må hans barn være med HVERT år på ferie?

[Anonym bruker]

Du valgte en mann med tre barn fra før, og må selv ta konsekvensene av det. Skal du og mannen på ferie med barn, syntes jeg dere skal ta med alle. Men det du kan gjøre er å dra med deres felles barn alene, evt sammen med ei venninne og hennes barn..

[Anonym bruker]

Jo, man ønsker selvsagt å ha med alle barn.

Men det går an å reise uten bonusbarn av og til. Det var vel ikke snakk om annethvert år? Og så kan man jo dele opp ferien. En liten sydentur for kun paret og fellesbarn og en annen tur for storfamilien...

Feks camping, noe som er koselig for barna og ganske slitsomt for spesielt mor som har akkurat samme oppgaver som hjemme; matlaging, oppvask, klesvask osv osv...

 

Skjønner godt HI har lyst på en rolig ferie med mann og egne barn!

[Anonym bruker]

For meg er ferie ensbetydende med å være sammen med dem jeg bryr meg mest om, det er derfor en selvfølge at mitt særkullsbarn er en del av planene som legges. Jeg ser helt klart at det er enklere å reise på ferie med mannen og de to fellesbarna våre, særkullsbarnet er eldre og ønsker andre ting. Allikevel er det slik familien vår er - et barn som er eldre enn de andre og da må vi planlegge i forhold til det. Hvis min mann hadde gjort seg vanskelig rundt det og ment at vi måtte reise på ferie uten særkullsbarnet, da hadde min kjærlighet til ham helt klart blitt mindre! Vi sitter ikke og venter på å leve mens barnet er hos sin far, men ferieturene er for hele familien.

[Anonym bruker]

For noe tull... Ja hun valgte en mann med 3 barn fra før!! Men hvorfor MÅ hun ta konsekvensen av det?

Han valgte ei kvinne uten barn fra før og valgte i tillegg å få NOK ett barn, da med denne kvinnen!! Hvilke konsekvenser MÅ han ta?

Hvorfor skal ikke hans siste barn få sydenturer sammen med mamma og pappa bare fordi han har en flokk med barn fra før?

Jeg har selv 2 barn med min eks, disse bor fult hos meg. Min samboer har 2 barn fra før som 50/50 og sammen har vi ett barn. Hvorfor skal ikke jeg og min samboer kunne reise på ferie med KUN vårt fellesbarn? Da er jo de andre barna hos sine andre respektive og driver med noe annet! Skal man virkelig kun sitte hjemme med hendene i fanget uten å kunne finne på noe mens "de andre" barna er hos sine andre respektive?

Sånn at det ikke blir urettferdig?

HALLO! Ellers har dere det bra?

[Anonym bruker]

ja ikke sant.: Men det er visst helt normalt at MOREN selvsagt må få ta med sitt barn på ferie, mens en far bare "trenger" og ta med barnet annethvert år, eller hvert 3. år, eller hoppe over hvert 3. år etc..

 

Kvinner, hadde dere VIRKELIG latt deres eget barn bli utelatt fra en sydentur hvor "Nye barn" fikk bli med? Bare fordi dette allerede har vært på tur med pappa?

 

Jeg mener dette går ikke på hvor mange turer et skilsmissebarn får, men det faktum at BÅDE mor og far ØNSKER og dra på ferietur,- HVERT ÅR, med eget barn. Selv om man ikke er sammen med den andre forelder lenger......Man drar ikke på FLERE turer med de barna hvis mor/far man er sammen med på det aktuelle tidspunkt. Det blir bare feil...HI; du må bare innse at din mann ØNSKER ferie med sine barn hvert år..ALLE sine barn. Og han synes ikke dere fellebarn fortjener sydentur, mens hans tidligere barn "avskrives" med hytte/campingtur...Som KAN blir trivelig, men vi vet jo alle hvordan været er her til lands, eller i nabolandet for den del.........DU må bare innse at hans særkullsbarn betyr minst like mye for ham som deres fellesbarn..Og det må da være et godt tegn. SELV om det "ødelegger" deres mulighter til sydentur.

 

Akkurat det med kjærlighetstur, bare dere voksne,- DEN skjønner jeg, men heller spare den turen og legge dne inn i en sydentur for "den utvidete familien":.alternativt drar dere bare på ferie hvert 2. eller 3.år for å spare opp til sydenturer/langturer disse årene.....VI har bare fellesbarn, men også vi dra bare på ferie hvert 2. eller 3. år..og sparer opp til det...Må da gå an for dere også???

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med skilsmisser og mine, dine og våre barn.

 

MEN

 

Jeg mener at dere selvsagt kan dra på ferie når dere har fri og de andre barna er hos mor! Så lenge det ikke er hovedregelen at dere bare gjør gøyale ting eller reiser bort uten stebarna dine, så syns jeg det må være greit. Iallfall når barnas mor også har råd til å dra på ferie med barna, så mener jeg at av og til (dvs enkelte år) må det gå greit at dere drar på tur når dere ikke har de andre barna. Situasjonen hadde selvsagt sett annerledes ut om stebarna ALDRI reiste på ferie hverken med dere eller med mor.

 

En sydentur er ikke som det engang var. Det er jo like lett om ikke lettere å dra til syden, enn å reise til Sverige.. Hvor skal man liksom sette grensen? Er det OK å dra på storbyferie til København eller London en langhelg det passer men dere ikke har barna, men ikke til Barcelona på strandferie to dagere lenger?

 

At dere reiser på tur uten hans barna noen ganger betyr jo ikke at dere ikke skal være sammen som en familie når dere HAR ferie. Det er jo ikke hvor man er som teller, men hva man gjør med den tiden man har sammen.

 

Jeg hadde ikke syns det var greit om mitt barn ble skilsmissebarn og så skulle man kompensere med dobbelt opp av alt ALLTID.

 

 

[Anonym bruker]

Vi kommer til å reise på ferier både med hele unge flokken og med kun fellesen. dette fordi det er er 9år mellom hans yngste særkullsbarn og fellesen. Noen ferie mål passer alle aldersgrupper, noen passer best de store. Og vi vet de store kommer til å kjede vette av seg på turer hvor vi skal innom plasser som passer minsten sin alders gruppe. Minsten fortjener også alderstilpasset ferie. De 3 ukene de store er her skal jo alt handle om de og demmes ønsker.

[Anonym bruker]

"ja, men vi tilbringer jo 2 mnd i ferien med dem uansett..."

 

Skjønner ikke hva dette har noe å gjøre med saken? Om dere skal ha de absolutt hele ferien er det jo merkelig ikke ta dem med på ferie?

Dere skal vel være sammen med deres felles barn også 2 mnd i ferien? Er det sånn at siden dere må ha dem så mye syns du at dere har gjort deres?`Hva om faren etterhvert må ta over omsorgen?

[Anonym bruker]

Jeg er så glad for at jeg er gode venner med eksen og faren til mitt førstefødte. For her i huset kommer dette aldri til å bli et problem, og vi kan reise på ferie alle sammen. Jeg, samboer, vårt barn, mitt barn, hennes far og hans kjære, hennes barn. Jepp, one big hæppy craaazy family

 

Jeg ser heller ikke at det dreier seg om annenhver gang eller et satt opp mønster for når alle barna skal få være med, men det må jo iallefall gå an å da dra på en sydentur samtidig med at hans barn er i syden med sin andre familie? Dere er jo voksne, dere må jo samarbeide fram den beste løsningen. Men kvinnfolkene klarer kanskje ikke samarbeide - masse sjalusi? Det er noe dritt iallefall.

 

Men at barna skal få være med på alt blir jo feil å tenke. Når de allerede har vært i syden trenger de ikke en tur til og dere kan dra med deres feller barn og så kommer hans barn til dere etterpå f.eks. og tilbringer sommeren der hjemme.

 

 

[Anonym bruker]

synes du skal be han dra på sydentur sammen med deg og deres felles barn, med de argumentene du faktisk har, og dra på en kortere tur sammen med alle barna etter at de har vært i syden. Det er helt urimelig å forvente at alle skal kunne være med hver gang.

 

Hadde selv med meg kun mitt barn til spania i vår, mine bonusbarn var hjemme, og det var forsåvidt pappan også. Vi venter et felles barn i sommer. Jeg har hele tiden sagt at vi ikke vil kunne ta med oss alle barna på store ferier hvert år, men at vi de årene hans barn drar til syden med mamman, kan ta med mitt og vårt barn til syden sammen, hvis det passer seg slik. ellers kan jeg ta de med alene (min familie har hus der).

 

Du og deres felles barn er også viktig, det er ikke snakk om å velge bort barna hans, det er snakk om å ta vare på deres felles barn og deres forhold ...

 

har en relativt lang psykologiutdannelse innenfor samliv og utvikling bak meg... så vet hva jeg snakker om!

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke HI er på bærtur her. Det må faktisk være lov å velge å ikke ha med alle barna på ferie en uke eller to!

 

Som hun sier, så er de jo hos sin far ellers i 2 måneder, og det er mange måter å kose seg sammen på i denne tiden.

 

Så, HI, jeg er helt enig med deg. Synes faktisk ikke du er urimelig i det hele tatt.

[Anonym bruker]

08:56 igjen.

Vi kan godt prioritere kjærestetur uten noen barn eller vi kan f.eks reise til Kristiansand og se Kaptein Sabeltann uten det eldste barnet. Jeg står allikevel på at det som er familieferien skal omfatte hele familien. Det er lett for meg å identifisere at alternativet gjør vondt, særkullsbarnets pappa er alltid hjemme de ukene barnet er hos ham på sommeren og så reiser han på ferie med fellesbarnet i sitt nye ekteskap samt konas særkullsbarn. Isolert sett er dette kanskje ikke en katastrofe, men det er jo en del av et mønster der kona markerer at farens barn ikke er 100% integrert i familien på samme måte som hennes barn. Dermed blir disse feriegreiene en bekreftelse på noe som allerede er vanskelig for barnet...

[Gjest tilda med to små <3]

"Så om du ender opp og få barn med flere så kommer du bare til og ta med barna til den du bor sammen med på tur hvert år, mens de/det andre barna/-et bare blir med annethvert år???"

 

Ja, såklart. Også får barnet feriereiser med sin far annethvert år.

 

Så da fordeler feriene til barnet seg slik over flere år

 

2011 mor-syden far-"hjemme"

2012 mor "hjemme" far syden

2013 mor syden far "hjemme"

 

Skjønner du tegninga? Barnet får en sydentur (eller tilsvarende) i året, og sommerferie sammen med begge foreldrene. I stedet for to sydenturer hvert år ...

 

Såklart skal ikke dere behøve å ha med særkullsbarn hver ferie, men de bør får være med på "hovedferien" deres annethvert år. Og dette er jo noe dere også kan samarbeide med mødrene til særkullsbarna om, dersom det er ønskelig.

 

Det er ikke snakk om at barna er en byrde for noen, og det er heller ikke snakk om at HI ikke ønsker å tilbringe tid med sine bonusbarn. Det er rett og slett snakk om at dersom fellesbarnet skal få like mye turer og opplevelser som særkullsbarna så har de ikke råd til å reise alle sammen hver gang. Og når særkullsbarna uansett får ferieturer hos den andre forelderen ser jeg ikke problemet med at de får være med annethvert år.

[Anonym bruker]

Gadd ikke lese alle svarene, men så samme tendens gå igjen i flere av innleggene.

Folk er så himla redd for at barn fra tidligere skal bli forskjellsbehandlet eller holdt utenfor at de ikke ser at det er det felles barnet som faktisk er den som blir dette.

Selvfølgelig skal farens barn bli med på ferie, men at de skal på ferie med både mor og far hvert eneste år er ingen selvfølge. Det er ingen selvfølge å dra på ferie hvert eneste år engang.

 

Jeg synes det er naturlig at mor og far tar de med seg annethvert år. For det er heller ikke rettferdig at fellesbarnet skal bli den skadelidende som aldri får dra fordi skikkelig ferie blir for dyrt når alle skal være med.

 

Det er sunt for barn å lære at en ikke kan få alt.

[Anonym bruker]

Hos oss gjør vi det slik at barna våre (vi er skilt) får en stor ferie hvert år enten sammen med med eller sammen med far. Så vi kjører greit opplegg med stor-ferie annet hvert år hos meg og annet hvert år hos far.

Det fungerer veldig greit og ingen barn trenger to sydenturer hver sommer.

[Anonym bruker]

Herregud, jeg blir sliten av all argumentasjon om at har særkullsbarnet vært på ferie med andre forelder,- TRENGER det ikke en ferie til...For da får dette barnet to turer, mens fellesbarn bare får en..Argumenter som at skilsmissebarn ikke trenger dobbelt opp av alt, og at foreldre tar de med på turer for å "vinne" barnets gunst..

 

Er det INGEN av dere som skjønner at en forelder kan være like glad i alle sine barn, samme hvem den ANDRE forelder er? at denne forelder gjerne ønsker og ta med ALLE barna på ferietur..At en forelder DRITER i om et barn allerede har vært med mor/far på 3 måneders luksusferie rett og slett fordi denne forelder selv øsnker og ha med dette barnet på SIN ferie og dele SINE opplevelser med dette barnet? At en forelder vil ta med barna på ferie fordi denne LIKER det, og synes det er fint og mener det er en del av rollen som forelder og tilrettelegge ferier slik at han/hun kan være sammen med (alle) barna og ha det trivelig med alle barn uansett alder og hvem som er mor/far og om man bor sammen med mor/far den dag ferien skal taes??

 

Jeg synes samboer til HI virker som en mann som er oppriktig glad i sine barn, og som ikke ønsker og prioritere kjæresteturer forid han heller vil bruke de pengene på ferieturer MED barn (slik prioriterer vi hjemme hos oss også. VI har ikke råd til BEGGE deler, så da velger vi familieferie) Og når han tenker ferie MED barn, så tenker han på alle SINE barn, uavhengig av hvem mor er og hvor mor har tatt de med på ferie før. Ikke for å vinne barnas gunst, men for å dele sin ferieTUR og sine ferieOPPLEVELSER med alle barna sine....Og at han ikke er mer glad i fellesbarn med HI bare fordi han er mer glad i moren til dette barnet enn mødrene ti de andre....Noe som jeg frykter kan ta slutt omHI fortsetter med slike krav..

 

JEG hadde ALDRI dratt på ferie med bare fellesbarn om jeg en dag bytter mann og får nytt barn. De to barn jeg har nå ville jeg SELVSAGT tatt med på alle mine ferieturer. Uavhegig om pappan hadde tatt de med på ferietur først............Jeg kunne ikke skille mellom barna bare fordi de to særkullsbarn allerede har hatt en ferie, jeg har fortsatt like lyst til å ha med DE på MIN tur......Hva er rart med det???

[Anonym bruker]

Når ble det en rettighet at barn reiser på ferie hver sommer?

Synes det må være helt greit for dere å reise 3 sammen uten hans særkullsbarn en og annen gang, da kansje i samme tid som de reiser på ferie med sin mot hvis man greier å få til det. Synes ikke det er mye rettferdig at feks hans ene barn får reise på en ferie, mens de andre kansje reiser på tur to ganger hver eneste sommer bare fordi det må være rettferdig. Kansje far her kan få til et samarbeid med mødrene? Kansje de sitter eller havner i lignende dilemma selv. Må jo være supert at foreldrene kan avtale å ta med barna på lengre ferier annen hvert år feks, så kan den som har hjemme "ferie ukene" reise på tur med den evnetuelt nye familien alene av og til. Jeg ser i hvertfall ikke noe galt i det.

[Anonym bruker]

Men da må du også skjønne at dette gjelder mamman også. At mamman gjerne vil dra på skikkelig ferie med sitt barn. Noe de aldri har råd til siden det blir for dyrt med 4 barn og da bare ender med småferier.

Da burde pappan ha tenkt like langt at han selvfølgelig vil gi alle sine barne en skikkelig ferie innimellom, siden han jo er like glad i alle barna. Så bør da bite i gresset å se forbi sitt behov og se fellesbarnet sitt behov og ønske om å oppleve en sydenferie (akkurat som stesøskenene) innimellom.

 

 

[Anonym bruker]

Så klart barna skal få være med pappaen sin på ferie. Slik jeg forstår det så bor ikke barna fast hos far, så det skulle jammen bare mangle at han tar de med på ferie. Det beste for barna ville vært å få bo med begge foreldrene sine. Men når situasjonen er som den er så kan du vel i det minste unne de en ekstra ferie. At barna får noen ekstra goder når foreldrene går hver til sitt er bare på sin plass.

[Anonym bruker]

Men da må de evt spare opp og dra på ferie alle mann hvert 3. år og bli hjemme de andre 2 årene..Som et eksempel....For dette handler om en mann som er like glad i alle sine barn og ikke vil forskjellsbehandle..Hva mødrene til de andre barna gjør har ikke han noe med..Samme hvor mange ferier de er på med henne, så får de ikke ferietur med ham. Om de ikke har råd til og dra på ferie fordi han har barn frafør er noe hun bare må akseptere.

 

SOm far kan han da ikke gi NÅVÆRENDE fellesbarn dyrere ferie fordi mødrene til de andre barna har de med på ferie? Bare for å gjøre det "rettferdig" ..Det er ikke rettferd, eller verdi på x-antall ferieturere som ligger til grunn her. Det som ligger til grunn er ønske om ferie med alle SINE barn. Om man da må ta til takke med teltur i nærområdet eller har råd luksustur til THailand, så spiller det ingen rolle om målet er og ta med alle barna på tur..... Igjen, ville du som mor latt dine barn nåværende barn bli utelatt om du fikk barn med ny mann? bare for at særkullsbarn har ferietur med pappa, så trenger ikke han/hun ferie med DEG det året..Nei, bruker heller penger på det siste kjærlighetsbarnet med nåværende samboer....

 

Jeg skjønner far sin tankegang, og jeg står på hans side. Hans barn, hans ferie. Da får HI ta med sitt/sine barn på tur alene da, hvis hun mener det er så synd i de fordi de ikke få rlike mange ferieturer som halvsøskenene....

[Anonym bruker]

Nei, barna hans må ikke være med dere på ferie. Hva med deres felles da? SKal aldri han/hun få reise til syden bare fordi dere må reise med hans barn og da har dere ikke råd? Barna reiser jo med sine mødre!!!!!??? Felles vil alltid bare få en ferie og ett sett med gaver, mens hans særkull får dobbelt opp av alt. Nei, reis til syden! Og gjerne bare du og felles. Det hadde i alle fall jeg gjort. Det er viktig at felles ikke kommer helt utenfor bare fordi særkulls ikke må lide noen nød. Og ja, jeg vet at felles er heldig som får bo sammen med de som betyr mest i verden. Men i hverdagen, så er det litt andre verdier som teller.

[malingus]

Disse mine-dine-og våre barn relasjonene er et helvete!

Plutselig skal og må alt väre så forbanna "rettferdig".

Vel helt rettferdig blir det aldri for noen.

 

Det er klart dere kan dra bare dere tre, om dere ikke har råd (eller lyst) å ta med alle. Det er ikke fellesbarnets skyld at pappaen også har andre barn. Det blir jo da de som avgjör om han skal få reise bort på ferie eller ikke.

 

Man må sette seg inn i HI's manns rolle sies det.

Vel, jeg er der. Jeg har selv både eget fra tidligere (altså et bonusbarn i familien), et bonusbarn (hans) og felles.

Og vet du? Jeg kan godt tenke meg å dra på ferie uten mitt förste barn i blandt. Bare väre mor, far og barn iblandt. Vårt felles barn lever faktisk i en kjernefamilie. Bare for at hans halvsösken ikke gjör det, skal ikke han måtte lide. Jeg unner han å få oppleve ting (annet enn hverdag) med bare sin mamma og pappa.

I år skal min samboers barn på ferie, så om det lar seg gjöre, vil jeg gjerne ta en liten reise med bare mine barn, eller bare fellesbarnet. Min datter skal ikke på ferie med sin pappa i år.

 

Og hvis vi gjör det, og hans datter föler seg utelatt, så er det ganske enkelt å forklare et barn saklig hvorfor det ikke er det.

"Du var med mamma. Skal alle vi andre bare sitte her da?"

Trorjeg vet hva svaret hennes blir da. Det er så enkelt å forklare for barn.

[Anonym bruker]

Huff. Det hørtes slitsomt ut om alle alltid skal være med på alt. Vi har alltid én ferie uten bonusbarn og én med, det varierer hvilken av disse som er mest "luksus"

 

Utrolig glad for at mannen ser at investert tid i ny familie ikke er et svik mot de som bare bor her 30%. De lider ingen nød av det, og det er ingen forskjellsbehandling av den grunn.

Husk at når dere er på ny-familie-ferie er de uansett på ferie med mor, så dra av gårde og kos dere med god samvittighet.

 

VI har alltid med reisegaver til bonusbarna og de virker veldig glade for det, ikke skuffet fordi de ikke var med når de likevel var hos mor.

 

 

[Anonym bruker]

kremt.. må du ha med ditt barn på ferie hvert eneste år??? Ja, klart dere må ha en felles ferie med barna!! Om du og mannen og deres felles barn kan alltids dra på en ferie i tillegg.. evt du og samboer på en helt egen kjærlighetsferie i tillegg til det!!

 

Dumme dumme dame..som ikke forstår at han er akkurat like glad i alle sine barn..!!

[Anonym bruker]

Så lenge det ikke blir noen regel at man ALLTID drar på ferie uten særkullsbarn ser jeg virkelig ikke poenget i å lage en sak av det. Min sønn får aldri være med sin far og hans familie på noe som helst (ikke engang dagstur til dyrepark eller badeland), og det merker han. De helgene og feriene han er der er de hjemme, eller på en hytte de har tilgang til. Så leverer de gutten og drar 14 dager til Spania. Det merker tiåringen.

 

På den annen side er han med oss på alle ferier, uansett hvor vi drar. Men merker jo behovet for å "kompensere" siden han aldri er med på noe med far. Motsatt er mine to bonusbarn ofte med mor på ferie og turer, men det hindrer ikke oss fra å ta de med når vi skal noe. Men siden de er med mor og mors familie på ting føler vi oss heller ikke forpliktet til å ha de med på alt vi foretar oss.