håper det var litt oppklarende likevel.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, jeg tror nesten jeg må gjøre det slik. Jeg har jo selvsagt tid til å kjøre og hente ham av og til, det går vel ærlig talt mest på (u)lyst. Da foretrekker jeg heller at gutten kan komme hjem til oss. En unge fra eller til spiller jo ikke så stor rolle uansett :-P Men tror ikke moren har så lyst til det fordi da må hun kjøre for å hente sønnen sin, og tror hun også synes det er stress fordi hun har en baby i tillegg. Skjønner jo det, men jeg orker rett og slett ikke å drive på med å kjøre sønnen min ut der masse bare fordi hun vil ha det enklest mulig for seg. Spesielt ikke når han har masse venner her vi bor og ikke trenger å bli kjørt rundt på for å være sosial. Uff, det føltes slemt (er vel derfor jeg har dårlig samvittighet, for jeg skjønner jo denne moren også), men det er nå sånn jeg føler det. Vi har det travelt nok som det er, og på ettermiddagene vil jeg gjerne være med ungene mine, ikke kaste bort en halvtime totalt i bilen på kjøring.

 

Takker for alle svar :-) Greit å se at jeg er "normal" da, altså at flere ville reagert på dette og at jeg ikke er helt hysterisk på hva en 8 åring skal få lov til.

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig du er litt småhysterisk jeg da:)

 

Selvfølgelig skal man ikke ta med seg andre unger hjem uten å høre med foreldrene. Men der var jo heller ikke tilfelle her? Ungene avtalte dette selv utfra sånn jeg forstår deg. Jeg synes egentlig at en 3. klassing er MER en stor nok til å forstå at han ikke bare kan reise hjem til andre langt unna uten at du enten har sagt at det er greit eller at han gir deg beskjed om hvor han er. Han kan vel telefonnummeret dit slik at han kunne ringt og fortalt hvor han var? Han burde ha såpass evne til egen tenkning at han han ikke bare blir med noen andre fordi denne/disse sier at det er greit for mamma!

 

Jeg synes også det er litt sært at du ikke "vil" kjøre eller hente han hos denne kameraten. det er tross alt bare snakk om 15 minutter hver vei, og det klarer dere vel å presse inn? Egentlig ser jeg ikke noe problem med at de tar bussen alene heller. Men det er kanskje fordi våre barn har vært vant til å ta buss fra de var små og fordi de av og til tar buss fram og tilbake fra skolen. Men jeg er helt enig i at å gå 2-3 km alene til busstoppet er langt. Foreldrene kunne kanskje fulgt han og du kunne hentet han på busstoppet hos dere?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Uff, fikk visst ikke alt med i hovedinnlegget nei. Gutten min trodde dette var avtalt mellom oss mødre, og ble derfor med uten å gi beskjed (han trodde jo at jeg visste hvor han var). Hadde det ikke vært for lillebroren som fortalte at han hadde gått med kameraten, hadde jeg ikke hatt den fjerneste ide om hvor han var. Da hadde jeg nok ikke bare blitt litt irritert, men fly forbanna på den andre moren uansett hvor hysterisk andre måtte mene jeg var da ;-) Ellers er jeg helt enig med deg i at han burde ringt meg om han ble noen uten å avtale med oss først. Men han vet også at han ikke har lov til å bli med noen som bor langt borte uten å avtale med oss nettopp fordi det ikke alltid er så enkelt å få kabalen til å gå opp med kjøring.

 

15 min hver vei er jo faktisk 30 min det, og når man er hjemme i 16-tiden, skal lage middag, spise, følge opp lekser, shippe avgårde en unge på trening, eller få med seg en avslutning, noe i bhg, foreldremøte, besøk av/til familie/vennepar osv (det skjer noe nesten alltid noe), få tid til de minste, har to små som "må" i seng innen kl 19 for å ikke bli overtrøtte dagen etter osv, så er faktisk 30 min mye tid som stjeles fra en kort ettermiddag synes jeg. Spesielt når jeg i utgangspunktet ikke har noe ønske om at disse skal omgås på fritiden. Denne gutten kan godt komme til oss dersom moren veldig gjerne vil at de skal omgås på fritiden, men jeg merker at jeg ikke helt har lyst og overskudd til å kjøre vår gutt ut der så ofte. Så ja, jeg innser at det sikkert er sært, men det er også en ærlig sak. Og jeg synes absolutt ikke noe om at gutten min skal ta bussen hjem alene derifra, det er ganske krokete der, vanskelig å rote seg bort osv. Han skal få lov når han blir eldre, kanskje om et års tid, men slik jeg kjenner sønnen min synes jeg han er litt for liten til akkurat den bussruten på akkurat det stedet. Han har tidligere tatt mye buss alene, men da bodde vi anderledes til, og det var trygt og oversiktlig.

 

Hehe.. Ser ut som den forsvarstalen nå, var faktisk ikke meningen. For jeg ville jo ha ærlige svar, og er glad for at jeg fikk det. Helt ok om andre synes jeg er litt hysterisk, kanskje jeg er det.

[Anonym bruker]

Men er det ikke egentlig der det ligger - at du egentlig ikke vil at de skal omgår på fritiden. Hvis dette var bestekompisen hvor du også likte foreldrene godt, så ville det kanskje ikke være noe stort problem? Og du hadde kanskje gladelig brukt disse dyrebare 30 minuttene på kjøring?

 

Jeg mener fortsatt at det er barnet ditt som har ansvaret for at han ikke blir med andre hjem når det ikke er avtalt - spesielt siden han (ifølge deg) VET at han ikke får lov til dette. En 8-åring bør skjønne at dette ikke er greit bare fordi en kompis sa at mamma synes det var OK. DU hadde ikke avtalt noe med han og HAN ringte ikke. En 3. klassing bør være stor nok til å skjønne dette mener jeg....

 

Men jeg innser også at jeg kanskje tenker litt annerledes enn andre. Bi bor nemlig ganske usentralt og her er det helt vanlig at man må kjøre/hente unger både her og der. Og ungene er vant til å ta buss. Jeg hadde sikkert tenkt helt annerledes om vi bodde midt i Oslo!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, vi bodde slik for inntil 1 år siden (veeeeldig usentralt), og det var faktisk en del av grunnen til at vi flyttet! Vi orket ikke at at var så usentralt og så langt å kjøre til, og det er så deilig med masse unger like utenfor her vi bor :-) Føler vi har mer tid til ungene våres nå som det ikke er så mye kjøring til alt mulig som før. Hadde vi vært gode venner med foreldrene hadde det kanskje blitt mer til at hele familien kunne besøkt hverandre, men ja, du har helt rett. Mye av motviljen min ligger i at jeg egentlig ikke vil at guttene skal omgås på fritiden, og det har jeg vel ikke lagt skjul på heller?

 

Jeg får tydeligvis ikke fram poenget helt her. Min sønn trodde at JEG visste hvor han skulle, ikke bare mammaen til han andre gutten. Han var altså sikker på jeg og mammaen til den andre gutten hadde avtalt at det var ok, og derfor ringte han ikke. Det har antagelig vært en språklig misforståelse her siden verken gutten eller morens snakker sånn supergodt norsk enda. Sønnen min forklarte at han hadde først sagt at han måtte spørre meg, men da hadde den andre gutten sagt at han hadde jo alt spurt, og at mammaene våres hadde snakket sammen og sagt ja, viste ham busspengene som "bevis" på at det var blitt gjort en avtale og vist til samtalene mellom hans mamma og meg da hun andre mammaen hentet denne gutten hos oss sist uke. Han husket jo at moren til denne gutten hadde nevnte masse dager denne uken, så vi hadde jo snakket om mulighet for besøk, men at jeg hadde sagt "vi får se". Så han trodde jo da at siden gutten hadde med dobbelt opp med busspenger og han sa at også jeg hadde sagt at det var greit (altså at vi mammaer hadde avtalt oss i mellom), så visste jeg om det og at det da var ok. Uff, dette ble jo bare enda mer innviklet, men poenget er i hvertfall at gutten min normalt aldri ville blitt med dersom han ikke følte seg sikker på at jeg eller pappaen visste om det og hadde godkjent det, og han var her blitt "lurt" (eller misforstått inn i) til å tro at jeg visste hvor han skulle. Jeg er med andre ord enig i at en 3. klassing burde vite bedre og gi beskjed selv, men i dette tilfelle trodde han at vi hadde en avtale med denne gutten og mammaen hans. Og da skal han jo ikke måtte ringe for å gi beskjed.

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Hei igjen =)

 

Syns absolutt du bør ta en prat med SFO. De skal IKKE bare ta det for god fisk og bare sende barna hjem alene uten en ordentlig avtale med foreldrene. Skjønner at du er frustrert, ble redd, engstelig og sint, det hadde jeg også blitt.

[Anonym bruker]

Jo da, skjønte at gutten din TRODDE at du visste. Men jeg mener fortsatt at en 8 åring bør ha mer vett enn å TRO at mamma synes slikt er OK når dere to (mor og sønn) faktisk ikke har snakket om det!

 

Jeg hadde nok blitt mer irritert på 8. åringen enn på mamma'n her:)

[Anonym bruker]

Jeg mener den andre mammaen gjorde en feil og at SFO gjorde en feil.

Jeg mener også at sønnen din bør vite at han ikke skal dra noe sted uten ok fra dere, og at han er gammel nok til å forstå det. Men da må dere klargjøre at det er en regel.

 

Jeg mener også at de er gamle nok til å ta bussen sammen, men at han må følges til bussen av en voksen når han skal hjem og møtes av dere hjemme.

 

Også ville jeg ha avtalt en dag uken etter hvis det ikke passer den uken som blir foreslått. Så sant gutten din faktisk har lyst.

 

Så mange gjorde feil, men med klare avtaler med andre mødre, ungene og SFO så slipper man den typen opplevelser igjen.

[Anonym bruker]

Det denne moren gjorde var helt uakseptabelt, og sfo har også gjort en stor feil her. Må de ikke har beskjed fra foreldrene om barnet skal reise med andre?

Men en 8 år gammel gutt kan fint kjøre alene med buss, så der er du litt hysterisk.

Si til denne dama at du ikke orker å drive å kjøre frem og tilbake hele tiden, men at han gjerne kan komme til dere om han vil -vær ærlig på det.

Min eldste gutt har også en kompis som jeg ikke liker han er så mye sammen med på fritida. Gutten kan gjerne komme her på besøk, men jeg kjører han ikke til de. (Går litt på forholdene hjemme hos denne guttten her da.)

[Anonym bruker]

Moren kom med en invitasjon som gutten din takket ja til. Han har lov til å gå alene hjem fra SFO. Jeg kan ikke se at denne moren gjorde noe galt her, ei heller gutten hennes. At din gutt missforsto eller at dere ikke har klare nok regler i forhold til å bli med venner hjem er ikke deres feil.

 

Tilsvrene ting kommer nok til å hende flere ganger i oppveksten, men det blir selfølgelig litt enklere når de blir så gamle at alle har mobil. Frem til det må man bare forsøke å lage enkle, klare regler som ungene kan forholde seg til.

[Anonym bruker]

Gutten får jo gå alene fra SFO, akkurat som hn gjorde. Da er det ikke SFO sin feil at han ikke går hjem.

Moren tillot jo bare gutten sin å inviterer sønnen til HI hjem. Den eneste som etter min mening har gjort noe litt galt er sønnen til HI som ble med uten å gi beskjed hjemme og utn tanke på hvordan han skulle komme seg hjem, men det kan unskyldes som en misforståelse.

[Anonym bruker]

Ja det er nok sant. Det er nok en stor missforståelse hele greia. Både fra den andre guttens mamma, gutten selv og HIs sønn.