Gå til innhold

Sykelig overvektige som går inn for å bli gravid


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg kjenner faktisk ikke eller vet om noen som er sykelig overvektige og prøver å bli gravide, så vet ikke helt hva jeg skal synes om det. Har ikke reflektert særlig over det. Men det er godt mulig de har like lyst på barn som oss andre. Dette med overvekten har de sansynligvis gjort og gjør noe med mange ganger, men ikke fått den hjelpen de trenger. At man er sykelig overvektig betyr nødvendigvis ikke at man ikke gjør noe med det.

det er jo personer som veier så mye som fremdeles er i god fysisk form og blir lett gravide.

 

Er jo ikke noe bedre de som er tynne og ikke sunne en plass...de burde kanskje også få orden på seg selv først....

Annonse

Hvis man har strevd i 40 år for å slanke seg og strevd i 10 år for å få barn, er det ikke så mange år igjen å prøve på.

 

Yngre personer på 130 kilo klarer å ta seg rundt selv, bare tenk på Marit Christensen som veide en god del. Men det er klart man vil få problemer i forhold til overvekten når man blir 50-60 år.

 

På den annen side er det ikke bombesikkert at de tynne som får barn kommer til å forbli tynne resten av livet.

Den eneste jeg kjenner med denne vekta begynte å slanke seg samtidig som hun slutta med prevensjon, hadde planen klar for en sakte vektreduksjon for å øke sjansene samtidig som hun ikke tok noen sjanser med barnet fra hun ble gravid til hun fikk positiv test.

 

To måneder og 4 minuskilo senere var testen positiv, så rare slankekuren ble det ikke. Men hun la ikke på seg mer enn 7 kilo under graviditeten, fødte en klump på 4200 g og gikk ned 25 kilo i løpet av 15 måneder med amming og barnevogntrilling. Det neste året tok hun av 13 kilo til, og har nå bestemt seg for at hun ikke gidder å gå ned mer, hun trives mer enn godt med en BMI på 28, og legen er enig med henne i at hun er supersunn og frisk, og i kjempeform. Hun har kondis til å løpe etter minien hele dagen, og har fortsatt med gåturene selv om vogna forlengst er parkert.

 

Hva som kommer først og sist er nok individuelt. Kjenner flere som begynner graviditeten med normalvekt og er store som fjell når ungen er tre år, og kjører til postkassa for å ikke bli anpusten. Det er ikke mye smartere det...

røykere som prøver å bli gravide (og blir gravide) da? hva synes du om det??

 

jeg synes det er helt forferdelig!!

 

 

synes ikke noe værre om de som er sykelig overvektig..

men det er jo en større risk for at det skal gå galt når man er overvektig, så sånn sett ser jeg poenget ditt.

men tror absolutt ikke det er noe galt i å være overvektig og prøve å få barn.

Å være overvektig kan redusere sjansen for å bli gravid, men utover det ser jeg ingen grunn til å ikke prøve. Hvis man ikke kan få barn før huset, bilen, jobben og mannen er på stell, kan det ta lang tid, og om man deretter skal vente til også utseendet er på sitt beste... da ville det være mange som aldri fikk barn!

 

Det er ingen lovmessighet i at feite gravide er sjuke på grunn av sin overvekt. Jeg har vært tynn gravid, overvektig gravid og normal gravid, og var frisk alle gangene, og fikk friske barn. Da jeg var normalvektig fikk jeg et stooort barn, da jeg var overvektig og da jeg var tynn fikk jeg gjennomsnittlige barn.

 

Alle gangene fødte jeg naturlig, til rett tid, uten sv.skapsforgiftning, sv.skapsdiabetes, ødemer, høyt blodtrykk eller noen verdens ting.

Denne er til HI, skjønner virkelig hvor du vil med spørsmålet men hva noen med litt ekstra på kroppen gjør med det de gjør er helt opp til dem selv. Da jeg første gang ble gravid møtte jeg opp hos legen og skulle først på¨vekta, veide faktisk 10 kilo mer allerede. Og dette var første gang! Jeg gikk opp hele 30 kilo i svangerskapet, etter svagerskapet hadde jeg 16 igjen, og vet du! uansett hva enn f**n jeg gjør så får jeg ikke bort de 16 kiloene! Så jeg håper at denne ungen jeg bærer på nå kan hjelpe meg med den delen. Kansje jeg ikke går så mye opp i vekt men kan ta av meg på nytt 15 kilo! det hadde vært en drøm.

Annonse

Her HI, tror jeg det ikke på noen måte lønner seg å generalisere å si at sykelig overvektige ikke burde få barn. For det første er ikke 120 kg nødvendigvis et tegn på at man er i dårlig form og holder på å dø av overvekt. Og for det andre; man kan virkelig ikke dømme en annen basert på vekt. Et eksempel:

 

Når jeg gikk med min første, for 10 år siden, hadde jeg en venninne. Selv var jeg noe rund i kantene og i godt hold (bmi på rundt 28 på den tiden). Hun var tynn. Og fullstendig innaktiv. Jeg hadde overhodet ingen problemer i svangerskapet, var like aktiv som før, spiste sundt, var rett og slett i kjempeform. Venninna mi derimot var et vrak. Hun hadde levd på potetgull og cola de siste årene, og ikkr rørt seg lengre enn til fjernkontrollen på mange år. Hun sleit virkelig med å komme seg gjennom svangerskapet, og hun sa det selv; hun skulle nok vært litt flinkere til å ta vare på kroppen sin. Siden, da vi fikk barna våre gikk jeg lange turer, fortsatte et sundt kosthold, holdt meg i aktivitet og la på meg 30 kg til. Venninna mi raste ned i vekt og ble om mulig, enda mer innaktiv og slapp. Spiste junkfood om kvelden og tok taxi på jobb (500 meter).

 

I dag er jeg en nygravid dundre (eller sykelig overvektig som du sier) som går på fjellet ettpar ganger i uka (4-6 timer), flere småturer for dag (har hunder), spiser null sukker, lager hjemmelaget middag hver dag og som legen betegner som å være i irriterende god form (kjenner legen så hun kan tillate seg å si slikt). Det eneste som plager meg i forhold til vekten (og som ikke har noe med min evne som mor å gjøre!) er at jeg av og til ikke finner klær som jeg liker, samt at jeg pga en annen diagnose har fått en belastningsskade i den ene ankelen (men denne vil jeg nok fått selv om jeg veide 50 kg).

 

Kom deg opp av sofan, stump røyken, spis grønnsaker og fei for egen dør =)

Gi deg, røykere er ikke fritt vilt-like lite som feite folk er det. Slutt å døm, du sårer folk. Aty man røyker før man blir gravid har da vitterlig ikke noe med saken å gjøre.

 

Ikke døm mennesker før du har gått en mil i deres sko er det noe som heter, forstår du hva det betyr?!

Jeg tror HI prøver å provosere her. Om man er tykk eller tynn spiller vel ingen rolle, heller hvordan du lever livet ditt. Min beste venninne er overvektig, men det sier ikke noe om hennes egenskaper som mamma. Hun er en fantastisk mor for sine barn, aktiv. Ungene er sunne og aktive. Ja, min venninne har hatt sine problemer, faren er ute av bildet og hun er alene om omsorgen. Det eneste som skiller henne fra deg HI, mest sannsynlig, er at hun er en stor dame. Men hun innebærer kvaliteter du skal leite lenge etter!!

 

Jeg syns HI viser greit tegn på at hun er umoden og korttenkt som ikke kan se forbi utseendet til andre mennesker! SKJERPINGS!

Har ei vennine som er sykelig overvektig, hun ble gravid med en gang. Syklusen fungerte helt fint.

 

Hun har fått 2 unger, begge ganger hadde hun så alvorlig svangerskapsforgiftning at de måtte tas altfor tidlig (uke 30 og uke 28!!!, begge veide under 1 kg). Minste har nå CP, mest sannsynlig pga hun var så mye prematur.

 

Vennina mi har aldri klart å gå i det minste litt ned i vekt, vet at mannen var rasende når også unge nr 2 måtte ut, enda tidligere enn nr 1. Han syntes det var ikke noe problem at hun veier for mye, men at det påvirker barnas helse var ikke til å holde ut.

Trist at du er så snever at du har disse holdningene. Veldig, veldig trist.

Jeg har selv vært sykelig overvektig, men jeg var veldig aktiv alikevel. Når bebisen kom gikk jeg masse ute med vogna. Jeg opplevde faktisk at to gammle damer mente barnevernet burde ta ungen fra meg pga. vekten min.

Min lege anbefalte meg faktisk IKKE å slanke meg mens jeg prøvde å bli gravid. Dette fordi det da var enda mindre sjanser for å bli gravid pga. stresset kroppen ble utsatt for. Dette var ikke fastlegen min, men en ekspert på området.

  • 3 uker senere...

jeg er overvektig har vert overvektig hele livet, jeg er 29 år no prøvd i mangen år på bli gravid no håper jeg på å få hjelp, det meste jeg har greid å gå ned er 7 kilo men ble veldig lei av å gå sulten. jeg lever sundt nok røyker ikke spiser mye kjylling og laks , holder meg unna pølser og andre usunde ting ,beveger meg nok . vekten går kun ned hvis jeg går sulten. så det jeg vil frem til siden du skriver (sykelige overvektige som går inn for å bli gravid ) hvorti mener du jeg skal bli mor? skal jeg bruke 10 år til åprøve å gå ned, å kansje risikere at babyen kan ha andre ting pga at da er jeg 39 år, nei problmet er det at alle må oppleve det selv for å fårstå .jeg vet ikke om du er tynn eller hva du er , det eneste jeg vet er at kroppen kan forandre seg med årene tenk hvis du no er sån cirka 50 kilo og 22 år og om 8 år så er du 80 kilo vet du ? hvem vet. pga at jeg ikke fikk barn ble jeg deprimert,som er litt grunnen for at jeg er stor . blir jeg gravid tror jeg at vekten vil gå ned pga da er ønskebarnet på vei som jeg har klare navn til jente eller gutt i mangen år babykler jeg har kjøpt som no ser ut som jeg har vert på fretexs , jeg får puste den dagen jeg blir gravid ...:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...