Fikk en kjedelig tlf fra læreren til 1. klassingen vår nettopp...hva gjør vi?

[Anonym bruker]

Hun sa at hun hadde merket en oppførsel i det siste som ikke var grei. En bekymrings-telefon, kalte hun det.

Gutten vår er en forsåvidt en skoleflink og grei gutt. Han er foran de andre i klassen faglig sett og til tross noen små problemer ift oppførsel, så har det gått veldig fint med skolen. Han har litt lopper i blodet og som 6-åringen flest, litt problemer med å sitte stille i ro på stolen sin, og vært noen tilfeller av at han (og andre) ikke har villet komme inn med en gang det ringer inn etter friminutt. Dette har vi snakket med han om, og vi fikk inntrykk av at det gikk bedre da vi var på konferansetime for noen mnd siden. Derfor ble jeg litt satt ut, og veldig lei meg da læreren ringte nå og sa at hun var bekymret for oppførselen hans og at den hadde blitt verre i det siste.

 

Han svarer frekt og har ikke respekt for henne og det hun sier til ham. Han er et uromoment og blir fort veldig sint hvis han får beskjed om å slutte med noe og følge med for eks. Han hadde bla svart henne med at "Det bestemmer ikke du" og "Du bestemmer ikke over meg", når hun hadde sagt at han skulle slutte å pakke en ball i korridoren.

 

Har forsåvidt merket meg at han har begynt å svare meg ganske frekt noen ganger også. Syns også det kan være vanskelig å få han til å høre etter, det vil si, at han faktisk får med seg innholdet i de beskjedene jeg gir ham. Enten det, eller så bare bryr han seg ikke... Føler han ikke har respekt for meg i det hele tatt, og må som regel ha beskjed om å gjøre noe eller slutte med noe flere ganger, samt trussel om en konsekvens før han gir seg. Han vil helst bestemme alt selv og blir fryktelig sur og sint hvis han ikke får det som han vil.

 

Har forsøkt med både belønning og straff. Har et klinkekuleglass som han får klinkekule i hver gang han er grei og lyer ol. Når dette er fullt skal han få velge seg en ting å gjøre. Han syns dette er veldig stas og vi føler dette funker greit inni mellom. Vi tar ikke ut igjen klinkekuler dersom han ikke er grei.

Han har også fått penger for belønningsstjerner de har fått på skolen. De får stjerner hver gang de er flinke og greie, og så får de med seg et ark med alle stjernene de har fått i løpet av uken hver fredag. han har fått 1 kr for hver stjerne, og har også vært storfornøyd med denne belønningsmetoden. Ser jo absolutt ikke ut å funke da:(

 

Noen som har vært gjennom det samme og har kommet seg gjennom dette på en grei måte? Hva gjorde dere? Noen gode råd til en fortvilet mamma? Føler meg som verdens verste mamma akkurat nå...ikke godt:( Jeg vet at det er vi som foreldre som har sviktet her et sted, og nå trenger vi hjelp til å rette dette opp igjen.

[Anonym bruker]

Gutten vår var også slik en periode, kom ikke inn da det ringte inn, kastet stein på noen. De har egne straffe metoder på skolen også her. Da han gikk for langt (lenger enn 1.klassing kan gå når de er ute i friminuttet), så måtte han være i en liten inngjerdet lekeplass.

 

Det vi gjorde hjemme var bare å snakke strengt til han at dette ikke er akseptabelt. Det gikk over av seg selv, nå er han første mann ut og inn i klasserommet.

 

Jeg tror de bare har en periode der de må prøve seg, men da må de også få tydelige beskjeder om at det ikke er akseptabelt, gjerne etterfulgt av en "trussel". Kanskje dere må begynne å ta ut klinkekulene når han ikke følger det dere sier eller læreren sier.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Godt å høre at det går fint for dere nå, at det var en periode. Håper jo at det bare er det for gutten vår også, men vi skal jo selvsagt gjøre det vi kan for å få han over denne perioden i såfall.

 

Vi skal sitte oss ned med han i kveld (etter lillesøster er lagt) og snakke med ham om dette. Jeg skal vri hjernen min på å komme på måter jeg kan bli flinkere og å være den mammaen han fortjener.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du blir lei deg og bekymret, men tro meg - dette er helt vanlig og mange foreldre opplever dette. Jeg er lærer selv, og ser det ofte i jobben min pluss at vi har hatt det sånn med begge jentene våre. Jeg mener at ofte er denne oppførselen et natulig skritt i utviklingen, barn tester grenser og vil se hva som skjer når de gjør ulike ting. I tillegg er de for små til å kunne forutse konsekvenser, som at noen kan få vondt dersom de får en stein i hodet. Eller, de skjønner det vel, men de er for små til å kunne sette det inn i sammenhengen - hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Jeg tror det beste er å snakke med barnet. Ikke kjefte, ikke straffe, men forklare. Snakke på den måten at ungen selv kan resonere seg frem til en løsning. Høres sikkert ut som om jeg driver fri barneoppdragelse, men min erfaring er at når unger får tredd regler og konsekvenser nedover øra funker det en stund, og så sklir det bare tilbake fordi de ikke har FORSTÅTT hvorfor de må gjøre det de gjør. Hvis de forstår det derimot, klarer de å foreta valg ut i fra det. Det er helt sikkert mange som er veldig uenig med meg i det, men både som lærer og som mor er jeg ikke i tvil om at det å samtale med ungene er det absolutt mest effektive. Men det tar tid, og krever masse tålmodighet og energi. DErfor har ikke lærere tid til det, og foreldre orker ofte ikke og ender opp med å kjefte og true med ett eller annet. Kortsiktig tenking!

 

Snakk med sønnen din. Prøv å få han til å forklare hvordan han gjør som han gjør. Hvorfor vil han ikke høre på læreren? Hva syns han om at andre ikke hører på han? Prøv å få han til å komme frem til selv hvordan det er lurt å gjøre ting, og hvordan det er lurt å oppføre seg. OG hvorfor det er lurt. Bevisstgjør han på at det er valg han gjør. For det er det jo. Og alle valg vi gjør får jo konsekvenser, på en eller annen måte. Men ikke overkjør han. JEg møter mange barn som har blitt overkjørt av forelderene sine i årevis, de fungerer enten som nikkedukker eller som pøbler.. Barn må lære å tenke selv!

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd at skolen har sendt inn bekymringsmeldinger nå to ganger fordi vårt barn ikke klarer å konsentrere seg på det som ungen synes er kjedelig ...samt at ungen rotet i garderoben, hengte ikke opp jakken sin o.l. Barnet er 7 år.

Sakene ble jo selvfølgelig henlagt, men jeg sitter her og er målløs over hvor lite lærerne til mitt barn kan - hvor lite ansvar de er villige til å ta, vi ble enige om metoder for hvordan vi voksne sammen skulle jobbe med ungen uten at lærer har fulgt opp dette, bli skulle kontaktes dersom det ikke hjalp, ikke blitt gjort.

Nå er vi anbefalt å bytte skole av bv. Så - vårt barn må betale prisen for at de voksne ikke klarer å ordne opp.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for flott svar og gode råd. Jeg tenker det samme selv, at jeg skal prøve å få han til å forstå det selv, at denn oppførselen hans ikke er grei. Vanskelig å helt vite hvordan man skal gripe det an og hvor mye man kan regne med at de skjønner i den alderen. Vil jo si det på en måte han forstår og som ikke er for komplisert. Phhuu...ikke bare-bare, denne foredrerollen, gitt...;/

[Anonym bruker]

Da blir dere sendt videre til barnevernet...

[Anonym bruker]

Var det jeg og tenkte på, har opplevd dette jeg også, en telefon fra skolen om podens oppførsel og da var det bekymringsmelding i anløp til bv. Var samme greiene som innlegget over her, det gikk på atferd så bv henla saken og ba skolen finne løsninger med foreldre, kanskje også ppt før bv ble kontaktet.

 

Helt forferdelig situasjon. Byttet forøvrig også skole til slutt, utmattelse rett og slett og der går det kjempebra med sønnen vår. Han har blitt litt større så den der atferden de reagerte på har han vokst ifra og skoleflink har han alltid vært.

[Anonym bruker]

Uff, det er fælt når det blir sånn til slutt, at de voksne roter det til og så går det ut over ungene:(

I dette tilfellet hadde ikke læreren sendt bekymringsmelding til bv, men hun kalte tlf til meg en bekymrings-telefon, fordi hun var bekymret for gutten vår og ønsket at vi tok tak i dette før det ble verre. Er takknemlig for det da, at hun sier i fra og gir oss muligheten i å ordne opp før det eskalerer. Mamma-hjertet mitt fikk seg en støkk i dag, ja, og flere skal det sikkert bli, vi er tross alt i det for livet;)

[Anonym bruker]

Hva mener du med "sendt videre til barnevernet"? Hva i alle dager skal de gjøre med det da? Litt vel drastisk, kanskje?

[Anonym bruker]

Ja, jeg er utrolig lei meg på barnets vegne. Veldig sint på lærer også for det ligger mer bak jeg ikke orker å legge ut om som bv selv har nevnt, det går da på revansje ihht. en gammel sak med noen helt andre i barnets far sin familie - ondt blod osv. For meg er det utrolig at voksne opererer slik, men folk sier det skjer - jeg er bare naiv og tror profesjonelle yrkesutøvere er profesjonelle.

 

Jeg vet ikke jeg - tror læreren rett og slett ikke liker ungen min jeg. Læreren sier aldri noe positivt om barnet, kun at ungen er veldig faglig flink og nok får skylden for flere konflikter enn ungen faktisk har skyld i - da er lærer faktisk den største utdeleren i skyld ...er helt målløs jeg og uhyre lei meg for at vi voksne ikke fikk det til. Men jeg tror og håper det blir bra i ny skole.

[Anonym bruker]

At det går an! man kan jo bli helt matt av mindre! Lykke til med ny skole, og håper alt ordner seg for dere nå.

[Anonym bruker]

Det skjer. Bv vil da undersøke. Er det bare atferd så sier de det, at saken ikke hører til i bv. Men skolene pleier å sende inn atferdsproblematikk til bv. Og siden du fikk en tlf. istedet for at det tas opp i en foreldresamtale så virker det som det er en melding til bv de sender. Kjenner flere som har opplevd dette. Bekymringstelefon før bekymringsmeldingen. De er pliktige til å melde fra om bekymringen til dere før de sender meldingen.

[Anonym bruker]

Tusen takk Dere også.

[Anonym bruker]

Hvis hun er pliktig å si i fra før hun sender bekymringsmelding til bv, så er det vel strengt tatt ikke tilstrekkelig å ringe og si at hun er bekymret for ham, det må vel spesifikt sies i fra om at hun vurderer å sende bekymringsmelding til bv?

[Anonym bruker]

Jo, for hun er ikke pliktig til å si hun sender melding, de dekker seg selv ved å si at de har lagt fram bekymringen til dere. Slik at hun kan "bevise" at hun har nevnt det til dere og ikke bare sendt inn en melding uten å ha nevnt problemene til dere.

[Anonym bruker]

Ok, ble helt stressa av det der med bv jeg, så sendte læreren en sms og spurte. Hun forsikret meg om at det hadde hun ikke gjort, og at det kun var en tlf for å snakke med oss om situasjonen.

[Anonym bruker]

Gruer meg til min begynner på skolen etter å ha lest dette.

Skjønner ikke hvorfor de kontakter bv? Trudde PPT var første tjenestevei?

[Anonym bruker]

Skoleåret er snart slutt, og du sier barnet ligger litt foran de andre på ting, så mest sansynlig kjeder barnet ditt seg litt på skolen og det er der det kommer fra. Blir det sånn igjen neste år så må lærerene se om de finner mer utfordringer for barnet rett og slett.

Det er ikke lenge siden 6 åringer gikk i barnehage og fikk leke fritt nå forventes det at de skal sitte fint og oppføre seg men det er ikke alle 6 åringer som er modene til det heller.

Det er en sak som må ses på men er litt sent nå i forhold til dette året her da. Og er langt fra sikkert at problemene er der når neste år starter opp.

Men selvsagt må dere snakke med gutten om at han skal høre på lærer ikke snakke frekt og at jo hun bestemmer faktisk over han i skoletiden.

 

[Anonym bruker]

HI her. Skolestart har ellers gått over all forventning og gutten vår både trives på skolen og er flink faglig sett. Har ikke vært de store problemene, så jeg syns alt i alt at skolestarten ikke har vært så avskrekkende. Jeg trodde også at PPT var første stopp, så begynte veldig å lure da det ble nevnt bv her oppe. Uansett, læreren hadde ikke kontaktet verken ppt eller bv her, men ønsket bare at vi skulle vite hva som foregikk og at vi skulle snakke med han.

De er jo tross alt ganske små når de begynner på skolen i dag, så er nok ikke så lett å få de til å tilpasse seg skolesituasjonen i forhold til barnehage. I og med at gutten vår er født helt på slutten av året og er yngst på hele skolen, var vi veldig spent på hvordan dette skulle gå. har som sagt gårr veldig bra tross alt. Jeg håper bare vi klarer å løse dette på egen hånd.

[Anonym bruker]

jeg fikk vondt når jeg leste det, jeg var et barn som aldri brøt en regel i hele min oppvekst men på undomskolen hadde jeg en slik lærer , hun likte meg ikke så jeg fikk skylda for ting som andre elever gjorde selv om jeg faktisk ikke en gang hadde gjort noe galt.

Det er slitsomt å ha det slik.

Og enda værre når barnet er mindre og ikke kan ordlegge seg slik at det får fram sin side av historiene på en god måte.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jo, vi har snakket om dette tidligere med læreren (på konferansetimen) med at han kanskje kjeder seg litt i timene og dermed blir litt urolig. Det er jo noe jeg kan skjønne, men ikke at det er ok likevel. Det jeg finner totalt uakseptabelt er jo denne mangelen på respekt og det å svare frekt, det er ikke greit uansett hvor mye han kjeder seg! Får håpe han modnes litt over sommeren og at vi klarer å få han til å forstå at det er viktig å oppføre seg...

[Anonym bruker]

Så bra! Ja, for det er enkelte lærere som er helt ramme på det der, de sender inn meldinger i hytt og vær, meldinger som ikke hører hjemme i bv men som man skulle prøvd å løse med foreldrene og barnet, hjelper ikke det er ppt rette instansen for å søke hjelp.

[Anonym bruker]

Ja, det er helt forferdelig, særlig siden ungen vår er en person som har en godt utviklet rettferdighetssans, hjelper til og genuint bryr seg om absolutt alle rundt seg. Men h*n er utadvendt og ikke en sånn typisk sjenert unge som mange forventer av slike små, de aller fleste liker ungen nettopp pga dette, men det virker som om denne læreren nærmest lar seg provosere av det.

 

Det er som om alle ungene skal passe i en kakeform skolen har bestemt seg for de skal passe inn i og når noen ikke passer der så skal de tvinges inn i formen - koste hva det koste vil nærmest. Det har vært et par veldig tunge år - barnet trives godt på skolen så barnet er skånet for alt, men som forelder er det veldig viktig å føle tillitt til lærere og skole da ungene er der så mye. Det er fryktelig mange foreldre som har opplevd lignende på akkurat denne skolen så jeg tror at om ikke lenge vil det skje noe - men det er likevel for sent for vårt barn, desverre.

[Anonym bruker]

Nettopp dette er noe jeg har tatt opp med lærerne flere ganger, BV har også tatt det opp med lærerne til og med. Barnet vårt er langt foran faglig og kjeder seg mye i timene, de er blitt pålagt å gi ungen litt mer utfordrende oppgaver men lærer gir bare blaffen og mener ungen må lære seg å konsentrere seg selv om ting er kjedelig. Så da må barnet sitte å skrive A A A a a a side opp og side ned selv om h*n lærte slikt no da h*n var 4.